The Institute av Stephen King og Omgitt av psykopater av Thomas Erikson, er fra egen boksamling
Bøker jeg leste i forrige uke:
* Natt - Bernard Minier
* The Institute - Stephen King
Antall leste sider i forrige uke:
Antall leste sider i forrige uke:
463 sider
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Nothing at all, altså, ingen....
Bøker som leses nå:
* Drapet på kommandanten:Bok 2 - Haruki Murakami
* Galgedans - T.H. Håvardsen
* Leonardo da Vinci - Walter Isaacson
Planlagte bøker denne uken:
* Galgedans - T.H. Håvardsen
* Leonardo da Vinci - Walter Isaacson
Planlagte bøker denne uken:
* Drapet på kommandanten:Bok 2 - Haruki Murakami
* Galgedans - T.H. Håvardsen
* Leonardo da Vinci - Walter Isaacson
* Omgitt av psykopater: Slik unngår du å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson
* Galgedans - T.H. Håvardsen
* Leonardo da Vinci - Walter Isaacson
* Omgitt av psykopater: Slik unngår du å bli utnyttet av andre - Thomas Erikson
* Den tause pasienten - Alex Michaelides
Ser det blir en uke med bare mannlige forfattere. Det så jeg ikke før nå, men så foretrekker jeg mannlige forattere, også. Har heller ikke noe i mot kvinnelige forfattere, og leser mye av kvinnelige forfattere også, men kommer bedre overens med mannlige forfatterstemmer av en eller annen grunn. Liker måten de uttrykker seg på i bøker og synes de stort sett er saklige. Hver sin smak, og nok om det.
Natt til onsdag leste jeg ut Natt av Bernar Minier som var en småspennende krim med samarbeid mellom norsk og fransk politi, med seriemorderen Hirtmann i storform. Jeg likte den litt bedre enn Miners forrige bok. Glad jeg ga ham en sjanse til. Han skriver underholdende.
Natt til torsdag begynte jeg å lese Galgedans av T.H. Håvardsen. Jeg liker horror og det har alltid vært min favorittsjanger, selv om det ikke blir sett på som seriøst. Føler meg ikke helt solgt ennå. Det er ikke mitt første møte med ondskapsfullt barn i horrorsjangeren, men synes hun og faren har et spesielt forhold. Han prøver å dekke over for det onde og grusomme tingene hun gjør. Ikke originalt det heller, men får se om handlingen tar seg opp. Det er litt rolig. Det er en stor bok på over fem hundre sider, og synes den er litt stor med tanke på handlingen, men får håpe at ting tar seg opp. Men morsomt med norsk skrekk til en forandring, siden det har vært en del amerikansk horror på meg i det siste.
I går leste jeg utThe Institute av Stephen King, og den begynte jeg på i slutten av februar, tror jeg? Jeg brukte ikke lang tid på den fordi den var kjedelig, men lenge har jeg lest fire bøker samtidig og det anbefales ikke. Da blir noen bøker nedprioritert, i hvert fall for min del og det ødelegger litt av flyten. Så to-tre bøker samtidig er mer enn nok. Også leser jeg tregere på engelsk, men King og horror er generelt best på engelsk. Det var også verdt tiden for King har ikke mistet skrivekraften ennå, selv om han begynner å dra på årene. I april kom han ut med en novellesamling, så godt han ikke skal pensjonere seg med det første. Skriver om handling og mening i anmeldelsen, som uansett skal skrives i en av de nærmeste ukene, så det ikke blir så mye gjentakelser. Å gjenta seg selv er bare kjedelig.
I litt over en uke har jeg lest Drapet på kommandanten: Bok 2 av Haruki Murakami, og han har mye av den samme spenningen som i forrige bok. Murakami minner meg litt om King. Ikke når det gjelder skrivemåte, men at de behersker mange sjangre. King er mest kjent for å skrive horror, men han skriver like godt når det gjelder andre sjangre, og i Drapet på kommandanten av Murakami, er det egentlig roman, men er nesten like spennende som en thriller eller en slags spøkelsesfortelling. Også skriver de utrolig sært da, som jeg har sansen for. Man vet ikke helt hva man får, og aksepterer det.
