DENNIE KEPT AWAY FROM HER ALLOTMENT FOR THE
rest of the weekend but went back again on Monday
morning because she needed to get a start on chitting her
potatoes.
Bone Harvest av James Brogden ble utgitt i 2020.
Ensomhet og alderdomEn noe annereldes horror om å bli dement og om ensomhet, noe Dennie Keeling føler på. Hun bor alene med hunden sin etter at hennes mann døde for mange år siden. Hun har en voksen datter som er opptatt med mann og jobb. Tre fremmede er kommet til landsbyen og lager en slags kolonihage i nærområdet hennes.
Hennes naboer merker at det er noe rart med henne da hun kan fremstå som fjern noen ganger, og derfor blir datteren hennes kontaktet for å se innom henne. Dennie føler ikke bare ensomhet, men føler seg noe alene om de nye innbyggerne. Etter at de kom, har hun merket rare ting. Blomster og ting blomstrer lenge før det er vanlig, hun ser skygger om natta, og i skuret hennes oppdager hun en skapning som hun ikke aner hva det er. Men hun føler at ingen vil tro henne hvis hun forteller dette til noen. Vil hun føle seg trygg, eller er det virkelig noe galt med de nye innbyggerne? Er de satanister eller medlem av en slags sekt?
Handlingen strekker seg helt fra første verdensrkig til 2020, og forfatteren veksler tidslinjene på en fin og oversiktelig måte. Denne såkalte sekten, eller hva man egentlig skal kalle det, er mystiske og hemmelighetsfulle. Det er lett å bli nysgjerrig på dem og hva som er deres mål i det hele.
Lite horror
Med tanke på at boka er på nesten fem hundre sider, forventer man noe grufullt og noe grøssende, men følte jeg ikke fikk noe av det. Det kan nesten ikke kalles horror, for det er nesten ingen horrorelementer før de hundre siste sidene i boka. Før den tid er det mye landsbydrama til det kjedsommelige.
Brogden er god på å forklare Dennies tilstand, fornektelsen og tiden som forsvinner. Hun er i klar i det ene øyeblikket, og i andre øyeblikk, er ikke ting like klart for henne. Hun føler seg ofte forvirret og fortvilet over sin egen situasjon, samtidig vil hun ikke innrømme noe eller ha hjelp fra andre. Så det er fint at horror tar for seg viktig tema og ting som er aktuelt. Ting fra virkeligheten.
Men her slet jeg med fortellerstemmen og er nok hovedårsaken til at Bone Harvest ikke helt falt i smak. Jeg har ikke noe i mot stillestående horror, men denne var vel stillestående og hadde i det hele tatt lite utvikling. Det er ikke mye som skjer i de mange sidene, ikke før de hundre siste sidene da det ble både horror og en del action, men da var tålmodigheten nesten over.
Horror med spennende tema som dessverre døde bort i kjedelig språk og gjentakelser.
(Bakpå):
YOU SHALL REAP
WHAT YOU SOW
Struggling with the effects of early-onset dementia, Dennie
Keeling now leads a quiet life. Her husband is dead, her
children are grown, and her best friend, Sarah, was convicted
of murdering her busive husband. After Sarah's tragic death
in prison, Dennie has found solace in her allotment, and all
she wants is to be left to tend it in peace.
Life remains quiet for twelve years, until three strangers
take on a nearby plot and Dennie starts to notice unnatural
things. Shadowy figures prowl at night; plants flower well
before their time. And then arah appears, bringing dire
warnings and vanishing vanishing after daubing symbols on walls
in Dennies own blood. Dennie soon realises that she is face
to face with an acient evil - but with her dementia steadily
growing worse, who is going to believe her?
Originaltittel: Bone Harvest
Norsk tittel: Ingen norsk tittel
Forfatter(e): James Brogden
Sjanger: Horror
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 495
Forlag: Titan Books
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Pocket)
Lest: 21.10. - 19.11. 2022
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 2 Det ble for stillestående og veldig lite utvikling med tanke på at boka var så stor.
Tittel: 3 En av grunnene til at jeg ville lese den for har ikke lest en sånn type horror før.
Omslag: 5 Herlig. Digger både motivet og fargekombinasjonene. Kreativt og sier noe om innholdet samtidig.
Baksidetekst: 3 Usikker på om det er noe for meg, men ble nysgjerrig nok til å prøve.
Skrivemåte: 2 Som sagt, det ble for stillestående og for lite utvikling. Det ble for monotont i lengden og for mye landsbydrama.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt.
Persongalleri: 2 Savnet en del karakterdybde. Man blir godt kjent med hovedkarakteren, men de andre ble noe blasse.
Slutten: 3 En helt grei slutt. Ikke noe minnerikt.
Høydepunkt: Spennende tematikk, noe nytt i sjangeren og annerledes miljø.
Lavpunkt: Tungtrødd, monotont språk og for mye drama enn horror.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar