Estragons historier 2: Himmelmannen av Gaute Heivoll - en kreativ historie

Reklame: Eksemplar for Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

---

     - Alle ler av meg! fortsatte hun. - Du skulle ha hørt dem! Jeg, Esmeralda, mor til

den største kklonen i Paris. Nei, takke meg til en anstendig, godt betalt jobb. Kelner,

eller kanskje kommunekasserer. Det ville gledet din gamle mor!

    - Men folk snakker om meg, mamma. De snakker om meg over hele Paris!

---

For noen er berømmelse det viktigste ...

Vanskelig mor og sønn forhold
Moren til Sylvian Spott er dypt fortvilet. Hun vet ikke hvordan hverdagen deres skal gå rundt eller hvordan fremtiden hans blir, siden han tjener lite penger som skopusser. Det er knapt penger til nok mat. Spott virker mer opptatt med å drømme enn å se hvordan virkeligheten er. Han drømmer om å bli sett og hørt. Bli berømt. En dag bestiger han Eiffeltårnet på stylter med et stort publikum som vitne. Det gir ham mersmak. Han planlegger å gå fra Paris til Moskva på stylter siden ingen har gjort det før ham. Etter litt planlegging, legger han av sted med en blindpassasjer i sekken, nemlig rotta Estragon. Han lever av å spise mynter og sedler, og håper at Spott vil tjene noe på veien, slik at Estragon får spise litt på veien uten å bli tatt. Moren til Spott er ikke bare bekymret over Sylvians hunger for berømmelse, men også personligheten hans som er alt annet enn bra. Han er hovmodig og kan til tider være frekk. Vil han noen gang forandre seg?

Gaute Heivoll og illustratør John Kenn Mortensen, har utgitt bok to i Estragons historier. En bokserie for barn som er inspirert av de syv dødssyndene. Har sett dokumentarserie om de syv dødssyndene med Kristopher Schau for mange år siden, men første gangen jeg kommer over en bokserie, som er inspirert av de syv dødssyndene. Det er godt å se at unge lesere får mørkt lesestoff også. Selv om de er noe mørke, er de ikke altfor mørke, for bøkene inneholder en god del humor også. 

En gammeldags historie
Selv om dette er bok to i Estragons historier, kan bøkene så langt leses som frittstående. Det er ikke noe problem. Handlingen i denne er ganske fantasifull og gammeldags, spesielt med bruk av stylter som nesten ingen bruker lenger. Liker også at handlingen, selv om det ikke er fra en bestemt tid, føles det noe gammeldags og man blir dratt litt tilbake i tid. Mange av karakterene lever i trange kår og som prøver å gjøre sitt beste.

Heivoll har nok en gang skrevet en fantasifull historie. Men tror kanskje ikke historien hadde vært den samme uten litt drahjelp av Mortensen. Det var mest på grunn av illustrasjonene hans jeg ville lese disse bøkene, ikke på grunn av at de var inspirert av de syv dødssyndene. Illustrasjonene dekker både dobbeltsider, enkeltsider og som små dekorasjoner. De er veldig forseggjorte. Illustrasjonene er lekre og dystre. Nesten på grensen til gotisk. Elsker også de små detaljene. Det gir bøkene mer særpreg. 

En noe dyster, men humoristisk perspektiv fra Estragon.

---

(Bakpå):

- I dag, begynte han. I dag skal dere få se noe ingen før har

sett! Dere er blant de heldige! Dere er blant de få utvalgte!

Jeg, monsieur Sylvian Spott, er her for å virkeliggjøre en drøm.

Ingen har besteget Eiffeltårnet på stylter! Og hvorfor ikke?

Fordi det er en drøm! En drøm! Og drømmer skal man ikke

tro på! Drømmer er latterlige. Men ikke min drøm! Min drøm

skal bli virkelig!

Estragons historier er en serie om de syv dødssyndene

for barn i alle aldre, fortalt og ført i pennen av rotter.

Sagt om Rottefangeren fra Sorø:

"Mesterlig. Den første boka i Gaute Heivolls

nye serie om dødssyndene varsler en ny æra

i norsk barnelitteratur."

                KRISTINE ISAKSEN, VG

---

Originaltittel: Himmelmannen
Forfatter(e): Gaute Heivoll & John Kenn Mortensen (illustratør)
Sjanger: roman
Målgruppe: barn
Antall sider: 75
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Hardcover)
Lest: 24.03. - 26.03. 2021
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 5 Annerledes, stilfullt og mye atmosfære.
Tittel: 4 Ikke akkurat tittelen jeg gikk etter, men en underende tittel, kanskje?
Omslag: 4 Morsomt, bestemt og mystisk.
Skrivemåte: 5 Kreativ historie, rare personligheter og mange vendinger.
Persongalleri: 4 Noen typiske karakterer som blir forutsigbare, men føler ikke det ødelegger selve historien av den grunn.
Favorittkarakter: Estragon. Han er en luring og løsningsorientert.
Slutten: 4 Småhumoristisk og energisk avslutning.
Høydepunkt: Lettlest, mye som skjer, fargerike personligheter og en artig historie. Må også skryte av de fantastiske illustrasjonene. De er på grensen til å være gotisk, svært detaljerte og stemningsfulle.
Lavpunkt: Noe forutsigbart for oss voksne, og smågjentakende.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021

---