Drapet på kommandanten: Bok 2 er om portrettmaleren som er navnløs, låner et hus av en tidligere kunstner som er flyttet inn på et hjem. Han som låner huset er trettiseks år og går gjennom en skilsmisseprosess etter å ha vært gift i seks år. Han bruker tiden på å prøve å male, og lytte til klassisk musikk. I forrige bok fant han et maleri som heter nettopp Drapet på kommandanten, og av og til kommer denne kommandanten og besøker maleren. Så sånn sett er boka litt surrealistisk, men også morsom. Hver søndag får han besøk av en trettenåring som heter Marie som han maler, og hun har med tanten sin som også er en verge. Malerens nærmeste nabo er på den andre siden av åsen, og han har en mistanke om at Marie er datteren hans, og håper han kan bruke maleren som et mellomledd. Og en forsvinningssak oppstår. Vil den forsvunnende bli funnet?
Spennende, surrealistisk og morsomt på samme tid. Er ennå ikke sikker på om jeg liker bok en eller bok to best. Får se det litt an.
Jeg leser også noen sider i Leonardo da Vinci av Walter Isaacon, og han er fremdeles fascinerende å lese om. Det blir ikke mange sider av gangen i og med at boka er veldig tung, så tar det stykkevis og delt.
Kommer kanskje til å bli ferdig med boka av Murakami og Håvardsen i løpet av uka, og da blir neste bøkene på leselista: Omgitt av psykopater av Thomas Erikson. Jeg leste Omgitt av idioter i 2018, og syntes den var spennende, sær og underholdende. Tar ikke slike bøker spesielt seriøst, men greit å lese noe annet enn "det vanlige", og lære noe nytt på en annen måte. Få litt underholdning. Også er han jo morsom, så det blir nok ikke tørt lesestoff.
Hvis det blir tid til overs, skal jeg begynne på Den tause pasienten av Alex Michaelides, som jeg grugleder meg til, for har sett den har fått litt forskjellige tilbakemeldinger. Har også lest en del tamme thrillere i det siste, så vi får se om denne er hardere og mørkere.
Ser det blir en uke med bare mannlige forfattere. Det så jeg ikke før nå, men så foretrekker jeg mannlige forattere, også. Har heller ikke noe i mot kvinnelige forfattere, og leser mye av kvinnelige forfattere også, men kommer bedre overens med mannlige forfatterstemmer av en eller annen grunn. Liker måten de uttrykker seg på i bøker og synes de stort sett er saklige. Hver sin smak, og nok om det.
Natt til onsdag leste jeg ut Natt av Bernar Minier som var en småspennende krim med samarbeid mellom norsk og fransk politi, med seriemorderen Hirtmann i storform. Jeg likte den litt bedre enn Miners forrige bok. Glad jeg ga ham en sjanse til. Han skriver underholdende.
Natt til torsdag begynte jeg å lese Galgedans av T.H. Håvardsen. Jeg liker horror og det har alltid vært min favorittsjanger, selv om det ikke blir sett på som seriøst. Føler meg ikke helt solgt ennå. Det er ikke mitt første møte med ondskapsfullt barn i horrorsjangeren, men synes hun og faren har et spesielt forhold. Han prøver å dekke over for det onde og grusomme tingene hun gjør. Ikke originalt det heller, men får se om handlingen tar seg opp. Det er litt rolig. Det er en stor bok på over fem hundre sider, og synes den er litt stor med tanke på handlingen, men får håpe at ting tar seg opp. Men morsomt med norsk skrekk til en forandring, siden det har vært en del amerikansk horror på meg i det siste.
