| Men ingenting er for seint! Det er mogleg å få livet på rett kjøl. Her er faktisk ikkje snakk om permanente, uopprettelege skadar. Ein kan opparbeide seg betre sjølvdisiplin att. Det er ein tung veg å gå, men alternativet er mykje verre. Og så er spørsmålet: Korleis? Det er tid for hjelp til sjølvhjelp. |
Disiplin, alle har vi vel et forhold til disiplin. Noe vi kunne ha vært bedre på. Det jeg ikke har disiplin i er at jeg er veldig flink til å utsette ting jeg ikke vil gjøre så lenge som mulig og når jeg først gjør det så utsetter jeg det til siste liten. Sånn var jeg ekstrem til da jeg var elev og student. Ventet til å studere til prøver til kvelden før prøven/eksamenen skulle tas og det samme gjaldt det når jeg skulle skrive oppgaver som skulle leveres inn. Da satt jeg oppe hele natta og skrev før dagen det skulle leveres inn. Så sånn sett savner jeg ikke å være hverken elev og heller ikke å være student. Nå bare utsetter jeg generelle ting jeg ikke vil gjøre så lenge som mulig. Men jeg antar at alle har noe vi gjerne skulle ha forandret på. Få en sterkere viljestyrke på et eller annet område ...
Men hvordan få bedre selvdisiplin/selvkontroll? Det tar boka seg for med stor sarkasme, og sarkasme er en form for humor som jeg liker. Desto mørkere sarkasmen er, desto bedre og denne selvhjelpsboka er full av sarkasme, som også er meningen, men likevel syntes jeg ikke boka var morsom ... på noen som helst måte. Mange beskriver denne boka som hylende morsom, men jeg trakk ikke på smilebåndet engang mens jeg leste. Syns egentlig både innholdet og humoren var slitsom lesing. Jeg tror kanskje ikke jeg liker humorbøker generelt.
Agnes Ravatn skriver godt, det er ikke det og noen av poengene hennes er gode, men jeg er vel ikke like desperat til å sjekke nettet og sånt som henne og mange andre. Hun skrev denne boka fordi hun var avhengig av å sjekke facebook, nettaviser, e -poster og leke med mobilen. Hun ville gjøre et prosjekt av dette ved å skrive en bok for å se om hun merket noe forskjell på om hun klarte å begrense disse behovene. Men selv har jeg ikke dette problemet. Jeg har prøvd å leve i flere dager uten å sjekke facebook osv uten å savne det og den verste oppfinnelsen av alt er mobilen. Jeg hater virkelig mobiler (det er bare en irriterende sak) og bruker den kun når jeg må. Så jeg kjente meg ikke igjen i problemene hennes og da ble vel boka enda mindre interessant å lese av den grunn. Og jeg er vel ikke fan av selvhjelpsbøker generelt. Har lest noen på grunn av temaer jeg er interessert i, men har ingen overbevisning på at selvhjelpsbøker virker. Leser bare noen av og til på grunn av forskjellig tematikk og av interesse, ikke på grunn av "forandring". Men prøver egentlig å holde meg unna selvhjelpsbøker generelt. Foretrekker å lese noe annet i stedet. Jeg ville bare se om denne humoristiske boka var noe for meg eller ikke som gjør narr av denne sjangeren, så jeg tror hverken humorbøker eller selvhjelpsbøker er noe for meg, haha. Som tidligere nevnt; Ravatn skriver godt, og hun har noen gode poeng her og der, men jeg ble bare ikke fascinert eller underholdt. Det var et stort savn. Jeg ble dessverre ingen tilhenger av boka som mange andre.
