Var Gritt som hun pleier?
Hun var forventningsfull, sa Jan Zeeland. Oppspilt.
Finnes det en kjæreste?
De så fort på hverandre.
Ikke som vi vet om.
Eller en ekskjæreste, som kanskje er inne i varmen igjen?
Henrik, sa Zeeland, men han har reist til Belgia for å stu-
dere.
Men det er sommer, sa Sejer, kanskje han er hjemme på
ferie?
Interessant forfatterskap
Karin Fossum er et forfatterskap jeg har hatt et nært forhold til, helt fra videregående. Bortsett fra mye horror, leste jeg også da litt krim ved siden av. Jeg liker måten hun bygger opp en krimsak på og gjør det hele på en hverdagslig måte. For ondskapsfulle ting kan jo skje når man minst venter det. Det er det som jeg liker best med Fossums sine bøker. Alt er svært så hverdagslig.
Sejer står i stampe i sin siste opptreden. En jente som de fleste kjenner til på grunn av hennes skjønnhet, blir funnet død ved en tursti av noen barn. Mange mistenkte dukker opp underveis mens Sejer og hans gode makker Skarre prøver å finne den skyldige, noe som er alt annet enn enkelt. Utviklingen i saken går tregt, og de begynner å bli opprådd. Samtidig følger vi hverdagen til en mann som mistrives i sin egen kropp, for han føler seg for stor og tung. Han føler det er vanskelig å passe inn i sine omgivelser. Vil han finne en måte å akseptere seg selv på, og vil Sejer klare å nøste opp det grusomme drapet?
Ingenting varer
Dette er bok nummer femten og den aller siste om Konrad Sejer. Jeg har ikke lest alle bøkene i serien, men de fleste. De jeg ikke har lest, men som jeg skal lese fra nesten år og utover er; Se deg ikke tilbake!, Drapet på Harriet Krohn, Carmen Zita og døden, og Helvetesilden. Så har ikke så mange igjen. Sejer er en av mine favoritt etterforskere i den norske bokverdenen. Han er menneskelig og han ser andre på som mennesker uansett hva de har gjort. Han prøver å være rettferdig i enhver situasjon, og er streng når det trengs. Liker også båndet mellom ham og Skarre. Skarre som alltid kommer med kvikke kommentarer, som ofte gjør Sejer oppgitt. Bare synd at Skarre fikk en svært liten rolle denne gang i forhold til de andre bøkene.
Var sikker på at dette ikke ville bli en hit for min del denne gang, for de første seksti sidene var innmari trege og tok lang tid å komme seg gjennom, og frem til side hundre var det fremdeles noe seigt over det hele, men så forandret det seg veldig fort, og man ble omtrent avhengig av å lese videre. Det ble en rar overgang med tanke på tempo og interesse. I det jeg var i ferd med å miste interessen for boka, var det noe som gjorde at boka levde sitt eget liv.
Liker at boka er veldig mørk og dyster. Stemningen er nesten til å ta og føle på. Det er neste så man går gjennom sørpe og forventer det verste. Mordsaken i seg selv ble noe forutsgibar, men synes ikke det ødela resten av handlingen. Synes også at Sejer fikk en ærverdig slutt på hans rolle i krimverdenen. Så hverken han eller boka blir glemt med det første, og er lettet over at jeg presset meg gjennom de første hundre sidene. Noen ganger tar det tid før man går overens med en bok.
(Bakpå):
"Hun er på alle måter Skandinavias
absolutte krimdronning."
Politiken
En tenåring bare, i sommerklær. Hun lå i gresset mellom lyng og strå,
som en filledukke noen hadde slengt fra seg. Kledd i trøye og rutete
skjørt. Trusen var trukket ned til anklene, den ene skoen var falt av.
I bakgrunnen skimtet hun trær og noen lave busker.
En enslig mor finner en urovekkende tegning på sønnens rom.
En ung mann og en tenåringsgutt møtes tilfeldig på svaberget
ved det dype vannet i Svartlandsskog.
Dagen etter blir seksten år gamle Gritt Zeeland funnet død i
samme skog.
Det er så mange grunner til at en pen, ung jente kan være i fare.
Overbetjent Sejer får en smertefull sak i hendene, med mange
mulige forklaringer. Gritt Zeeland lot nesten ikke noen slippe
innpå seg, men det var svært mange - både unge og voksne -
som hadde lagt merke til henne.
Bakom synger døden er en dyptborende kriminalroman om det vakre
og det heslige, ømhet og vold, livløgn og vond virkelighet
Originaltittel: Bakom synger døden
Forfatter(e): Karin Fossum
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 380
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Innbundet)
Lest: 10.10. - 20.10. 2020
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Tok litt tid før man kom seg inn i plottet og fant interessen i det, men det var verdt ventetiden. Kryptisk og snikende plot.
Tittel: 5 Nesten poetisk og passer som en slags bakgrunn til plottet. Nesten som om døden puster oss i nakken.
Omslag: 4 Ikke det beste med boka. Litt creepy, men man får ikke mareritt, og omslaget føles mer tilfeldig enn planlagt.
Baksidetekst: 4 Fristende selv om det ikke virker som noe annerledes med baksideteksten eller innholdet.
Skrivemåte: 5 Snikende, noe forutsigbart, men fremdeles snikende, litt uhyggelig og mange interessante vendinger underveis.
Persongalleri: 5 Et av styrkene til Fossum er å beskrive karakterene og gjøre dem levende. Man kommer inn i dybden på de fleste.
Favorittkarakter: Sejer, hvem ellers? Han ser folk uansett hva de har gjort, og prøver å gjøre det beste, selv når ting ser mørkt ut.
Slutten: 5 En av de bedre avslutningene. Ikke fordi det er sjokkerende eller vanvittig eller noe slikt, men hvordan det hele ble rundet av på. Very nice.
Høydepunkt: Veldig til tempo fra midten av boka og ut mot slutten. Man tvinger seg til å lese mer enn det man orker. Liker også Fossums snikende skrivemåte og at alle kan være mistenkt i noe. Liker også hvordan hun klarer å få det mørke til å dukke opp i en vanlig hverdag.
Lavpunkt: Veldig tregt de første seksti sidene, litt seigt til side hundre, og så forandrer tempoet seg heldigvis. Det føles som man leser om det samme de første hundre sidene før ting forandrer seg.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020
Gøy at du ga boken så pass høye score, til tross for den trege starten. Mener å huske den, så jeg er enig med deg. Kommer til å savne han Konrad :)
SvarSlettBle litt overrasket siden starten tok litt tid. Det tok litt tid før det hele kom ordentlig i gang og da var det verdt ventetiden. =)
SlettJeg også. Kommer ikke til å glemme ham. =)
Fin omtale - ser jeg bør prioritere denne hå, har den liggende både i papir og lyd.
SvarSlettTakk. Det er bare å sette i gang. Forvent enn noe treg start, men det er verdt strevet. En av de beste bøkene av Fossum ved siden av Djevelen holder lyset og Den som frykter ulven.=)
Slett