Samme det, men en slagbjørn, den lusket omkring
i de nettene, og den hadde vandret sydover, langt syd-
over, og en slagbjørn, den går gjerne såret og eldes
rasende.
Rorgen, eller Halvard Borge som han egentlig heter, sitter inne for ørtende gang. Han er en helt vanlig fyr, men så roter det seg til. Noen ganger byr livet på problemer, noe Rorgen er mer eller mindre vant til. Han har blitt på en måte likegyldig til alt, i hvert fall nesten alt.
Han får beskjed av sin advokat, som ser ut til å være trøtt av jobben sin, om å skrive en fri forklaring som muligens skal fremføres senere. Dermed er hele boka skrevet som en slags indre monolog. Han beskriver litt om relasjoner, fortid, yrkesliv, kjærlighetsforhold og sønnen som han har et fjernt forhold til. Denne boka er som en slags veksling mellom indre monolog, fri forklaring og en slags roman til sin egen sønn i håp om at han skal forstå når blir eldre.
Korrektur av et sorgens kapittel er kanskje trist og alvorlig, men den byr også på en hel del morsomheter. Rorgen kan tross alt se humor i det meste fremdeles. Han skriver ting som det er og går ikke rundt grøten. Han har gitt opp forsøket og håpet om at andre skal lytte og forstå ham, og føler at alle sjanser er oppbrukt. Men likevel har han humor og pågangsmot, til tross for alt det vonde han har opplevd.
Tøft og brutalt språk
Riise Hauge skriver godt, mer enn godt. Språket er tøft, brutalt, humoristisk og nakent. Begynnelsen av romanen tar litt tid å sette seg inn i, for er mest vant til å lese bøker med skifting av perspektiv, mens her får man handlingen utført som monolog, men det er lett å finne rytmen i det. Til tider kan teksten bli noe masete, som om den banker inn i skallen på deg, og det er kanskje også meningen? Man blir litt sliten underveis og det er nok det Rorgen vil utrette. At man vil bli sliten, for til tider er han også sliten. Han prøver å smitte over utmattelsen og fortvilelsen han føler på oss som leser? I så fall fungerer det. Fordi stemmen hans er tydelig.
Til tider en slitsom leseopplevelse, men det er også poenget, og en bok som er helt klart verdt å få med seg.
(Bakpå):
Rorgen sitter inne. Varetekt. Det er
ikke første gang, han kjenner veggene,
rutinene, folkene. Likevel er noe
annerledes denne gangen. Dette er
hans fortelling, hans frie forklaring.
Gjennom fengselsfuglen Rorgen gir
Evind Riise Hauge en stemme til de
innsatte og de utstøtte, en stemme
til dem som vanligvis ikke blir hørt,
og i hvert fall ikke trodd. Rorgen
forteller med kløkt, nådeløs selvinn-
sikt og humor, stikker både til høyre
og venstre, river oss alle ned fra pide-
stallen og gjør oss litt klokere.
For alle er uskyldig intill det motsatte
er bevist - eller?Originaltittel: Korrektur av et sorgens kapittel
Forfatter(e): Eivind Riise Hauge
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 218
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2021
Min utgave: 2021 (Innbundet)
Lest: 16.03. - 23.03. 2021
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Forfriskende om en innsatt som har vært i fengsel opptil flere ganger, og følge tankespinneriet hans.
Tittel: 5 Nesten poetisk. Aggressivt og sårbart på en gang.
Omslag: 5 Sterke fargekombinasjoner og kul profil. Beskriver raseri veldig bra.
Skrivemåte: 4 Den tar litt tid å venne seg til i begynnelsen. Ærlig, brutalt, og rått. Også til tider litt masete, noe som også kanskje er meningen.
Persongalleri: 4 Man blir kjent med andre gjennom Rorgen siden boka er skrevet som en slags indre monolog, men han beskriver dem på en artig og kreativ måte.
Favorittkarakter: Rorgen. Man er tross alt på innsiden av ham gjennom hele handlingen og det er ham man blir mest kjent med. Han har sine skavanker, men innimellom virker han som en helt alright fyr.
Slutten: 4 Annerledes og tankefull.
Høydepunkt: Handlingen går i ett kjør og er til tider masete. Men de fleste beskriver kanskje indre monolog som masete. Men kommer også med noen morsomheter.
Lavpunkt: Foretrekker skiftende perspektiv fremfor monolog, som regel, og ikke alle sangversene interesserte meg.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021
Omtalen kjenner noe annerledes enn de jeg er vant til. Men - jeg liker det. Fin bok. Fin omtale.
SvarSlettJeg er ikke Dire Straits fan ... så jeg hoppet bare over de linjene :)
Ikke jeg heller. =) Jeg liker noen av låtene av Dire Straits, men er ikke noen fan. Liker å analysere sangtekster mens man hører på musikk og prøve å finne ut hva som fortelles mellom linjene. Liker å gjøre det med all slags musikk. Men med bruk av sangtekst i bøker, synes jeg det blir på en måte unødvendig. Så brydde meg ikke så mye om den biten. =)
SlettHar gledet meg til denne omtalen, spent på hva du synes. Jammen falt en i smak hos deg også, kjekt å se. Rorgen maste seg inn i mitt hjerte også, og det er ikke tvil om at jeg har sendt ham noen tanker, når jeg går gjennom Bergen sentrum og ser hvordan de holder på, disse løse fuglene (selv om Rorgen ikke er helt der)
SvarSlettHa en riktig fin helg Ina!
Ja, den var slett ikke verst. Digget den svarte humoren hans og han virket alright også. Ikke en roman jeg vanligvis leser, men denne var interessant og fascinerende. Kanskje Rorgen blir din følgesvenn fremover? Det var lett å se ham for seg.
SlettEr det flaut å si at man aldri har vært i Bergen? =)
Tusen takk og i lige måde. =)