| 'You won't let her get me, will you`' I asked Lettie. She shook her head, and together we walked up the winding flinty lane that led to my house and to the thing who called herself Ursula Monkton. |
Under dystre omstendigheter møter en sju år gammel navnløs gutt (navnet hans blir aldri nevnt i boka, ikke som jeg husker og jeg pleier å huske navn) Lettie Hempstock. Lettie er elleve år, men hun virker hundre år eldre og de finner straks tonen, noe som er uvant for hovedpersonen for han har alltid vært venneløs. Han er en gutt som liker best å være hjemme og lese bøker. Han kjenner ingen på skolen godt nok til å være venner med noen av dem. Han blir glad i Lettie og hennes mor. En dag viser Lettie ham en dam. Hun påstår at dammen egentlig er et hav. Hjemme hos seg selv etter dette besøket merker han at han har tatt med seg noe fra dette "havet" ufrivillig og på en uforståelig måte. En barnevakt med navnet Ursula som moren hans har ansatt siden begge foreldrene hans er i jobb og noen må passe ham og lillesøsterens mens de er borte. Men det er noe med denne barnevakten gutten ikke liker. Barnevakten er meget hyggelig overfor de andre familiemedlemmene, men ikke mot hovedpersonen. Hvordan kan hun vite om det gutten nettopp hadde funnet ut? Om dammen som egentlig ikke er en dam og den magiske og fantasifulle verdenen Lettie har vist ham? Og det virker som om det er bare Lettie og moren hennes som tror ham at Ursula er ondskapsfull, mens hans egen familie tror han bare er frekk mot barnevakten. Og hva må han og Lettie gjøre for å kvitte seg med Ursula siden hun er ute etter å skade hovedpersonen?
Det er lenge siden jeg har lest noe på engelsk og følte det var på tide. Leste flere engelske bøker før i tiden så det må jeg bli flinkere til fordi jeg har mange uleste engelske bøker i hylla allerede som jeg har lyst til å få med meg. Det er lenge siden jeg har lest noe av Neil Gaiman også. Han er en meget populær forfatter verden over og har blitt en slags kultforfatter eller hva jeg skal kalle ham. Litt som Stephen King. De to skriver sin egen sære sjanger som ingen kan sammenligne med. Og det er få forfattere som klarer å skille seg ut nå til dags. Så det er bra vi har noen originale.
Dette er en vanskelig bok å forklare uten at noen leser dette uten å tenke hæ, hva mente du nå? Dette er tross alt en fantasybok og mye hinsides kan skje. Fantasy har til tross ingen grenser. Fantasy er fantasifullt og en eventyraktig sjanger der absolutt alt kan skje. Det trengs ingen logiske forklaringer i det hele tatt. Her er det lov til alt. Jeg har lest en del fantasybøker oppgjennom årene, og selv om det ikke er min favorittsjanger, så er det heller ikke den verste. Greit å komme inn i en verden der det utroligste ting kan skje også.
Mange har rost denne boka opp i skyene, men dessverre er jeg ikke en av dem som kommer til å gjøre det, selv om jeg vil det. Jeg liker Gaiman, eller jeg liker det meste han har skrevet, men det var noe med denne boka som gjorde at jeg ikke ble helt grepet eller dratt inn i historien. For det første likte jeg ikke hovedpersonen noe særlig, og når jeg ikke liker hovedpersonen så blir det jo litt tyngre å lese og innlevelsessansen blir da noe distansert. I alle fall for min del. For det andre klarte jeg ikke å like de andre karakterene helt heller, noen, men dessverre ikke alle. Lettie syntes jeg var bare irriterende. En 11 - åring som oppfører seg eldre, veslevoksent og har alle svarene. Jeg vet også det er meningen og at det har en betydelig del av konseptet, men likevel så fikk jeg ikke helt sansen for henne til tross for at hun hadde sine visdomsstunder. Den eneste karakteren jeg så og si likte var Ursula. Jeg vet ikke hva det er med meg og onskapsfulle bokkarakterer eller bokskurer som jeg kaller dem, men syntes hun var mest levende og den mest interessante av dem alle. De andre bleknet litt i forhold.
