Hobbybøker

6. september 2022

Marian Dahle 1: Jeg vet hvor du bor av Unni Lindell - småtam krimsak denne gang


     Det gjorde han. Han så en svak stripe over tretoppene

langt borte. Det oransje skinnet måtte komme fra lysene

langs motorveien. Ingen ville finne ham; han var fanget i

naturen, i mørket. Men hunden ville finne ham.


Man blir ikke kvitt Marian Dahle og hunden hennes Birka med det første.

Tilbake på jobb
For femten år siden, forsvant en seks år gammel jente i Oslo fra en parsellhage. Marian Dahle er sakte, men sikkert tilbake på jobb. Hun jobber med en gammel sak, såkalt cold case om den forsvunnede jenta, men er hun klar for å jobbe med tanke på den psykiske belastningen hun har hatt i det siste? Hunden Birka lever ennå, selv om den begynner å dra på årene, og de to har et tett bånd til hverandre.  

Cato Isaksen er fremdeles med, men mer i bakgrunnen enn til vanlig. Noe som er synd for jeg liker ham litt bedre enn Marian Dahle. Synes Marian virker kald og likegyldig, men det er sikkert fordi som hun sier at hun har lett for å holde guarden oppe. At hun alltid er på vakt, og det er da vanskelig å komme innpå henne som person og bli kjent med henne.

Syntes ikke saken var særlig spennende
Lindell klarer ofte å skrive engasjerende og om saker som interesserer, men her syntes jeg begge deler var noe blekt. Jeg liker cold case generelt, men denne saken fenget dessverre ikke like mye som andre cold case gjør. Dessuten var denne krimboka noen hakk roligere enn mange av hennes andre bøker. Jeg har ikke noe i mot rolig krim hvor man blir godt kjent med karakterene, men denne var vel rolig, nesten stillestående. Men Lindell er fremdeles knallgod når det gjelder beskrivelser. Hun er god til å beskrive strøk og bygninger slik at det er lett å se for seg området, selv om man aldri har vært der.

Hun er også fremdeles god på karakterbeskrivelser. Hun får frem personlighetstrekkene godt og noen er ekstra mystiske, som Marian Dahle. Jeg vet hvor du bor er en god krimbok, men ikke like spennende og engasjerende som hennes tidligere bøker, og håper hun får frem den magien igjen, da man satt helt oppslukt mens man leste. Hun hadde den evnen i de gamle bøkene hennes, og har tro på at hun kan mane frem den samme intensiteten i bøkene sine igjen.


(Bakpå):

 

NÅR NOEN VIL INN I HUSET DITT !

 

Seks år gamle Thona forsvant i en parsellhage i Oslo for femten år

siden. Hun er fortsatt savnet. Politiførstebetjent Marian Dahle har vært

borte på grunn av dårlig psyke og skade, men får nå i oppdrag av Cato 

Isaksen å se på cold case - saken.

    I ly av gjenopptagelsen settes en brutal hevn ut i livet. Menn blir

kidnappet, torturert og forsøkt drept. Ingen skjønner den grusomme

sammenhengen, før det er nesten for sent. Ting er ikke slik de ser

ut. Marian får en farlig fiende. Og en natt er han der, utenfor huset

hennes.

 

Detteer første Marian Dahle - bok.

 

"Unni Lindells karakterer lever, elsker og dreper

med fantastisk presisjon og finesse."

LIZA MARKLUND, forfatter Sverige

 

" ... til tider suverent, nesten genialt."

HANS H. SKEI, professor i litteraturvitenskap

 

"En av få som fortsatt kan lure og overraske meg."

 GUNNAR STAALESEN, forfatter


"En av de mest intense og raffinerte

stemmene i skandinavisk krim."

IL SOLE 24 ORE, Italia


Originaltittel: Jeg vet hvor du bor
Forfatter(e): Unni Lindell
Sjanger:
Krim
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
399
Forlag:
Aschehoug
Utgitt
: 2016
Min utgave:
2018 (Pocket)
Lest:
09. 08. - 11. 08. 2022
Kilde:
Fra min egen boksamling
Plot: 3 Noe langtekkelig, men småinteressant krimsak.
Tittel
: 4 En av grunnene til at jeg ville lese boka. En noe creepy tittel.
Omslag: 3
Veldig klisjéaktig som er blitt tgjort mange ganger før på filmplakater, men man blir likevel nysgjerrig.
Baksidetekst: 4 Kort og enkelt, og heller ikke for avslørende. Man blir nysgjerrig på hvem den mystiske mannen er.
Skrivemåte: 4 Noe tamt til Lindell å være. Ikke like avhengighetsskapende som mange av hennes andre bøker er, denne var mye roligere.
Favorittkarakter: Fremdeles Cato Isaksen. Han virker ekte.
Persongalleri: 3 Liker nok Cato Isaksen bedre enn Marian Dahle og de andre karakterene var litt spennende å lese om.
Slutten: 3
Litt vel mye fantasy for min del, men noen ganger er det greit i en krim.
Høydepunkt: Lindell er fremdeles like produktiv og har ikke kuttet ut Cato helt ennå.
Lavpunkt: Synes at Marian Dahle er noe småkjedelig figur, og saken var ikke like interessant som de andre bøkene hennes bruker å være.
Terningkast: 4

Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2022 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar