Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Shadow Flicker av Gregory Bastianelli, Dronen av Unni Lindell, Lingering av Chris Coppel og Køen av Vladimir Sorokin, er fra egen boksamling
Shadow Flicker av Gregory Bastianelli, Dronen av Unni Lindell, Lingering av Chris Coppel og Køen av Vladimir Sorokin, er fra egen boksamling
Bøker som ble lest i forrige uke:
✔ Dronen - Unni Lindell
✔ Ikke la de døde komme hit - Monika Steinholm og Anneli Furmark
Antall leste sider:
1061 sider
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
🖉 Ingen
Bøker som leses nå:
🕮 Der krepsene synger - Delia Owens
🕮 Shadow Flicker - Gregory Bastianelli
🕮 Aftentid og morgengry - Ken Follett
🕮 Lingering - Chris Coppel
🕮 Køen - Vladimir Sorokin
Planlagte bøker denne uka:
✔ Ikke la de døde komme hit - Monika Steinholm og Anneli Furmark
Antall leste sider:
1061 sider
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
🖉 Ingen
Bøker som leses nå:
🕮 Der krepsene synger - Delia Owens
🕮 Shadow Flicker - Gregory Bastianelli
🕮 Aftentid og morgengry - Ken Follett
🕮 Lingering - Chris Coppel
🕮 Køen - Vladimir Sorokin
Planlagte bøker denne uka:
▢ 300 grader - Pernilla Ericson
▢ Død for deg - Mikeala Bley
▢ Død for deg - Mikeala Bley
Det ble lite innlegg i forrige uke og ingen anmeldelser, men min bærbare pc takket for seg tirsdagskvelden, og så måtte jeg lære et nytt program for å forandre på bildestørrelser jeg bruker i forskjellige innlegg på denne siden, for det forrige programmet ville ikke samarbeide lenger, heller. Så fant et litt enklere program, så forhåpentligvis blir det anmeldelser fremover og månedens bokanbefaling for august som dessverre er svært forsinket. Men håper nå at det ikke blir mer kluss.
Bruker min stasjonære pc foreløpig som jeg foretrekker å bruke, og skaffe meg ny bærbar pc i løpet av høsten, for det er greit å ha en i reserve når noe skjer.
Onsdag leste jeg ferdig Dronen av Unni Lindell. Andre bok i Marian Dahle serien. Gode karakterbeskrivelser og miljøbeskrivelser. Men som i Jeg vet hvor du bor var ikke saken helt det store. Litt creepy med kvinner som blir myrdet i telt, men det ble noe langdrygt, spesielt forholdet mellom Marian og Heine som begynner å bli trøblete. Samtidig opplever hun en personlig sorg midt opp i det hele.
I går leste jeg ut Ikke la de døde komme hit av Monika Steinholm og Anneli Furmark. En blanding av psykologisk thriller med grøsserelementer for unge lesere. Det nærmer seg jo Halloween og da passer det godt med slike bøker. Den er om Cecilia som har hatt en trøblete fortid og på grunn av det tar hun seg en lang kjøretur. Hun vokste opp med en alkoholisert mor som tok med seg forskjellige mannfolk hjem. Så nå har hun lagt ut på en kjøretur på måfå og ender opp ved et gammelt hus som ligger øde til. Hun blir møtt av de som bor der som har lagt merke til henne. I huset bor det to voksne med en sønn og hun blir invitert på kveldsmat. Selv om hun ikke kjenner dem, blir hun invitert til å bo der på ubestemt tid. De er gammeldagse som bare lever av det de selv dyrker og de er svært religiøse. Gjør hun noe som fornærmer dem, får hun straff. Hvor lenge blir hun værende, og vil hun tilvenne seg den gammeldagse livsstilen deres?
Interessant handling, men ikke så veldig grøssende. Fin kombinasjon av tekst og illustrasjoner.
I forrige uke hadde jeg som mål å bli ferdig med Der krepsene synger av Delia Owens og Shadow Flicker av Gregory Bastianelli, men det ble jeg ikke fordi de trengte mer tid enn jeg trodde. Men det gjør ikke noe. At man ligger litt etter leseskjema skjer stadig vekk.