Selv om historien er meget hinsides som også er hele poenget, og det var ikke alt jeg falt for, så syntes jeg historien var småsjarmerende, bød på mange gode sitater og noen levende bilder. Men syns dette ble litt for svakt i forhold til andre bøker jeg har lest av Gaiman tidligere. Jeg vet at han kan bedre enn dette.
The ocean at the end of the lane var en fantasifull historie om det gode mot det onde og om det er mulig å finne styrke til å overvinne sin egen frykt i en voksendominert verden. Voksne tror som sagt ikke alt det barn sier, hvordan kjemper man videre da? God tematikk, og konsept, men småskuffende utførelse. Dette er den første voksenboka Gaiman har skrevet på en lang stund, men jeg syns at ungdomsboka Kirkegårdsboken er hans beste av bøkene jeg har lest av ham så langt.
Jeg "samleste" denne boka med Birthe. Eller vi bestemte oss for å lese noe av Gaiman igjen siden det var lenge siden sist for oss begge vi hadde lest noe av ham og ble enige om en bok i forfatterskapet hans som vi ville lese. Nå er jeg spent på ha hun mener om boka. (Syns delte meninger er mest interessant:)
Og jeg håper at Gaiman - fans ikke legger igjen drapstrusler i kommentarfeltet mitt når jeg logger meg på i morgen. Jeg er glad i Neil Gaiman jeg også (selv om Stephen King er min storfavoritt), men dette er ikke Gaimans beste bok. Grei lesing, men savnet å bli dratt inn i historien.
Bakpå:
'THE
OCEAN AT THE END OF THE LANE is a novel of childhood and memory.
It's a
story of magic, about the power of stories and how we face the
darkness inside each of us.
It's
about fear, and love, and death, and families.
But,
fundamentally, I hope at its heart, it's a novel about survival'
NEIL
GAIMAN
|
Norsk tittel: Havet i enden av veien
Forfatter(e): Neil Gaiman
Sjanger: fantasy, horror
Målgruppe: voksen
Antall sider: 248
Forlag: Headline Review
Norsk Forlag: Vendetta Forlag
Utgitt: 2013
Min utgave: 2013 (Innbundet)
Lest: 21.06. - 12.07. 2014
Kilde: kjøpt
Plot: 5 (Nyskapende og dypt).
Tittel: 5 (Vakkert, nesten litt poetisk).
Omslag: 4 (Mystisk og minner meg på et album av Nirvana).
Baksidetekst: 4 (Kan jo hende dette er noe for meg. Får tross alt lyst til å lese boka).
Persongalleri: 4 (Var ikke mange personer jeg likte, dessverre) ...
Skrivemåte: 4 (Litt småskuffende. Jeg vet at N. Gaiman kan bedre enn dette. Tilgi meg) ...
Favorittkarakter: Ursula. Beklager, men jeg kan ikke noe for at jeg liker bokskurker ...
Slutten: 4 (Passer jo litt til innholdet, men det manglet noe, men vet ikke helt hva) ...
Høydepunkt: Atmosfæren og historien er litt nyskapende og småoriginal.
Lavpunkt: Men likevel syns jeg boka ble litt tam og ønsket at boka hadde mer å gi.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014
Har ikke lest noe av denne forfatteren tidligere, men har vurdert å f.eks gi akkurat denne en sjanse. Synd du ikke likte den bedre, men 4 er jo heller ikke dårlig!