I går leste jeg utThe Institute av Stephen King, og den begynte jeg på i slutten av februar, tror jeg? Jeg brukte ikke lang tid på den fordi den var kjedelig, men lenge har jeg lest fire bøker samtidig og det anbefales ikke. Da blir noen bøker nedprioritert, i hvert fall for min del og det ødelegger litt av flyten. Så to-tre bøker samtidig er mer enn nok. Også leser jeg tregere på engelsk, men King og horror er generelt best på engelsk. Det var også verdt tiden for King har ikke mistet skrivekraften ennå, selv om han begynner å dra på årene. I april kom han ut med en novellesamling, så godt han ikke skal pensjonere seg med det første. Skriver om handling og mening i anmeldelsen, som uansett skal skrives i en av de nærmeste ukene, så det ikke blir så mye gjentakelser. Å gjenta seg selv er bare kjedelig.
I litt over en uke har jeg lest Drapet på kommandanten: Bok 2 av Haruki Murakami, og han har mye av den samme spenningen som i forrige bok. Murakami minner meg litt om King. Ikke når det gjelder skrivemåte, men at de behersker mange sjangre. King er mest kjent for å skrive horror, men han skriver like godt når det gjelder andre sjangre, og i Drapet på kommandanten av Murakami, er det egentlig roman, men er nesten like spennende som en thriller eller en slags spøkelsesfortelling. Også skriver de utrolig sært da, som jeg har sansen for. Man vet ikke helt hva man får, og aksepterer det.
Drapet på kommandanten: Bok 2 er om portrettmaleren som er navnløs, låner et hus av en tidligere kunstner som er flyttet inn på et hjem. Han som låner huset er trettiseks år og går gjennom en skilsmisseprosess etter å ha vært gift i seks år. Han bruker tiden på å prøve å male, og lytte til klassisk musikk. I forrige bok fant han et maleri som heter nettopp Drapet på kommandanten, og av og til kommer denne kommandanten og besøker maleren. Så sånn sett er boka litt surrealistisk, men også morsom. Hver søndag får han besøk av en trettenåring som heter Marie som han maler, og hun har med tanten sin som også er en verge. Malerens nærmeste nabo er på den andre siden av åsen, og han har en mistanke om at Marie er datteren hans, og håper han kan bruke maleren som et mellomledd. Og en forsvinningssak oppstår. Vil den forsvunnende bli funnet?
Spennende, surrealistisk og morsomt på samme tid. Er ennå ikke sikker på om jeg liker bok en eller bok to best. Får se det litt an.
Jeg leser også noen sider i Leonardo da Vinci av Walter Isaacon, og han er fremdeles fascinerende å lese om. Det blir ikke mange sider av gangen i og med at boka er veldig tung, så tar det stykkevis og delt.
Kommer kanskje til å bli ferdig med boka av Murakami og Håvardsen i løpet av uka, og da blir neste bøkene på leselista: Omgitt av psykopater av Thomas Erikson. Jeg leste Omgitt av idioter i 2018, og syntes den var spennende, sær og underholdende. Tar ikke slike bøker spesielt seriøst, men greit å lese noe annet enn "det vanlige", og lære noe nytt på en annen måte. Få litt underholdning. Også er han jo morsom, så det blir nok ikke tørt lesestoff.
Hvis det blir tid til overs, skal jeg begynne på Den tause pasienten av Alex Michaelides, som jeg grugleder meg til, for har sett den har fått litt forskjellige tilbakemeldinger. Har også lest en del tamme thrillere i det siste, så vi får se om denne er hardere og mørkere.
Spent på din omtale av The Institute. Er King fortsatt kongen for deg etter denne boka?
SvarSlettTakk. Det blir nok ikke om altfor lenge. Må bli enig om en skrivedag med hun jeg leste den sammen med, som leste den ut før meg, hihi. Noen må være snegle også. Jeg likte den veldig godt og King er fortsatt King for meg. Selv om han er og blir min favorittforfatter, betyr det ikke at jeg liker og har likt alt han har skrevet. Han har skuffet meg også enkelte ganger, men stort sett, er han et råskinn til å skrive. =)
Slett