Jeg liker Der krepsene synger av Delia Owens selv om den er en smule treg. Forventer ikke action på hver side, men noen partier er vel langdryge. Den er om Kya som føler at familiemedlemmene forsvinner en etter en. De største søsknene hennes forsvinner først, så moren hennes og så en bror som ikke er mye eldre enn henne, som hun hadde et nært bånd til. Værende blir hun og hans voldelige og alkoliserte far. Ofte er hun alene i flere dager mens faren har en tendens til å komme og gå. Man blir kjent med Kaya fra hun er sju år og må stort sett klare seg selv. Lage mat, finne mat, gjøre forhandlinger og diverse. Ikke spesielt troverdig da hun gjør alt dette før hun er ti år. Men bortsett fra det er er handlingen interessant selv om det ikke har skjedd stort ennå. Dette er en roman man må være litt tålmodig med.
De siste ukene har jeg lest Shadow Flicker av Gregory Bastianelli som ble utgitt i år. Det er horror som også har litt lite handling, men flust av stemning. Den er om Oscar som blir sendt ut til Kidney Island for å gjøre noen undersøkelser. Selskapet som eier vindturbinene ansetter Oscar som jobber i et annet selskap, og vil at han skal snakke med innbyggerne på øya. Det hevdes at mange får forskjellige helseplager på grunn av disse vindturbinene, og han er der for å ta noen notater om det. Det er ikke bare helseplagene som plager dem, men også lyden fra vindturbinene som høres døgnet rundt, og de lange skyggene de lager. Noen ganger gjør det til at de hallisunerer. Eller gjør de det? Samtidig opplever Oscar en del fiendtlighet for det er ikke alle på øya som setter pris på gjester og turister.
Som sagt noe sen handling, men mye steming, og det er gøy å se at horror også tar med alvorlige og aktuelle temaer, for vindturbiner og vindmøller har jo vært et hett tema.
Senere skal jeg begynne å lese Lingering av Chris Coppel. Ukjent bok og forfatter. I likhet med Shadow Flicker ble den også utgitt i sommer. Så venter med handling og mening etter at jeg har gjort meg mer kjent med boka. I denne uka skal jeg lese videre i Aftentid og morgengry av Ken Follett, og alt av handling og mening sparer jeg til anmeldelsen. Det er en bok jeg leser når jeg vil i, og siden den er på over sju hundre sider, har jeg ikke tenkt å nevne den hver uke til den er ferdiglest. Det blir noe masete. Jeg sier heller ikke si noe om Køen av Vladimir Sorokin før anmeldelsen, siden jeg leser den sammen med en annen bokblogger. Dette for å spare en del gjentakelser hver uke.
I forrige uke rakk jeg ikke å begynne på 300 grader av Pernilla Ericson eller Død for deg av Mikaela Bley siden jeg ikke ble ferdig med Der krepsene synger eller Shadow Flicker, men er nesten ferdig med begge, og er sikker på at jeg blir ferdig med begge denne uka.
I denne uka har jeg som mål å bli ferdig med Der krepsene synger og Shadow Flicker, begynne på 300 grader og forhåpentligvis også Død for deg. En fin blanding av mørk litteratur frem til oktober.😈
Onsdag leste jeg ferdig Dronen av Unni Lindell. Andre bok i Marian Dahle serien. Gode karakterbeskrivelser og miljøbeskrivelser. Men som i Jeg vet hvor du bor var ikke saken helt det store. Litt creepy med kvinner som blir myrdet i telt, men det ble noe langdrygt, spesielt forholdet mellom Marian og Heine som begynner å bli trøblete. Samtidig opplever hun en personlig sorg midt opp i det hele.