SvarSlett- Siri
Den var ikke dårlig, men trodde jeg kanskje ville like den bedre:) Anbefaler deg gjerne også Kirkegårdsboken. Syns den er den beste av ham så langt:)
SlettVeldig godt skrevet! Jeg ble nok mer begeistret for boken enn deg, likte den veldig godt og skal forsøke å skrive og poste anmeldelsen i løpet av dagen eller morgendagen. Ser absolutt noe av det du peker på som negativt, men synes det passet til historien :)
SvarSlettTakk, Birthe. Selv syns jeg anmeldelsen ble litt famlende. Var en litt vanskelig bok å beskrive, men prøvde så godt jeg kunne. Er nå meget spent på å lese det du skal skrive om boka! Og syns også at delte meninger er mer stas:) Litt sær sådan:)
SlettJeg har nettopp begynt på anmeldelsen, men synes som du at boken er vanskelig å beskrive, men poster nok i morgen. Da jeg leste innlegget ditt oppfattet jeg det ikke som famlende, men at du snarere fikk frem hva du mente. Og det er veldig interessante synspunkter med tanke på hvor godt jeg likte boken :)
SlettVille like boka, og gjorde det delvis, men jeg fant dessverre ikke magien som jeg lette så sårt etter, men når man ikke finner magien så er det egentlig ikke noen vits i å lete:) Det var jo en fin og vemodig historie, men ventet meg bare noe mer, aner bare ikke hva det skulle være.
SlettGlad for at du forsto anmeldelsen. Var redd den var forvirrende da jeg postet den, men tok sjansen:) Så det blir interessant å lese din anmeldelse av boka:)
Da har jeg endelig somlet meg til å skrive en anmeldelse :)
SlettOg nå etterpå innser jeg det du sier om magien som ikke er så sterke fremtredende, selv om det er en fin og vemodig historie. Kanskje det har å gjøre med at boken virker barnebokaktig som nevnes i kommentaren under. Jeg likte som sagt boken, men har lest bedre fantasy-historier.
Fikk somlet meg til å lese anmeldelsen din og den var godt skrevet:) Beklager at jeg er litt sen med å svare av og til, men er litt glemsk:) Jeg likte boka, men den var ikke all verden heller. Den var litt for tam til å være Gaiman. Men forfattere kan jo ikke levere magi og mesterverk hele tiden. De har sine oppturer og nedturer også. Til og med Stephen King, min store favorittforfatter har skuffet meg noen ganger. Så det er ingen forfattere som er på topp hele tiden. Det er ikke mulig:) Av og til må vi bli litt skuffet også selv når det gjelder våre favorittforfattere:)
SlettHehe, jeg er ganske treg innimellom jeg også! At du synes boken var litt tam for å være Gaiman er positivt, for meg i alle fall - da har jeg noe å se frem til i neste bok :)
SlettJa, jeg har også blitt skuffet over enkelte bøker fra favorittforfattere jeg har - det skal nok godt gjøres å skrive like bra hele tiden. Stephen King har jeg dessverre lest ynkelig lite av, men sett noen filmatiseringer.
Kan jo ikke like alle bøkene like godt, vet du:)
SlettAnbefaler deg gjerne Stephen King. Siden du liker N. Gaiman tror jeg at du vil sette pris på S.kings forfatterskap, bare prøv og jeg er spent på hva du syns:)
Sjekket bokhyllen og har Etter midnatt samt Den andre siden, har du lest dem?
SlettHar lest begge, Etter midnatt er litt kjedelig. Den andre siden er ikke en av hans sterkeste, men slett ikke verst. Prøvd den. Vil også gjerne anbefale Pet Sematary, Misery, Salem's Lot og IT selv om du ikke har de bøkene allerede:) Min favoritt av ham er Pet Sematary. Den er gyselig og elsker atmosfæren i den. Og du kommer aldri til å se katten din på samme måte igjen etter å ha lest den. Les den og du skjønner hva jeg mener:)
SlettLitt kjedelig siden det er de bøkene som står i hyllen, men så langt virker det som vi har ganske lik smak i den type bøker så jeg setter Pet Sematary opp som første King-bok. Takk for tips :)
SlettIngen årsak. Og ja, det virker som vi begge liker samme type mørk litteratur. Er spent på hva du syns om Pet Sematary når du har lest den. Elsket atmosfæren i den boka.
SlettBoka er sjarmerende, men jeg tenkte på den som en barnebok.
SvarSlettDen når ikke bøker som Neverwhere og American Gods til skjørtekanten!
Ja, den virket veldig barnebokaktig, men det er den første boka Gaiman har skrevet for voksent publikum på veldig mange år.
SlettJeg også syns boka var sjarmerende, men savnet litt mer. Aner bare ikke hva. Jeg falt bare ikke for boka.