Støv & stjerneskinn (Ønskemesterens datter, #2) av Laini Taylor - stødig, men treg oppfølger

Så lenge man lever, er det alltid en mulighet. En mulighet for hva da? lurte Akiva på og ikledde seg og søssteren sin usynlighet og tvang seg ut i natten. At ting vil bli bedre? Hvordan hadde resten av samtalen vært, i den dystre kampleiren?         Eller verre. Det var det. Vanligvis verre.

Er det sant at det som ikke tar livet av deg, bare gjør deg sterkere?

Jeg vet ikke hva det er med meg, men jeg har alltid og kommer nok alltid til å ha et anstrengt forhold til oppfølgere, både når det gjelder bok og film. Det er ikke bestandig de svarer til forventningene til forgjengerne sine, og det føles som et tomrom til neste utslippelse hvis det er snakk om trilogi eller serier generelt. Et tomrom der det ikke skjer "noen verdens ting". Men man må bare lese likevel i håp om at det kanskje blir bedre etter hvert ...

Støv & stjerneskinn er en slik bok. Den tar opp tråden etter Mørk engel, og med tanke på at dette er en oppfølger, syns jeg det alltid blir vanskelig å skrive. Oppfølgere er vanskelig å skrive om fordi man er så redd for å avsløre for mye og må sortere hva man kan ta med eller ikke. Man må trå mer varsomt når man skal skrive anmeldelse av oppfølgere. Så jeg har tenkt å legge mindre vekt i anmeldelsen om hva boka handler om og heller mer vekt på hva jeg syns for jeg vil jo ikke røpe hva som skjer eller ødelegge for noen som har tenkt å lese trilogien. Så det eneste jeg har tenkt å skrive angående hva boka handler om er at hovedpersonen Karou går gjennom en tung sorgprosess og må gjøre ting mot sin vilje i en fremmed og ukjent verden, gjøre seg forberedt til en kommende apokalypse. Annet enn det har jeg ikke tenkt å si for som sagt, jeg vil ikke avsløre noe og det er vanskeligere å skrive om oppfølgere enn "vanlige" bøker generelt.

Og dessverre var denne oppfølgeren litt som andre oppfølgere generelt. Treg og og lite handling. Det tar for lang tid før det skjer noe som helst. Det er mest oppramsing om hva som har hendt tidligere, hvordan tilstandene er nå før handlingen endelig går videre, og spenningen kommer ikke før de siste 100 sidene. Det er for sent. Man mister da lett tålmodigheten og derfor tok det litt tid før jeg leste ferdig boka.

Karakterene er fremdeles stødige, fargerike og engasjerende å lese om. Man bare liker dem bedre og bedre, både på godt og vondt, men det er bare det at det er ikke mye som skjer. Det er altfor lite spenning og driv fremover. Enkelte scener blir for stillestående. Det er det som er litt drepende. I alle fall var det for min del.

Dette er kanskje den aller dårligste anmeldelsen jeg har skrevet, i hvert fall en av de dårligste jeg har skrevet på lenge, men som sagt, grunnen til at anmeldelsen er litt diffus og kortere enn vanlig, så er det snakk om at dette er en oppfølger og man vil jo ikke avsløre noe som helst. Det er det som er greia. Men kort og enkelt fortalt var Støv & stjerneskinn en stødig og grei oppfølger, men ikke noe mer enn det. Selvfølgelig skal jeg lese den siste boka også, men dør ikke akkurat av spenning på å lese videre ...

Bakpå: Det var en gang kjærlighet oppsto mellom en engel og en djevel. De begynte å drømme om en verden uten blod og krig. Dette er ikke en slik verden. Kunststudent og monsterlærling Karou har funnet svarene hun søkte. Nå vet hun hvem hun er og hva hun er. Men med denne kunnskapen kommer en annen sannhet frem. Hun har elsket en fiende, han sviktet henne og en hel verden måtte bøte for det. I den åndeløst spennende fortsettelsen på Mørk engel må Karou bestemme seg for hvor langt hun er villig til å gå for å hevne sitt folk. Fylt av skjønnhet og umulig kjjærlighet, hemmeligheter og vanskelige valg forteller Støv og stjerneskinn historien om Karou og Akiva. De befinner seg på hver sin side i en urgammel krig som nå våkner til live igjen og Karou må bygge en monsterhær i et land som består av støv og stjerneskinn.

Original tittel: Days of blood & Starlight
Norsk tittel: Støv & Stjerneskinn
Forfatter(e): Laini Taylor
Sjanger: urban fantasy
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 462
Forlag: Little, Brown Books for Young Readers
Norsk Forlag: Bazar
Utgitt: 2012
Min utgave: 2012 (Innbundet)
Lest: 30.07. - 10.08. 2014Så
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 4 (Litt svakere en forgjengeren og tregere. Tar lang tid før det skjer noe).
Tittel:.5 (Nesten litt poetisk).
Omslag: 4 (Ikke like stilig som forgjengeren og er ikke så glad i rødt, dessverre).
Baksidetekst: 4 (Virker jo spennende og må jo bare vite hva som skjer videre i trilogien).
Persongalleri: 5 (Like elskverdige på hver sin måte selv om historien har fortapt seg litt).
Skrivemåte: 4 (Ikke like magisk som den forrige boka, det var mer forklaringer og slike ting. Savnet mer spenning).
Favorittkarakter: Brennstein, men han hadde dessverre bare en liten rolle. Så han var et stort savn.
Slutten: 4 (Dør ikke av spenning til å lese neste som er den siste boka i trilogien, men en solid slutt).
Høydepunkt: De 100 siste sidene. Da begynte det endelig å skje noe.
Lavpunkt: Veldig treg start og mye gjentakelser.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014

---