| Nå har vel navnet mitt blitt meningsløst. "Hedvig" betyr ingenting lenger. Kanskje jeg kommer til å glemme det. Hvis ingen kaller meg det igjen. Jeg husker ikke engang om det var mamma eller pappa eller Ludvig som sa det sist. Jeg vet ikke hvem som brukte navnet mitt den siste gangen. Det skulle jeg ønske at jeg husket. |
Hun har mistet resten av familien. Tenåringsjenta Hedvig har mistet sine nærmeste i en forferdelig febersykdom som herjer verden rundt. Det ligger lik overalt. Ikke bare i huset hennes, men også ute i gatene og hvor hun enn ser. Folk er døde og hun er fremdeles i live. Hun er ikke blitt tatt av febersykdommen som har tatt livet av de andre. Betyr det at hun er den eneste overlevende i verden, eller kommer hun til å finne andre som fortsatt er i live? Sjansene er små, men hun kan ikke bli værende hjemme. Hun begir seg ut i håp om å finne et livstegn, men er det for mye å håpe på i en slik situasjon? Og vil hun i det hele tatt overleve på egenhånd med tanke på hennes unge alder?
Svenske Sofia Nordin har skrevet begynnelsen av en dystopisk trilogi, og den dystopiske sjangeren har virkelig vokst de siste årene. Selv har jeg ikke blitt helt fan av sjangeren, selv om jeg prøver. Jeg har lest en del dystopiske bøker de siste årene, som blant annet The Hunger Games som jeg ikke ble noen fan av og andre tilsvarende bøker, men de få bøkene jeg virkelig har likt er den klassiske Fluenes Herre av William Golding og jeg hadde også sansen for Veien av Cormac McCarthy. Og som "alle" vet handler dystopiske bøker om mennesker som blir satt på prøve, må finne overlevelsesinstinktene sine og et eget/nytt samfunn blir dannet.
Har sansen for konseptet i denne sjangeren, men dessverre blir de fleste bøkene i den dystopiske sjangeren litt for tamme. Savner noe mer sjokkerende og noe mer brutalt. Det savnet jeg i denne boka: Ett sekund om gangen. Syns boka blir litt treg og for stillegående til tross for at det er den første boka i en trilogi. Følte heller ikke jeg ble godt nok kjent med hovedpersonen og brydde meg egentlig ikke hva som ville skje med henne eller om hun ville finne noen andre overlevende. Hun hadde for lite personlighet og var ikke interessant nok til å få meg til å bry meg om henne eller omgivelsene hennes. Og elementene som blir brukt i denne boka for denne dystopiske sjangeren, blir litt for standardaktig. Det kommer ingen nye elementer og jeg savnet noe mer originalt. Dette virket bare som nok en overlevelseshistorie vi har lest så mange ganger før og innholdet minte meg også på boka The Road (Veien) for yngre lesere i grunn.
Dette ble en kort bokanmeldelse i forhold til andre bokanmeldelser jeg skriver fordi det er relativt en tynn bok som bare består av 215 sider, og jeg vil jo ikke røpe noe for noen som ikke har lest boka ennå, men som har tenkt å lese den. Vil ikke ødelegge innholdet for andre lesere ved å røpe noe som helst. Så da skriver jeg en kort og tynn bokanmeldelse heller.
Ett sekund om gangen er starten på en svensk dystopisk trilogi om febersykdom som tar livet av folk. Det er et enkelt, men kanskje ikke så originalt konsept, og passer nok for nybegynnere og yngre lesere, som målgruppen boka er basert på enn oss som er eldre og har lest en del av sjangeren fra før, blir vel dette mye av det samme vi har lest tidligere når det gjelder denne sjangen. Lettlest leseopplevelse, men dessverre ikke noe mer enn det.
| Bakpå: NOMINERT TIL Nordisk råds pris for barne - og ungdomslitteratur "Jeg flykter, farer ned trappene til tross for at det ikke er noen som kan jage meg. Det er faktisk ingen. Alle er døde. Mamma er død. Pappa er død. Lillebroren min Ludvig er død. Og sannsynligvis alle andre også." Feberen har drept familien hennes og alle på skolen og i resten av samfunnet. Hedvig forlater alt. Hun må bort. Det ligger lik i gatene, og motorveien er full av bilvrak. Hun er ensom i verden. Eller fins det noen andre der ute? Sofia Nordin ble nominert til Augustpriset i 2009 for Natthimmel og i 2010 for Det händer nu. Ett sekund om gangen er første bok i en planlagt trilogi. |
Norsk tittel: Ett sekund om gangen
Forfatter(e): Sofia Nordin
Sjanger: dystopisk
Målgruppe: barn, ungdom
Antall sider: 215
Forlag: Rabén & Sjögren
Norsk Forlag: Mangschou
Utgitt: 2013
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 05.09. - 07.09. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 2 (Veldig dystopisk aktig. Ble ikke spedd på med noe nytt).
Tittel: 2 (Høres nesten ut som en selvhjelpsbok, og det er han litt negativ virkning).
Omslag: 4 (Stilrent og enkelt).
Baksidetekst: 3 (Høres ikke så veldig originalt ut, men velger å gi boka en sjanse likevel).
Persongalleri: 2 (Litt tynt. Skjønner det består av få personer, men savnet mer personlighet).
Skrivemåte: 2 (Mye av det samme skjer og det tar litt tid før det skjer noe til tross for at dette er en tynn bok).
Favorittkarakter: Fikk egentlig ikke forhold til noen av karakterene og ingen utskilte seg til å bli noen favoritt, dessverre.
Slutten: 3 (Var ikke helt det store og ga meg ikke spesielt mersmak til å lese resten av trilogien. Jeg dør ikke akkurat av spenning).
Høydepunkt: Lettlest og fin bok til nybegynnere for denne sjangeren.
Lavpunkt: Fort glemt og ikke særlig originalt.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014
Så artig å lese omtalen din siden jeg er veldig begeistret for boken. Jeg leser sjelden dystopier og utgangspunktet (baksideteksten) gjorde at jeg var skeptisk da jeg begynte å lese. Syntes allikevel boken var utrolig fin. Likte godt hovedpersonens eksistensielle tanker, og spesielt forholdet hun hadde til den gamle venninnen sin. Jeg anbefaler den gjerne videre, og har sendt boken med min sønn på ungdomsskolen. (spent på hvordan det går...)
SvarSlettHåper du får en fin dag :)
Jeg likte tankene hennes angående hennes tidligere venninne jeg også. At de hadde et godt vennskap selv om forholdet var litt anstrengt, og likevel savner hun henne. Det var noe å kjenne seg igjen i. Men selve det dystopiske konseptet var ikke spesielt nytt, ikke hvis man har lest en del fra sjangeren fra før. Det er ikke min favorittsjanger, men av og til blir man jo nysgjerrig på hva andre liker osv, osv. Liker noen bøker fra sjangeren, men har oppdaget at det skal mye til:)
SlettOg jeg syns det er mer spennende å lese om delte meninger enn å ha de samme meningene angående bøker og mye annet:)
Spent på hvordan boka ble motatt av sønnen din/og ungdomsskolen, og håper å få høre mer om det. Ha en fin dag du også:)
Så greit å vite at jeg ikke trenger å lese denne boken :-) Jeg er ikke sånn overbegeistret for dystopier, så jeg vil hvert fall gjerne lese de beste :-)
SvarSlettJeg leste akkurat Jente 13 av Liz Coley – det var en fin psykologisk thriller om en jente som opplever DID (Dissociative identity disorder – eller flere personligheter om du vil). Den var utrolig bra, så det var greit å hoppe over på en thriller til. Jeg har hørt mye bra om Vinterfolket og foreløpig liker jeg den.
Jeg har forresten en giveaway på bloggen min. Har du meldt deg på? :-) Ha en riktig fin dag, Ina!
Ja, dystopier er er ikke mine favorittbøker heller, men det er vel om å treffe på de "riktige" bøkene. Hater ikke sjangeren fullstendig for jeg falt jo for "Fluenes herre" og "Veien". De var intense og hadde den bråheten som jeg har sansen for. Men anbefaler ikke denne. Den ble for langdryg til tross for at boka var tynn og ga meg heller ikke mersmak til å ha lyst til å lese resten av trilogien.
SlettTakk for boktips angående Jente 13. Den ble jeg nysgjerrig på og jeg er jo glad i thrillere og jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å skaffe meg den:)
Har ikke meldt meg på giveaway, men skal stikke bort til bloggen din og gjøre det nå. Hvem liker vel ikke giveaway?:)