Hobbybøker

15. september 2021

Edward Rubikons mysterier 6: Draugens vrede av Aleksander Kirkwood Brown og Andreas Iversen - herlig monsterbok!

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Da vi kommer ut, kan jeg ikke se noen av

dødsseilerne. Rundt oss er bare de tomme,

forfalne husene, og den spøkelsesaktige tåka som

driver rundt.

    "Kanskje de måtte tilbake til havet?" sier Kasper

håpefullt.

    Men så hører vi det igjen. Våte klask og føtter

som sleper seg bortover bakken.


Noen ganger når man er i ferd med å miste leselysten, noe som er vanlig når man leser mye, er det kjekt å ha noen uleste barnebøker i nærheten. Ikke fordi de er lettere å lese eller fordi det er snakk om korte bøker, men noen ganger frister de mer.

Og denne virket å være i min gate, både tittelen og coveret. Jeg har ikke lest noen tidligere bøker fra serien Edward Rubikons mysterier, men har lagt merke til den. Til tross for at det er en serie, kan denne boka fint leses som enkeltstående. Man får bakgrunnshistorier om hovedkarakterene, og regner med at det er ny mysterie i hver bok. Hadde ingen problemer å lese denne som enkeltstående uten at det ble hull i handlingen.

 

Hemmelig skattekammer for monsterjegere
Edward og hans to gode venner, Kasper og Nadira løser mysterier sammen, og de er de eneste som vet om det hemmelige rommet under Edwards hus. Der finnes det forskjellige ting som kan hjelpe dem til å løse mysterier og finne ting de eventuelt kan bruke mot diverse monstre.

Denne gang er det havet som er et stort mysterium. På bare en liten uke har det skjedd mange mystiske båtulykker. Det virker som folk for tiden holder seg unna både havet og brygga, bare for å slippe å være i nærheten av vannet. Under et besøk hos Kaspers besteforeldre, smuglåner de nøkkenlen til båten deres og legger ut på en liten båttur. De håper at de ikke blir tatt på fersken, men de har et mysterie å finne ut av. Men en tykk tåke tvinger dem til et ukjent sted, og nye farer dukker opp. Vil de komme helskinnet tilbake og uten at Kaspers besteforeldre legger merke til at båten deres har vært borte?

Kreativ og godt gjennomført mysteriebok
En intens bok med diverse sagn og folketro, som jeg alltid har vært interessert i. Den er en del spennende partier også for oss voksne, og synes forfatterne bruker en fin balanse mellom humor og grøss. Synes også at boka er veldig gjennomført siden deler av boka består av tekst og illustrasjoner (både med og uten farger), og tegneseriesider. Det gir en fin variasjon.

Dette er en ypperlig bok å lese en regnværsdag i denne årstiden, nå som det nærmer seg Halloween, eller om man er i den alderen når man begynnner å interessere seg for grøssere. Synes også at illustrasjonene er med på å løfte historien med sine detaljer og stemningsfulle uttrykk. Så Kirkwood Brown og Iversen er et godt team!


(Bakpå):

Skremmende og gåtefulle ting skjer på havet

utenfor Grimsrud. Voldsomme stormer dukker

opp på et øyeblikk. Båter senkes på uforklarlig vis.

Og hvor kommer all den tangen fra?

    Edward og vennene hans drar ut på

sjøen for å komme til bunns i mysteriet,

og Edward må møte sin aller største frykt.

Hva er det egentlig som skjuler seg nede i dypet?

 

Edward Rubikon er monsterjeger. Sammen med 

vennene Kasper og Nadira beskytter han småbyen

Grimsrud mot overnaturlige trusler.


Originaltittel: Draugens vrede
Forfatter(e): Aleksander Kirkwood Brown & Andreas Iversen (illustratør)
Sjanger:
Grøss, humor
Målgruppe:
Barn
Antall sider:
136
Forlag:
Cappelen Damm
Utgitt:
2021
Min utgave:
2021 (Hardcover)
Lest
: 13.09. - 15.09. 2021
Kilde:
Anmdelereksemplar
Plot
:
4 Småsjarmerende, morsomt og har noen spennednde øyeblikk også for oss voksne.
Tittel
: 5 Digger slike titler. Det er så dystert.
Omslag: 5
Liker effekten av øynene og coveret har en fin og mystisk stemning.
Baksidetekst: 4 En god grunn til at man får lyst til å lese boka. Noe grøssende og kanskje ekkelt?
Skrivemåte: 4 Det er jo veldig enkelt språk, noe som er meningen, men det er heller ikke for barnslig for målgruppen boka er beregnet for. Det er ikke barnslig eller overdrevent barnslig som noen barnebøker har en tendens til å være av og til. 
Persongalleri: 3 Kanskje noe stereotypiske i mysterieplot generelt, men noen ganger er det helt ok. Man blir godt kjent med dem i den korte lesestunden.
Favorittkarakter: Kasper, som kommer med all slags kunnskap når han prøver å være støttende.
Slutten: 3 Tja, kanskje litt lettvint, men det er lov i en barnebok.
Høydepunkt: Fin kombinasjon av tekst og illustrasjoner. Levende karakterer, fin humor og lett spenning for den rette målgruppa. Også morsomt at boka minnet meg litt om boka: Døde menn går i land.
Lavpunkt: Noe repetiv og noen enkle løsninger her og der, men det gjør ikke noe så lenge det er underholdende.
Terningkast: 5
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar