| - Hvor kommer du fra, egentlig? - Oslo. -Ja, det er sjeldne folk å treffe her oppe. Hva driver du med? -Jeg er student. -Hva gjør en student her ute i inkjevetta? - Jeg studerer samisk byggeskikk. - Har de noen byggeskikk? De bor jo i telt. - Gammer. Sjølappene bor i gammer, ikke sant. - Det er jo bare jordhuler. Det er bare en stor skam at folk må bo i sånne hus. Kristian tenkte seg litt om. - De blir nok borte, håper jeg også, men det er derfor jeg tegner dem opp. Som et minne. Til historien. |
Dette er en bok som er veldig vanskelig å forklare/beskrive, men skal gjøre mitt beste uten at det hele blir for rotete. Tre historier involveres i de sju dagene/uken boka dreier seg om. Tidsperioden er 1942 og vi møter Kristian Kolseth. Han er en student fra Oslo som reiser til Finnmark for å tegne og studere samenes byggverk. Han dokumenterer deres byggverk ved å tegne med sitt talent. Men tyskere og andre han møter på veien får en mistanke, om at han kanskje driver på med noe helt annet, og studenten må ofte gjennom strenge kontroller for ikke at andre skal tro han dokumenterer ulovlige ting. I boka møter vi også en fyr fra Narvik som har lett for å lage rot uansett hva han tar seg til. Ingen har troa på ham, ikke en gang hans egen mor fordi ingen av dem er spesielt ressurssterke og hver dag er det ofte en stor usikkerhet om de vil komme til å få nok mat og ting til å klare seg med tanke på at de nesten ikke har noe penger, og fra det tredje perspektivet følger vi et tysk flymannskap.
Jeg har aldri lest noe av Jørgen Gunnerud før selv om det er et kjent forfatternavn. Men har nå fått med meg Sju dager i september og den er vel verdt å få med seg. Det er en stillegående spenningsbok der man blir ordentlig kjent med karakterene som er involverte i de tre forskjellige perspektivene, og man vil gjerne finne ut hva som skjer videre. I det siste halvåret har jeg lest Her lå Tirpitz, og Morfar, Hitler og jeg. Selv om det ikke ble noen favoritter for min del, vekket det en lyst i meg om å lese mer om den tiden og bøker som er forbundet med 2.verdenskrig. Samme om det er fikjson eller ikke. Derfor fikk jeg veldig lyst til å få med meg Sju dager i september også.
Selv om romanen er litt stillegående, gjorde det ikke noe. Man blir som sagt godt kjent med karakterene og nysgjerrigheten vekkes. Man vil vite hva som skjer videre. Men skulle ønske at forfatteren konsentrerte seg om bare en historie istedet for å ta med tre forskjellige for det var ikke alle perspektivene som var like interessante å lese om for min del. Skulle ønske han brukte historien om studenten Kristian Kolseth som bare en historie i boka for jeg syns det var mest interessant å lese om ham enn alt det andre. De tre historiene flettes inn i hverandre, men forfatteren gjør det på en ordentlig og oversiktelig måte. Man mister ikke tråden og jeg fikk heller ikke følelsen av å rote meg bort. Men som sagt, det var bare ikke alles perspektiver som interesserte meg like mye.
Sju dager i september havnet ikke på favorittlista, men det er en bok som er kjekt å få med seg enten man er interessert i 2.verdenskrig eller ikke. I den boka er det en type spenning for alle. Selv om jeg ikke likte alle de tre perspektivene, var en av dem særdeles spennende og det var alltid et driv i boka som gjorde lesingen flytende. Selv om slutten ikke var av all forventning (det skal jo mye til i en bok) så var dette en fin og realistisk bok å få med seg. Man blir knyttet til karakterene enten man vil det eller ikke.
| Bakpå:
Sju dager i september følger tre historier som forenes i
en fjordbotn i Vest-Finnmark. Et tysk flymannskap går på vingene i
Frankrike på vei til Finnmark for å delta i angrepet på
Murmansk-konvoien pq 18. Den andre historien skildrer Gustav Henriksen,
fisker og krigshelt fra Narvik, hans familie og samfunnet som omgir ham.
Den tredje personen som forviller seg inn i fortellingen er Kristian
Kolseth, en etnografistudent fra Oslo, som er på feltarbeid for å
studere byggeskikken til sjøsamene i Finnmark.
Sju dager i september er intenst spennende og utfallet er
usikkert til siste side. Romanen utgjør en sterk fortelling om krigens
innvirkning på dagligliv og sosiale forhold og tar leseren med til en
krigsskueplass som har fått liten oppmerksomhet i norsk krigshistorie.
|
Forfatter(e): Jørgen Gunnerud
Sjanger: roman, 2. verdenskrig
Målgruppe: voksen
Antall sider: 307
Forlag: Kolon
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 06.03. 12.03. 2015
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 4 (Spennende og har et godt driv).
Tittel: 3 (Ikke særlig originalt eller interessant. Grei nok tittel).
Omslag: 5 (Gammeldags og stilig).
Baksidetekst: 4 (Blir jo litt nysgjerrig og får lyst til å lese boka).
Skrivemåte: 4 (Litt tørt i enkelte partier og det var ikke alle perspektiver som fenget like mye, men hele tiden var det et driv som ga leseren lyst til å lese videre. Nøktern fortellermåte).
Favorittkarakter: Kristian Kolseth. Var mest nysgjerrig på han og det han foretok seg.
Slutten: 3 (Ikke all verdens, men grei nok).
Høydepunkt: Oversiktelig skrevet og det er alltid interessant å lese bøker forbundet med 2. verdenskrig.
Lavpunkt: Som sagt, litt tørt i enkelte partier og ikke alt var like interessant. Men realistisk og fint skrevet var det likevel.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar