"Det er like unormalt varmt," sier jeg, "Mamma for-
svant, og nå har Rebekkka forsvunnet."
Vivi ler kort. "Det er bare tilfeldig."
"Jeg tror ikke på tilfeldigheter. Jeg tror alt henger sam-
men. Det du gjør i dag har konsekvenser i morgen."
I slutten av mars begynte jeg å lese første bok i Dødens spill trilogien, boka har samme tittel som trilogien, og i november leste jeg ut Mørkets tjener, som vemodig er siste bok i trilogien.
Avhengighetsskapende lesingFørste bok ble utgitt i 2020 og det var helt tilfeldig jeg sparte på bøkene til den siste boka ble utgitt i år, noe jeg gjorde klokt i, for dette var en fengslende trilogi, og en av de sterkeste ungdomsbøkene jeg har lest på en god stund.
I Mørkets tjener blir man kjent med Martin som har vært gjennom en tung tid. Han har vært innlagt en stund og han husker ikke mye av tiden rett før han ble innlagt. Han blir hentet av moren hans som tar ham med til Hommelvik, der alle bøkene tar plass. Hommelvik er i Trøndelag, og det er morsomt å lese paranormal grøss fra Trøndelag, for det er det ikke mye av.
Han får vite at Rebekka er på rømmen, men at hun godt mulig befinner seg i Hommelvik. Hun gjemmer seg fordi noen mener at hun er skyld i noe, men han tror hun er uskyldig. Han er nødt til å finne henne og renvaske henne, for han kan ikke miste henne, for noe sier ham at de to hører sammen. Han kan i hvert fall ikke leve uten henne. Men det er ikke så lett å komme tilbake til et småsted der man blir betraktet som en "gærning" bare fordi man har vært innlagt. Er Martin nødt til å redde Rebekka ut av knipa helt alene?
Som kjent er jeg ikke akkurat i målgruppa, men jeg leser barnebøker og bøker for ungdom likevel, fordi jeg liker å holde meg oppdatert i hva som blir utgitt for forskjellige målgrupper.
Voksent språk som fenger
I Mørkets tjener er det mer hopping frem og tilbake i tid enn de andre to bøkene, men Elvedal gjør det på en forståelig måte, og hoppingen i tid har en mening med det. Jeg liker bruken av overnaturlige elementer, åndebrett, og de svarte sommerfuglene som dukker opp. Handlingen er en smule forutsigbar for voksne lesere, men det gjør ikke noe. For man blir fryktelig engasjert og man vil vite om man har rett eller ikke. Som i de andre bøkene har Elvedal et tøft og modent språk. Hun skriver modent språk som ungdommer fortjener å lese, for synes ofte i ungdomsbøker at språket blir i overkant barnslig, men det er det ikke i disse bøkene.
Er ikke helt fan av å lese om romanse i hverken ungdomsbøker eller i bøker for voksne, men i ungdomsbøker er det nesten obligatorisk virker det som å skrive litt om romanse og følelser. Skjønner jo hvorfor siden de fleste i den målgruppa synes at det er spennende, men jeg ville ha likt boka bedre uten romansedelen, men heldigvis er det ikke mye av det. Det overdøver ikke resten av konseptet.
Synes kanskje Martin ble en smule slitsom å lese om i lengden da han har mye usikkerhet og andre ting han sliter med, men man skjønner hvorfor han er som han er, men likte best å lese om Rebekka og andre karaktererer.
Er også noe skufffet over avslutningen da det er en type slutt jeg ikke har helt sansen for, men i og med at boka er skrevet for ungdom, skjønner jeg godt hvorfor trilogien sluttet på den måten det gjorde. Det er ingen dårlig slutt, men hadde vel forventet noe "mer". Men for all del, boka har mange andre spennende elementer og synes at alle tre bøkene er gode på hver sin måte. De utfyller hverandre veldig godt.
Vemodig at trilogien er over da jeg brukte bare noen få måneder på å lese den ut. Spennende persongalleri, blandingen av tenåringsproblemer og det overnaturlige, og herlig språk. Men denne verdenener ikke helt over da det skal bli en Tv-serie. Blir skuffet hvis den blir spilt inn i Oslo ...
(Bakpå):
Jeg lukker døra og slenger meg oppå dyna
uten å ta av meg klærne.
Og da eksploderer hodet.
Alle tannkene jeg har kjempa for å holde unna de siste
timene kleber seg sammen til en seig hjernegrøt:
Hvor er Rebekka nå? I skogen? I en gaarasje?
Hvorfor gjemmer hun seg? Hvor syk er hun? Er hun redd?
Hva tenker hun, tenker hun på meg?
Er det sant at hun er glad i meg?
Til slutt er det bare fire ord igjen. Fire spisse ord som vokser
ut fra den kvalmende flammen bak ribbeina
og gir meg indre blødninger:
Dette er min skyld.
Etter fire måneder på ei ungdomspsykiatrisk avdeling, vender Martin tilbake til Hommelvik. Det er mye han ikke husker fra sommerferien. Han har heller ikke fått kontakt med Rebekka. Når han får vite at Rebekka er forsvunnet, og at det går rykter om at hun har drept kusina si, prøver Martin å finne henne. Det blir et kappløp med tiden, for mørke, farlige krefter herjer i bygda.
Hvem bryter portforbudet og knuser soveromsvinduet hans?
Hvem er den mystiske jenta han drømmer så rart om? Og hvorfor
blir han ikke kvitt den kvalmende følelsen i brystet som gjør at
han glemmer så mye?
Dødens spill er en paranormal grøssertrilogi som minner om det
aller beste vi har sett av ungdomsbøker fra USA og England.
Mørkets tjener er tredje bok i serien.
Originaltittel: Mørkets tjener
Forfatter(e): Anne Elvedal
Sjanger: Paranormal grøsser
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 350
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2022
Min utgave: 2022 (Innbundet)
Lest: 12.11. - 21.11. 2022
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Sterkt, verdig avslutning og stadig noe som skjer, fin balanse mellom bverdag og det overnaturlige.
Tittel: 4 Kanskje ikke en original tittel, men den passer godt til denne handlingen og er svært beskrivende.
Omslag: 5 Mystisk og dystert, og passer sammen med de andre to bøkene som har nesten "samme" omslag, bare forskjellige farge og forskjellig dynamikk.
Baksidetekst: 4 Er ikke så glad i smakebiter på selve baksideteksten, men bortsett fra det gir den meg lyst til å få med meg boka, for det virker både trist og mørkt.
Skrivemåte: 5 Modent og tøft språk som alltid, og rett på sak. Det er alltid noe som skjer. Selv om man ikke er fra Hommevik, kjenner man seg litt igjen i småsted/bygd livet.
Favorittkarakter: Rebekka. Hun virker ekte og gjør det hun mener er riktig.
Persongalleri: 4 De fleste er spennende og interessante å bli kjent med og liker også at det er et stort persongalleri.
Slutten: 3 Den svakeste delen av boka da det ikke er min type avslutning, men så er det en ungdomsbok og man har forståelse hvorfor forfatteren valgte nettopp denne slutten.
Høydepunkt: Lettlest, mye driv, stort persongalleri, og morsomt at handlingen skjer i et lite sted i stedet for en storby som Oslo.
Lavpunkt: Ikke helt fornøyd med avslutningen og fortiden var ikke like interessant som nåtiden.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar