Jana hadde nettopp begynt på kunsthøyskolen da landet gikk konk. Hun hadde haiket fra indianersamfunnet sitt noen uker tidligere, uten noe annet enn ullponchoen som moren hadde lagd til henne, den gamle kniven med beinskaft etter forferdrene, noen få personlige eiendeler og nok penger til å betale registreringsavgiften på skolen. |
Billedhoggeren Jana bor ikke langt unna Buenos Aires. Hun elsker det hun driver med selv om hverdagen kan være en hard kost, og hun blir urolig da hennes gode venn forsvinner. Hennes eneste venn. Hun hyrer privatetterforskeren Rubén Calderon som kjenner til samfunnets skyggesider og har sine egne originale og uvanlige "samarbeidspartnere" å finne ut av ting på. Sammen jobber de to med å finne ut hva som har skjedd med Janas nærmeste venn og tingene de får vite er lite hyggelige. Og de må finne skyggesidene i seg selv for å huke inn alle svar. En badass thriller på høyt plan med andre ord.
Men personlig slet jeg med å komme meg gjennom boka. Ikke på grunn av at den var bestialsk og meget voldelig, det har jeg ingen problem med og det skal mye til for å sjokkere meg, men jeg slet med å komme meg gjennom boka fordi den kjedet meg. Jeg opplevde den som traurig og da blir det et slit å lese. Nesten som å lese pensum, og jeg avbryter aldri bøker. Det har jeg ikke gjort siden jeg var yngre for en god del år siden. Så det ble på en måte mer tvangslesing enn fornøyelseslesing. Følte at krimboka var både tung og kjedelig. Den interesserte meg nesten ikke. Ville egentlig bare bli ferdig med den, men det tok en evighet å bli ferdig. I hvert fall føltes det som det. Lite givende å ta frem og fortsette å lese i en bok som ikke fenger, men jeg tvang meg til å fortsette.
Mapuche var en rå og brutal bok. Slike bøker liker jeg, men denne boka ble for tam og kjedelig for min del. Like tørt og forutsigbar bok som å vandre i en ørken og mens du vandrer, lurer du på om det noen gang tar slutt. Det var slik jeg opplevde boka. Den ble altfor treg, og det føltes ut som om hver side var klistret fast med superlim som jeg måte slite med å bryte opp sidene. Ingen god leseopplevelse, dessverre. Dette er kanskje en viktig thriller, men jeg klarte bare ikke å like den ...
Dette er vel en av de korteste anmeldelsene jeg har skrevet, men orker bare ikke å bruke mer tid på å gjenta hvor dårlig jeg likte boka. Jeg ville så gjerne like den for jeg liker bøker med brutalt innhold, men denne ble bare for kjedelig og for forutsigbart.Jeg prøvde i det minste å like den ...
| Bakpå: Et menneske blir lempet ut i havet fra et helikopter. En prostituert transvestitt blir funnet myrdet i en bortgjemt avkrok av Buenos Aires havnekvarter. Her selger både kvinner og menn seg for noen pesos for å overleve. Det er hverdagskost at folk blir drept. Få bryr seg. Men det gjør Jana Wenchwn. Hun er billedhogger og Mapucheindianer og har opplevd at folket hennes er blitt både fordrevet og forfulgt. Jana har dessuten selv måttet selge sin kropp i byens bakgater for å overleve. Hun tar kontakt med Rubén Calderon som opplevde at både far og datter forsvant i dkitaturets torturkamre. Selv slapp han ut og har i stillhet bygd seg opp som privatdetektiv. Sammen med mødrene på Mai - plassen jakter han på "forsvunne" opposisjonelle og tidligere bødler. Snart viser det seg at saken har røtter helt tilbake til militærdiktaturets tid. Og demokratiets fernis kan være tynt, selv etter 30 år. De gamle aktørene har fortsatt mye å skjule, og midlene de er villige til å bruke, står ikke tilbake for fortidens metoder. Mapuche er en rå og brutal, men også øm og poetisk til tider. Den er både rystende og dypt engasjerende - en bok man rett og slett ikke klarer å legge fra seg. |
Norsk tittel: Mapuche
Forfatter(e): Caryl Férey
Sjanger: krim, thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 526
Forlag: Gallimard
Norsk Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2012
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 20.04. - 12.07. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 2 (Viktig tematikk, men småtørt og kjedelig gjennomført).
Tittel: 3 (Ikke så veldig givende tittel, men litt annerledes).