Operasjon sjølvdisiplin er en humoristisk bok om hvordan man kan bli en bedre utgave av seg selv, hvor Ravatn beskriver sine egne eksperimenter og noen amerikanske eksperimenter som eksempler. På slutten har hun med 30 tips til å få bedre selvkontroll innenfor forskjellige områder. Boka var ment for å underholde, men dessverre kjedet den meg.
| Bakpå: "Sjå på oss! Klorande på smarttelefonane våre som svoltne rotter, konsentrasjonsevne under frysepunktet, uproduktive som aldri før, plaga med angst og liggesår, snart umyndiggjorde." Dette er sjøvhjelpsboka for deg som ikkje kan fordra sjølvhjelpsbøker, men som likevel innser at du treng hjelp. Stadig fleire av oss strever med utsetjingssyndrom, stress og dårlig samvit, fell for freistingar som torpederer dei langsiktige måla våre, og sjekkar Facebook annakvart minutt. Operasjon sjølvdisiplin er ein praktisk og vitskapleg fundert guide til korleis du kan overvinne distraksjonar, slutte å prokrastinere, etablere gode kosthalds - og treningsvanar og gjenvinne impulskontrollen. |
Forfatter(e): Agnes Ravatn
Sjanger: humor, selvhjelp
Målgruppe: voksen
Antall sider: 108
Forlag: Det norske samlaget
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Pocket)
Lest: 12.02. - 17.02 2015
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 2 (Jeg liker sarkasme, men når man hverken liker humoren eller plotet, blir det bare slitsomt å lese).
Tittel: 4 (Ikke verst tittel på en humorbok).
Omslag: 2 (Vekker ingen nysgjerrighet. Temmelig kjedelig omslag).
Baksidetekst: 2 (Tviler på at det er noe for meg, men hvorfor ikke prøve å lese den likevel)?
Skrivemåte: 2 (Som sagt, selv om jeg elsker sarkasme, så var det likevel ikke min type humor. Det traff ikke meg).
Favorittkarakter: Kan ikke dømmes i en slik bok.
Slutten: 3 (Litt bedre enn resten av innholdet).
Høydepunkt: Boka er heldigvis kort og lettlest.
Lavpunkt: Men syns ikke at boka var så hylende morsom som mange påstår at den er.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Måtte inn og lese hva jeg skrev om denne. Jeg syntes den var morsom, men "Stillstand" var morsommere å lese. Ja, det er som du skriver ikke all humor treffer og den treffer oss forskjellig. Men akkurat nå leser jeg en bok som er spennende: krimromanen Alex. Har lest litt ulikt om den. Jeg er over halvveis og liker den godt. Oppbygging osv kjenner jeg igjen i fra andre krimromaner, men det er et voldsomt driv i den. Ingen kosekrim, men det var jeg forberedt på.
SvarSlettJa, humoren traff dessverre ikke. Jeg elsker sarkasme og er veldig sarkastisk selv, men jeg liker vel nok en mørkere form for sarkasme. Og innholdet i boka var ikke voldsomt interessant så det ble en nedtur:/ Men, men kan ikke like alt, men bra at du og andre syntes den var morsom og ble underholdt:)
SlettJeg har boka Alex i en av ventebunkene (som leses i en kronologisk rekkefølge, skjønner ikke hvorfor, men er bare sånn haha), men den skal selvfølgelig leses. Den må bare vente på tur og den venter kanskje ikke helt forgjeves. Det er en sjeldenhet at krimromaner har et driv. Som regel stopper det opp midtveis før spenningen fortsetter, men det opplevde jeg ikke i Tom Kristensens: Dødspakten. Den hadde et driv hele tiden. Så kanskje boka Alex er noe for meg. Vi får se. Kos deg med den og jeg venter spent på din omtale i mellomtiden:)
Synd denne ikke traff, men alt kan man jo ikke like.. Selv likte jeg denne ganske godt, synes den var morsom og grei med gode tips for den som trenger det. Ha en fin lesehelg:)
SvarSlettVirker som de fleste likte denne bedre enn det jeg gjorde, men som du sier, man kan jo ikke like alt og folk er jo så forskjellige:) Sånn er det bare:) Men bra at du likte og fikk nytte av boka.
SlettGod lesehelg til deg også:)