Hobbybøker

18. oktober 2014

The Coldest Girl in Coldtown av Holly Black - lovende start, men så ble den som alle andre moderne vampyrbøker

Then she had to force herself not to scream.
The tan carpet was stiff and black with stripes of dried blood, spattered like a Jackson Pollock canvas. The walls were streaked with it, handprints smearing the dingy beige surfaces. And the bodies. Dozens of bodies. People she'd seen every day since kindergarten, people whom she'd played tag with and cried over and kissed, were lying at odd angels, their bodies pale and cold, their eyes staring like rows of dolls in a shop window.
Er livet som vampyr fantastisk og mystisk, eller er det bare fint å leve i evig tid? Hva med dere? Kunne dere ha vært vampyr og levd i evig tid om dere fikk sjansen? Selv tror jeg ikke at jeg hadde orket det. Spennende å tenke på hvordan livet ville ha vært som vampyr, men hadde nok ikke orket å leve i evig tid. Da hadde jeg kjedet meg i hjel for lenge siden, haha!

En jente våkner opp av en blackout på fest. Hun våkner opp inne på badet, og når hun kommer ut oppdager hun døde festdeltagere rundt i hele huset. En vampyrbande har brutt seg inn og hatt det morderisk festlig. Hun finner kun to levende igjen, en ekskjæreste og en vampyr som ser ut til å være forlatt av banden. Ekskjæresten hennes er blitt bitt, og for at han skal bli en fullkommen vampyr må han drikke blod. Av mange gode årsaker drar denne trioen til et sted som heter Coldtown. Coldtown er en karantene for de som er blitt bitt og forvandles til vampyr og som allerede er vampyrer. Det finnes fem Coldtowns i USA og det er et sted for å oppbevare vampyrene og de som er i ferd med å bli det. Men for mange er ikke Coldtowns farlig, men heller ekslusivt. Fra Coldtowns skrives det blogger og det filmes hvordan det er der, og i disse karantene er det visst svært luksuriøst. Men spørsmålet er, vil det være et trygt sted for Tana og ekskkjæresten hennes å være?

Dette er en litt annerledes vampyrbok fra moderne vampyrlitteratur. Her er det heldigvis ikke snakk om glitrende vampyrer. (Puster lettet ut). Her er det snakk om farlige og blodtørstige vampyrer, og selv om boka hadde en meget lovende og spennende start, klarte dessverre ikke Holly Black å bevare denne mystiske og herlige atmosfæren. Det blir fort kjedelig underveis og hun havner også under kategorien som mange vampyrforfattere har gjort før henne. Jeg er så lei av at hovedpersonen må forelske seg i en vampyr. Det er så oppbrukt og ødelegger så mye. Vet jo at vampyrer skal være temmelig lidenskapelige og eventyrlystne og samtidig farlige, men det er kjedelig at nesten alle vampyrbøker skal være sånn. Jeg hadde håpet at denne vampyrboka ville ta en dystrere vending, som i begynnelsen av boka, og gjøre det hele litt mer mystisk, men det blir dessverre lite nytt. Og da blir det kjedelig, i alle fall for meg. Boka ble ikke så spesiell likevel til tross for at plottet virket både forfriskende og noe nytt. Men så ble oppskriften som moderne vampyrlitteratur ellers. Det føltes litt kjipt.

Skulle ønske at persongalleriet hadde mer styrke i seg også, at de kunne få mer særegnetrekk og styrker og svakheter. I lengden ble de litt for monotone og sterotypiske. Tana skal være den sterke. Ekskjæresten tror han er så morsom og søt. Og vampyren Tana har møtt er mørk og lun på samme tid. Disse type karakterer i vampyrbøker er så oppbrukte og så typiske at det gjør nesten vondt, bare nesten.

The Coldest Girl in Coldtown hadde mange gode utgangspunkt, men så roter det seg til underveis. Istedet for å følge den lovende og originale begynnelsen velger Holly Black å skrive en standard vampyrbok som vi har lest så mange ganger før. Hadde så stor tro på boka da jeg begynte på den, og ble så skuffa da jeg fortsatte. Skikkelige vampyrelskere vil nok falle for denne boka, men for meg ble innholdet litt for typisk. Jeg savner vampyrbøker med en annen vri. Noe som overrasker og sjokkerer. Det er på tide at noen bryter oppskriften!
Bakpå:

TANA LIVES IN A WORLD WHERE WALLED CITIES CALLED COLDTOWN EXISTS.

In them, quarantined monsters and humans mingle in a decadently bloody mix of predator and prey. It's an eternal party, shown on TV twenty-four hours a day - gorgeus, glamorous, deadly.

The problem is, once you pass through Coldtown's gates, you can never leave ...
Original tittel: The Coldest Girl in Coldtown
Norsk tittel: Ikke utgitt på norsk
Forfatter(e): Holly Black
Sjanger: urban fantasy, vampyr
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 419
Forlag: Indigo 
Norsk Forlag: Ingen norsk utgave
Utgitt: 2013
Min utgave: 2013 (Pocket) 
Lest: 10. 10. - 15.10. 2014 
Kilde: kjøpt
Plot:
5 (Lovende plot og litt annerledes vampyrbok innen moderne vampyrbølgelitteratur).
Tittel:
6 (Digg. Tittelen passer jo ikke bare på boka, men også på meg, haha)!
Omslag:
5 (Endelig en vampyrbok uten ansikt(er) på. Stilig hånd og farger.
Baksidetekst:
5 (Høres ut som en annerledes vampyrbok og vil gjerne gi den en sjanse).
Persongalleri:
3 (Selv om det var lovende plot og bokomslag, ble persongalleriet dermed noe skuffende, dessverre. Det føltes ut som standardpersoner i typiske vampyrbøker).
Skrivemåte:
3 (Det blir litt vel enkelt og savnet mer undertoner og noen hakk mer spenning).
Favorittkarakter:
Slutten: 3 (Det blir for typisk, hverken tankevekkende eller overraskende).
Høydepunkt:
Meget spennende og dyster start, men dessverre forsvant den spennende tonen etter hvert. 
Lavpunkt: Boka ble ikke helt som forventet, og da blir man jo litt skuffet.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014

Boktrailer:


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar