Hobbybøker

17. januar 2021

Nattsangeren av Johanna Mo - første bok i en ny, svensk krimserie

Reklame: Forhåndseksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

     Telefonen ringte, og Hanna ergret seg over at hun

ikke hadde slått av lyden. Hun skyndte seg mot bilen

mens hun svarte.

    "Hallo."

    Det eneste som hørtes i den andre enden, var ånde-

drag.

    "Hallo," gjentok Hanna og prøvde å skjule frykten

i stemmen.

    Hun fikk et klikk til svar.


Å jobbe som politietterforsker mens alle vet at hennes far satt inne for drap ...

Vil hun noen gang passe inn?
Hanna Duncker forlater Stockholm etter mange år for hun føler seg ikke helt hjemme der, og vender tilbake til Öland. Noe broren hennes ikke er begeistret for. Deres far var kjent for å ha mishandlet og myrdet en kvinne, og det virker som om Öland husker det ennå. Hanna er politietterforsker, og ønsker ikke å leve i farens skygge resten av livet, men hun forstår hvorfor folk er skeptiske, og at de har sine egne meninger, men hun vil også at folk skal forstå at hun ikke er som ham.

Til tross for både mostand og velkomst, prøver Hanna å være en anonym innbygger og fokusere på jobben sin. Det blir lettere sagt enn gjort, da det viser seg at hun må møte en tidligere venninne. De var sammensveiset i skoletiden, men har sklidd fra hverandre av ulike grunner. Grunnen til at Hanna må oppsøke hene, er for å fortelle henne at hennes femten år gamle sønn er funnet død. Det er begrenset hva hun kan fortelle under etterforskningen på grunn av taushetsplikt, og vil de akseptere hverandre igjen? 

Noen gode temaer og hendelser, men veldig saktegående handling
Nattsangeren er en krimbok som består av mange spennende aspekter, men noe av det ødelegges av gjentakende tanker og følelser om Hannas far. Hanna er en person med samvittighet, og som vil vise hva hun er god for. Det er forståelig at hun ikke vil bli sammenlignet med sin far, men det blir noe gjentakende og slitsomt i lengden. Samtidig blir man kjent med venninnens sønn, og hva han gjorde det siste døgnet han levde. Syntes han var mer spennende å lese om, og hadde likt at hans perspektiv fikk større plass. Han var fascinerende å lese om.

Boka tar opp et aktuelt tema som egentlig ikke kan nevnes siden det er en del av plottet. Et tema som det ikke er blitt skrevet altfor mye om, og det er fint at det får litt mer oppmkersomhet. 

I etterordet skriver Johanna Mo om en hendelse som har påvirket henne, og hun stiller disse spørsmålene i etterkant: Hva får et menneske til å drepe? Hvordan påvirker drapet menneskene rundt? Både dem rundt offeret og dem rundt gjerningsmannen. Det vises godt i Nattsangeren at hun har tenkt mye på disse spørsmålene, og prøver å speile dem i handlingen.

Jeg ville nok ha likt Nattsangeren bedre hvis den hadde mer tempo og enda mer handling. Sier ikke at jeg bare liker bøker med mye action der noe skjer på hver eneste side. Har hendt seg at jeg har likt saktegående bøker også, men dette ble kanskje vel sakte? Det føltes også som boka hadde mest fokkus på familiedrama istedet for drapssaken.


(Bakpå):


HVORDAN ER DET Å LEVE I

SKYGGEN AV DIN FARS FORBRYTELSE?


Når den dyktige politietterforskeren Hanna Dunckers far dør,

vender hun etter 16 år i Stokholm tilbake til barndommens 

Öland. Til tross for alt som skjedde der, tross alle blikk og rykter,

er det i den lille hytta ved havet hun hører hjemme.


15 år gamle Joel blir funnet død og mishandlet ved en

rasteplass. Hanna må etterforske saken selv om Joels mor en

gang var hennes beste venn - en venn Hanna forlot for mange

år siden.


Alle kjenner alle i det lille øysamfunnet.

Alle vet at Hannas far satt i fengsel for drap.

 

Hanna får bruk for all sin styrke og all sin menneskekunnskap

i etterforskningen av Joels tragiske og voldsomme død. At det

koster å grave, både i nåtid og fortid, lar det lukkede samfunnet

henne ikke glemme.

 

"Jeg er helt slått ut av hvpor nær den er. Jeg har aldri tidligere lest

en skjønnlitterær bok som kjennes så virkelig." KALMARPOSTEN

 

Nattsangeren er første bok i Öland-serien


Originaltittel: Nattsångaren
Norsk tittel: Nattsangeren
Forfatter: Johanna Mo
Sjanger:
krim
Målgruppe: voksen
Antall sider:
445
Forlag: Romanus & Selling
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 2020
Min utgave: 2021 (Pocket)
Lest: 24.12. 2020 - 13.01. 2021
Kilde: forhåndseksemplar
Plot: 4 Noe gjentakende og saktegående, spesielt det om faren, selv om det er forståelig. Savnet mer fremdrift.
Omslag: 4 Noe annerledes og fine, mystiske farger.
Baksidetekst: 3 Virker interessant, men kanskje noe typisk krim?
Skrivemåte: 3 Det blir noe langdrygt og uinteressant i lengden.
Favorittkarakter: Joel. Han var spennende å lese om og synd han fikk så lite plass.
Persongalleri: 3 Har lest om lignende karakterer og familiedrama før i krim. Ingen som skiller seg merkverdig ut. 
Slutten: 3 Grei nok. Vil kanskje lese mer om Hanna Duncker videre, men er usikker.
Høydepunkt: Spennende å lese om de unge karakterene og noe av politiyrket. Tar også opp et viktig tema.
Lavpunkt: Litt lite utvikling med tanke på at det er en bok på over fire hundre sider. Savnet litt dybde på noen av karakterene og litt mer action.
Terningkast: 3
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021

6 kommentarer:

  1. Enig med deg Ina, denne var i tregeste laget til krim å være.
    En ny uke har begynt, ønsker deg en fin en :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Den var nok det og kanskje en smule såpeserieaktig også? Trenger ikke tempo hele tiden, men syntes denne ble vel langdryg.
      Tusen takk og i lige måde. =)

      Slett
  2. Lytter deg til Tine og deg og hopper over denne boka. Så mye annet å lese ...
    (eller spille Animal Crossing aom jeg har gjort litt mye i dag)
    Ha en fin dag

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker for tillit. Det betyr mye. =) Å spille Animal Crossing er ikke det dummeste man kan gjøre. Spiller det gjerne i flere timer som kanskje ikke er sunt, og andre spill, men gaming er jo morsomt. =) Tror du vil like Stardew Valley også, litt av samme konseptet.
      Tusen takk og i lige måde. =)

      Slett
    2. Nå har A blitt hekta også ...
      På bloggen min i dag kan du se bilde av karakteren min.

      Jeg skal se nærmere på listen over spill du ga meg. Tar nok tid med A C føler jeg.

      At du og Tine som leser ulikt er enige om at en bok er treig, så stoler jeg på det :)

      Slett
    3. Skal stikke innom. Liker å se hvordan karakterene og øya til andre ser ut for det kommer opp mye forskjellig. Det er fascinerernde.
      Haha. Ikke dumt tenkt. =)

      Slett