Den usynlige mannen fra Salem av Christoffer Carlsson - ikke noe minneverdig

Det har gått førtiåtte timer siden Rebecca Salomonsson ble funnet død. De kritiske døgnene er i ferd med å renne ut. Gjerningsmannen er i ferd med å bli oppløst, forsvinne. Samtidig mottar jeg en tekstmelding fra det skjulte nummeret:    jeg tror du bør se på nyhetene.

Den usynlige mannen fra Salem er første bok i en ny politi krimserie.

Og i hovedrollen har vi Leo Junker. Han er egentlig politimann, men for tiden er han suspendert. Han bor i etasjen over et herberge, og tilværelsen hans er ganske dyster. Han har gått ned i vekt og har sine indre demoner å slite med som alle andre politimenn i krimsjangeren har ... En natt våkner han av bråk, og det viser seg at det nettopp har skjedd et mord. I samme bygg som han bor i, nærmere bestemt i underetasjen der herberget er, og selv om Leo er suspendert, klarer han ikke å holde seg 100 % unna ...

Dette er nok en bok som har blitt skamløst rost, og boka fikk Svenska Deckarakademins pris i 2013. Hvorfor, det skjønner jeg ikke, for Den usynlige mannen fra Salem kjedet meg. Dette var nok en typisk krim med ulykkelig politimann som sliter med sine indre demoner og som prøver å få livet på rett kjøl. Ikke noe nytt der i gården, og mordsaken var heller ikke noe nytt. For å være helt ærlig strevde boka med å holde på interessen min og derfor var jeg lettet over at boka var på bare 285 sider. Det er ingen tvil om at forfatteren har stor skriveglede, men det er bare så synd at boka ikke bringer noe nytt i krimsjangeren. Hvor mange ganger har jeg ikke lest denne historien før? Deprimerte purk som er suspendert, men som likevel ikke klarer å holde seg unna jobben sin. Det er skrevet tusen ganger før.

Det er ikke meningen å være sur og grinete, men en krimbok skal være spennende, dyster, og vekke nysgjerrigheten på en eller annen måte, men det eneste denne boka innehodlt, var dysterhet. Og dysterhet liker jeg for jeg er en ganske dyster person selv, men hverken karakterene i boka eller handlingen interesserte meg noe særlig. Det føltes som jeg leste boka av ren høflighet og det er ikke gøy. For som kjent avbryter jeg ikke bøker, det har jeg ikke samvittighet til, men aner ikke hvor mye jeg måtte tvinge meg gjennom denne boka for å bli ferdig med den og da er ikke lesing gøy, og synd å oppleve lettelse når man er ferdig med en bok, men det opplevde jeg dessverre med denne.

Istedet for at dette blir et eviglangt sytekor fra min side, velger jeg å skrive en kortere anmeldelse enn det jeg gjør til vanlig. Jeg trenger jo ikke å gjenta meg hvorfor jeg ikke likte boka så velger heller å holde dette kortfattet. Men kort og greit. Boka kjedet meg, det ble for lite handling, handlingen har vært gjentatt mange ganger før i krimsjangeren og karakterene i boka var heller ikke direkte forfriskende å lese om. Så dette blir nok den siste boka om politietterforsker Leo Junker for min del. Beklager ...

Bakpå: Sommeren er over og en ung kvinne blir funnet skutt i et herberge for hjemløse i Stockholm. I etasjen over våkner den suspenderte politimannen Leo Junker av sirenene. Nesten tjue år tidligere, under sin oppvekst i Salem, møter Leo et søskenpar som for alltid vil følge ham. John og Leo blir venner, Leo og Julia blir noe mer. I skyggene skimtes noen som kommer til å forandre alt. Sommeren er over og i utkanten av Stockholm begynner søket etter en gjerningsmann. Hvert steg leder bare lenger inn i en labyrint, en labyrint skapt av noen som ikke kan fanges. Første bok i Leo Junker - serien! Enestående Stockholm noir - sere fra prisvinnende krimforfatter.

Original tittel: Den osynlige mannen från Salem
Norsk tittel: Den usynlige mannen fra Salem
Forfatter(e): Christoffer Carlsson
Sjanger: krim, thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 285
Forlag: Pocketförlaget
Norsk Forlag: Bazar
Utgitt: 2013
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 05.05. - 10.05. 2015
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 2 (Ikke noe nytt der i gården).
Tittel: 3 (Treffende, men vekker ikke nysgjerrigheten nok). 
Omslag: 2 (Mystisk, men fort glemt). 
Baksidetekst: 3 (Tja, ikke helt overbevist, men velger å gi denne boka en sjanse likevel).
Persongalleri: 2 (Det blir for mange stereotypier i en slik bok som vi har lest om mange ganger før fra samme sjanger).
Skrivemåte: 3 (Ingen tvil om at forfatteren har skriveglede, men dette ble for typisk krim for meg. Savner å lese krim og bøker fra andre sjangre som skiller seg ut).
Favorittkarakter: Ingen. Klarte ikke å like Leo Junker helt heller. 
Slutten: 2 (Ikke noe overraskende og ikke vanvittig spennende heller). 
Høydepunkt: Boka er kort og lettlest. 
Lavpunkt: Det blir fort kjedelig for har lest alfor mange lignende bøker før. 
Terningkast: 2 
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015

---