I går leste jeg ut Ikke la de døde komme hit av Monika Steinholm og Anneli Furmark. En blanding av psykologisk thriller med grøsserelementer for unge lesere. Det nærmer seg jo Halloween og da passer det godt med slike bøker. Den er om Cecilia som har hatt en trøblete fortid og på grunn av det tar hun seg en lang kjøretur. Hun vokste opp med en alkoholisert mor som tok med seg forskjellige mannfolk hjem. Så nå har hun lagt ut på en kjøretur på måfå og ender opp ved et gammelt hus som ligger øde til. Hun blir møtt av de som bor der som har lagt merke til henne. I huset bor det to voksne med en sønn og hun blir invitert på kveldsmat. Selv om hun ikke kjenner dem, blir hun invitert til å bo der på ubestemt tid. De er gammeldagse som bare lever av det de selv dyrker og de er svært religiøse. Gjør hun noe som fornærmer dem, får hun straff. Hvor lenge blir hun værende, og vil hun tilvenne seg den gammeldagse livsstilen deres?
Interessant handling, men ikke så veldig grøssende. Fin kombinasjon av tekst og illustrasjoner.
I forrige uke hadde jeg som mål å bli ferdig med Der krepsene synger av Delia Owens og Shadow Flicker av Gregory Bastianelli, men det ble jeg ikke fordi de trengte mer tid enn jeg trodde. Men det gjør ikke noe. At man ligger litt etter leseskjema skjer stadig vekk.
Jeg liker Der krepsene synger av Delia Owens selv om den er en smule treg. Forventer ikke action på hver side, men noen partier er vel langdryge. Den er om Kya som føler at familiemedlemmene forsvinner en etter en. De største søsknene hennes forsvinner først, så moren hennes og så en bror som ikke er mye eldre enn henne, som hun hadde et nært bånd til. Værende blir hun og hans voldelige og alkoliserte far. Ofte er hun alene i flere dager mens faren har en tendens til å komme og gå. Man blir kjent med Kaya fra hun er sju år og må stort sett klare seg selv. Lage mat, finne mat, gjøre forhandlinger og diverse. Ikke spesielt troverdig da hun gjør alt dette før hun er ti år. Men bortsett fra det er er handlingen interessant selv om det ikke har skjedd stort ennå. Dette er en roman man må være litt tålmodig med.
De siste ukene har jeg lest Shadow Flicker av Gregory Bastianelli som ble utgitt i år. Det er horror som også har litt lite handling, men flust av stemning. Den er om Oscar som blir sendt ut til Kidney Island for å gjøre noen undersøkelser. Selskapet som eier vindturbinene ansetter Oscar som jobber i et annet selskap, og vil at han skal snakke med innbyggerne på øya. Det hevdes at mange får forskjellige helseplager på grunn av disse vindturbinene, og han er der for å ta noen notater om det. Det er ikke bare helseplagene som plager dem, men også lyden fra vindturbinene som høres døgnet rundt, og de lange skyggene de lager. Noen ganger gjør det til at de hallisunerer. Eller gjør de det? Samtidig opplever Oscar en del fiendtlighet for det er ikke alle på øya som setter pris på gjester og turister.
Som sagt noe sen handling, men mye steming, og det er gøy å se at horror også tar med alvorlige og aktuelle temaer, for vindturbiner og vindmøller har jo vært et hett tema.
Senere skal jeg begynne å lese Lingering av Chris Coppel. Ukjent bok og forfatter. I likhet med Shadow Flicker ble den også utgitt i sommer. Så venter med handling og mening etter at jeg har gjort meg mer kjent med boka. I denne uka skal jeg lese videre i Aftentid og morgengry av Ken Follett, og alt av handling og mening sparer jeg til anmeldelsen. Det er en bok jeg leser når jeg vil i, og siden den er på over sju hundre sider, har jeg ikke tenkt å nevne den hver uke til den er ferdiglest. Det blir noe masete. Jeg sier heller ikke si noe om Køen av Vladimir Sorokin før anmeldelsen, siden jeg leser den sammen med en annen bokblogger. Dette for å spare en del gjentakelser hver uke.
I forrige uke rakk jeg ikke å begynne på 300 grader av Pernilla Ericson eller Død for deg av Mikaela Bley siden jeg ikke ble ferdig med Der krepsene synger eller Shadow Flicker, men er nesten ferdig med begge, og er sikker på at jeg blir ferdig med begge denne uka.
I denne uka har jeg som mål å bli ferdig med Der krepsene synger og Shadow Flicker, begynne på 300 grader og forhåpentligvis også Død for deg. En fin blanding av mørk litteratur frem til oktober.😈
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar