Hobbybøker

25. desember 2021

Hjerteknuseren av Anne B. Ragde - rolig mysterieroman

Eksemplar fra Strawberry Publishing, som nå heter Bonnier Norsk Forlag, mot en ærlig anmeldelse

     Livet var for tomt.

    Det var så tomt at det kunne sprengfylles av å være

barnevakt i et fremmed hus på Jarmannsjordet. Livet

hennes var den ørkesløse kantinejoben. Og Ragnar.


Jeg har ikke lest noe av Anne B. Ragde siden 2007, og det er en stund siden. Siden den gang, har hun som mange andre byttet forlag. 

Jeg har ikke lest noe av Ragde på lenge for er ikke så veldig flink til å lese romaner. Det hender seg nå og da, og dette er boka som har gjort meg mer nysgjerrig enn de andre bøkene hun har utgitt i det siste

Arbeidsledighet og hjemmeutfordringer
Dette er en mørk liten bok på under tre hundre sider om familieforhold. Om mor og sønn som har en tendens til å gå hverandre på nervene. Spesielt etter at han drikker så mye at han må fraktes på sykehus for å pumpes. Jonetta drømmer om å være alene. Gjøre litt som hun vil. Hennes sønn Ragnar er tjuefem år og arbeidsledig. Derfor kan det bli litt tett på, også når han blir med på hytta. Sammen har de hunden Boje som nærmer seg tretten år. Ragnar har ikke far lenger siden han døde i en ulykke da Ragnar var seksten år. 

Etter pumpingen og etter et sterk ønske om å være alene, skjønner Jonetta ta hun må stille noen krav til sønnen, men noe oppstår, slik at hun må dra vekk fra hytta i noen dager.

Må ærlig innrømme at jeg aldri før har hørt navnet Jonetta, så det tok litt tid å venne seg til det. Ofte i krimbøker og romaner brukes det noen rare og tunge navn. Det gjør det i denne boka også, men navn er navn. Likte at karakterene var noe sære og familien noe dysfunksjonell. Det er alltid interessant å lese om. Men ble litt lei av nakenhet i boka. Jonetta spradet naken nesten enhver anledning hun var alene. Greit nok det, men det er ingen spenningsfaktor. Likte å lese om sønnens arbeidsledighet i tjueårene, noe dessverre mange opplever og er svært aktuelt.

En mystisk sak dukker opp
Underveis dukker det også opp en annen karakter som forsvinner, som gjør til at politiet vil stille spørsmål både til Jonetta og Ragnar. Om man får oppklaring i saken eller ikke, røper jeg selvsagt ikke, men syntes det var et kjærkomment avbrekk. Jeg leser heller om et mysterie i stedet om en godt voksen kvinne som sprader naken. Ofte forsvinner det jo mennesker i virkeligheten også, og syntes at den saken var relevant i handlingen. Det løftet ting litt opp og det er jo ikke bestanding man får svar på alt i virkeligheten, heller. Jeg vil heller lese en bok der man må spekulere litt i stedet for å få det inn med teskje.

Ingen topp roman, men den var lettlest, underholdende og hverdagslig uten å overdrive. Det som skuffet mest var nok slutten som var vel slapp, og man forventet nok noe mer, men aner ikke hva. Det ble noe lettvint over det. Men likte å lese om det krevende mor og sønn forholdet, hunden og Jonettas forhold til naturen.


(Bakpå):

 

Jonetta lengter etter balanse. Den balansen hun kjenner

når hun svømmer i tjernet, eller når hun åpner for vanntanken

på utedusjen og lar det lunkne vnnet skylle ver seg. Hun

lengter etter freden det er i å sitte med et kryssord, med reise-

radioen dundrende i bakgrunne. Det enkle livet der morgen-

kaffen får ta tiden de vil.


Alt dette har hun på hytta, men hun har Ragnar der også.

En voksen sønn uten jobb, med bunker av uåpnede regninger

på gutterommet hjemme. En voksen sønn som reiser på ferie

med mor og tar det beste soverommet, bestemmer hva de skal

se på tv, svarer med enstavelsesord, dersom han svarer i det

hele tatt, og etterlater seg runkestive T-skjorter og møkkete

sengetøy som mor må ta hånd om.

 

Hvor ble det av gutten hennes, han som kunne si at han elsket

henne uten å ane hva ordet betydde? Hvordan skal Jonetta

klare å nå inn til denne store, fremmede, lukkede mannen som

er sønnen hennes? Og vil hun det?


I løpet av et par ferieuker pipler gammelt agg frem, og spørs-

målet er: Når er det nok? For til slutt er det ikke er annet

igjen mellom Jonetta og Ragnar. enn de avgnagde knoklene

av en familie.


Anne B. Ragde skildrer innsiktsfullt, humoristisk, urovekkende 

og dypt alvorlig forholdet mellom foreldre og barn. Hvor langt

kan man strekke seg før noe uerstattelig brister?


Originaltittel: Hjerteknuseren
Forfatter(e): Anne B. Ragde
Sjanger:
Roman
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
270
Forlag:
Strawberry Publishing/Bonnier Norsk Forlag
Utgitt:
2021
Min utgave:
2021 (Innbundet)
Lest:
20.12. - 23.12. 2021
Kilde:
Anmeldereksemplar
Plot
:
4 Interessant om anstrengt mor og sønn forhold og hvordan ting utvikler seg i en trang setting.
Tittel
: 3 Noe kjedelig tittel, kanskje. Ikke derfor jeg valgte å lese boka.
Omslag: 4
Endelig en cover som sier noe om innholdet i stedet for å bruke typiske elementer. Men ikke helt fan av fargekombinasjonen.
Baksidetekst: 4 En av grunnene til at jeg ble nysgjerrig på boka, og det er lenge siden jeg har lest noe av Ragde.
Skrivemåte: 4 Likte at det meste av handlingen skjedde på få steder, og at forskjellige personer dukker opp underveis, men ble litt lei av å lese om nakenhet for Jonetta likte å være naken så fort hun var alene.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt denne gang.
Persongalleri: 3 Likte at det var få personer på få steder. Det gjorde romanen mer intenst. Likte også at det dukket opp et mysterie.
Slutten: 3
Den vanskeligste delen i alle bøker, men syntes slutten var vel slapp.
Høydepunkt: Lettlest, fengslende og sære tankeganger.
Lavpunkt: Slutten var noe skuffende og ujevn i forhold til resten av handlingen. Litt vel mye nakenhet.
Terningkast: 4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar