Hobbybøker

13. mars 2020

Helgelektyre(325)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
Dø av skam av Mark Billingham, The Institute av Stephen King og Geomorphia av Kerby Rosanes, er fra egen boksamling

5 minutters eventyr - Peter Gotthardt
Dukken - Yrsa Sigurðardóttir
The Institute - Stephen King

Jeg visste at det var fredag den 13. i dag, men likevel kom jeg ikke på at det er helg, så derfor kommer dette innlegget litt "sent" på kvelden. Sånn er det å være fjern noen ganger.

I går leste jeg ut denne:

Dø av skam - Mark Billingham

Denne tok det litt tid å komme seg gjennom da det er en bok på nesten 500 sider, og det var mange karakterer å holde styr på i begynnelsen, men det gikk bedre etter hvert som man ble kjent med dem. Man finner flyten etter hvert. Dette er også min første bok av Mark Billingham.

Boka er om en terapigruppe som møtes hver mandag hjemme hos Tony som er lederen for gruppen. Deltakerne har tidligere vært avhengig av noe, også Tony, og sammen prøver de å komme seg videre uten å få tilbakefall, og snakke om ting som er vanskelig. Det er også en gruppe bestående av både kvinner, og menn, og det er snakk om folk med mange forskjellige personligheter. Går de overens? Stoler de på hverandre nok til å snakke om utfordrende ting? Tony kommer med et forslag å snakke om skam. Vil de gå med på det, og kommer alle til å åpne seg om sin største skam i livet?

Gruppa blir intens og på vakt en dag da en i gruppa blir funnet drept. Hun har heller ikke vært meldt savnet. Nicola Tanner, som etterforsker saken, blir nesten sikker på at det er noen fra terapigruppa og er nødt til å snakke med dem. Er hun på villspor? Saken blir mer krevende enn forventet.

Et interessant konsept i grunn med mange spennende og interessante karakterer. I begynnelsen tar det litt tid å vite hvem som er hvem, for det er en del karakterer med i boka som er utenfor terapigruppen også. Men lesingen gikk bedre etter hvert. Man blir også kjent med mennesker som har slitt med noe tungt og som prøver å komme i et bedre spor i livet, så man får medfølelse for dem.  Selv om ikke alle er troverdige å lese om, gjør det ikke noe, for det er spennende likevel. Billingham skriver godt og med innlevelse, men følte at slutten ødela en god del. Man føler det blir litt for "dumt" og kanskje for søkt og enkelt. Man blir ikke helt overbevist. Bortsett fra det, var boka verdt å få med seg.

Ikke meningen å skrive så mye om boka allerede, men, men ... Sånn ble det.

Jeg har også lest en god stund i Dukken av Yrsa Sigurðardóttir. Den kjenner jeg at jeg sliter litt med. Ikke for at den er avansert, men handlingen går svært trått, og det er lett å falle av. Man blir ikke så engasjert, dessverre, for synes at handlingen utvikler seg veldig sakte. Det føles nesten ut som om boka kommer aldri helt godt i gang.  Det er veldig mye snakking. Har ikke noe i mot snakking, men her er det veldig mange samtaler.

Huldar er på jakt etter en tenåringsjente som har levd et hardt liv, og som mulig er vitne til flere saker han trenger å nøste opp i. Som liten fant denne jenta en dukke i havet, og etter den tid har mye fælt skjedd i livet hennes. Har det en sammenheng?

Høres jo spennende ut, og ingenting er bedre med litt skrekkelementer, men dette er noe tamt så langt. Det er synd når man ikke blir ordentlig engasjert.

Samme dag som jeg leste utDø av skam, begynte jeg å lese 5 minutters eventyr av Peter Gotthardt. En forenklet eventyrsamling som skal være lett å lese for store og små. Jeg leste mye eventyr før jeg gikk over til mørkere litteratur da jeg var liten, men eventyr kan være temmelig mørkt det også. Det har blant annet inspirert til noen skrekkfilmer. Så langt har jeg lest disse historiene: Fyrtøyet, Hans og Grete, Askepott, Ali Baba og de førti røverne, Tommelise, Katten med støvlene, og neste gang jeg åpner boka skal jeg lese videre i Aladdin. I boka er det også med vakre illustrasjoner av Sussi Bech og Bente Bech. Man bir litt nostalgisk av å lese i en eventyrsamling i stor bokformat med illustrasjoner.

Jeg har også lest videre i Leonardo da Vinci av Walter Isaacson, og hva jeg synes om den sparer jeg til anmeldelsen siden jeg kommer til å bruke noen uker på den, og man slipper mange gjentagelser. The Institute av Stephen King kommer jeg til å nevne mer i mandagsinnlegget, så ikke dette innlegget blir så forferdelig langt.

Trodde jeg ville bli ferdig medDukken i denne uka, men det ser spøkefullt ut. Har større tro på at jeg blir ferdig med 5 minutters eventyr, og da er neste bokSlakt av Espen Skjerven. Så det spørs om jeg begynner med den i denne helga eller tidlig neste uke. Jeg leser ikke hele dagen. Jeg er glad i å lese, men ikke glad i det. Har andre hobbyer også.

I forrige helg kjøpte jeg en ny fargeleggingsbok (som om jeg trenger det ...), og har fargelagt litt i den:


Motivene er fra denne boka:

Geomorphia - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: To Be Alone - Five Finger Death Punch



2 kommentarer:

  1. Og der var det helg igjen, selv om jeg startet i dag allerede siden barnehagen jeg jobber i ble stengt. Vi er enige om Dukken, den var treig. Har (sikkert etter å ha plukket opp tips fra deg) Dø av skam liggende klar til helgen, noterer at jeg må ha med meg penn og papir til jeg kommer inn i det. God helg Ina!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er visst mange som er hjemme i disse tider og det er forståelig.

      Ja, Dukken er veldig treg. Forventer ikke at det skal skje noe hele tiden i en bok, men dette var vel langtekkelig til krim å være. :/

      Så gøy. Er spent på hva du synes til slutt om den, for har sett den har fått litt delte meninger. Men syntes den ikke var så verst og hadde veldig fin flyt. Kjekt med penn og papir. Det brukte ikke jeg, så du kommer nok fortere inn i handlingen enn det jeg gjorde.

      Tusen takk, og det samme til deg, Tine. =)

      Slett