Omslag: 4 (Litt småstilig).
Baksidetekst: 2 (Vet ikke helt om dette er noe for meg, men tar sjansen likevel).
Persongalleri: 1 (Kjedelige og platte. For ikke å snakke om veldig forutsigbare).
Skrivemåte: 1 (Kjedelig og lite med driv. Umotiverende lesing for min del).
Favorittkarakter: Ingen rett og slett. Egentlig så brydde jeg meg ikke om hva som skjedde med noen av dem. Jeg ville bare bli ferdig med boka.
Slutten: 1 (Forutsigbart og lite minnerikt).
Høydepunkt: At boka omsider tok slutt etter noen måneders slit med å komme seg gjennom den.
Lavpunkt: En bok som ikke ga meg noe som helst, dessverre. Ikke annet en kjedelig irritasjon.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014
Hm, så forskjellig man kan lese en bok.. Synd du slet deg gjennom den. Selv likte (kansje feil ord i denne sammenheng) jeg den veldig godt.
SvarSlettJa, ikke sant?
SlettOg delte meninger syns jeg alltid er mest spennende enn at man er enige angående bøker:) Jeg prøvde virkelig hardt å like denne boka og jeg liker generelt slike bøker, men denne ga meg ingenting og da blir det på en måte traurig å lese. Jeg ville så gjerne like den, men greide det bare ikke:/
Som Anita sier så er det utrolig spennene hvor forskjellig vi leser bøker og jeg ser frem til Kirkegårdsboken! At du slet deg gjennom Mapuche, ja det viser absolutt hvor ulik leseropplevelsene kan være, og jeg har jo fulgt deg i din streben med denne boken som jeg selv syntes var veldig bra og vanskelig å la ligge. Du sier den ble for tam og kjedelig, mens for meg var den rå og brutal. Kanskje jeg ble for opphengt i de historiske fakta, for jeg skummet innimellom. Men så likte jeg så godt kjærlighetshistorien og ikke minst hvordan de fant ut av hva som var skjedd. Forferdelig, men likevel godt skrevet :)
SvarSlettJa, det er det som er så interessant med bøker, og oss lesere. Og enda mer interessant er det med delte meninger.
SlettOg jeg strevde virkelig med denne boka og jeg liker rå og brutale bøker. Liker bøker som sjokkerer osv osv, men for meg ble denne boka for langdryg og kjedelig og kjærlighetshistorien ødela for meg. Så jeg har tenkt helt motsatt haha:)
Ville så gjerne like boka, men jeg fikk det bare ikke til.
Artig nettopp det at vi har tenkt helt motsatt i forhold til kjærlighetshistorien :)
SlettOg det går ikke an å tvinge seg selv til å like en bok, jeg har lest flere bøker som roses opp i skyene uten at jeg kan skjønne hvorfor.
Ja, ikke sant? Jeg syns kjærlighetshistorien ble for påtatt og typisk og da ødelegger det for min del. Vet ikke hvorfor. Sjeldent jeg liker kjærlighetshistorier en bok. Fint at det skjer, men det må være troverdig.
SlettOg der har vi nok opplevd det samme. Jeg også har lest en del bøker mange andre har elsket, men som jeg ikke ikke ble begeistret for; Gone girl (Flink pike), The fault in our stars, The hunger games og Ektemannens hemmelighet er bare noen få eksempler på det. Man blir jo så nysgjerrig på bøker som får stor oppmerksomhet, men det er ikke alle bøkene som "fortjener" den oppmerksomheten likevel.
PS: Håper du og andre kommer til å orke å legge igjen kommentarer på bloggen selv om jeg fra nå av kommer til å tvinge alle til å skrive inn en kode hver gang de legger igjen kommentarer. Har begynt å få en del spamkommentarer i det siste og håper at det vil hjelpe selv om jeg ikke er en fan av dette kodesystemet selv. Er bare lei av å slette spamkommentarer på engelsk:)
Ja, det kom jo ikke som en overraskelse at Jana og Rubén falt for hverandre, men samtidig er de skadeskutte sjeler som søker sammen og på den måten synes jeg det unngår å bli klisjéaktig. Jeg ser at vi har sammenfallende meninger om mange bøker, spesielt det du kaller dameromaner. Skjønt, The hunger games likte jeg og startet på siste boken i dag :)
SlettGår helt fint med koder, jeg har tenkt på det selv uten å ha gjort noe med det. Jo mer kommentarer jeg skriver, jo flere spam-mail får jeg og i det siste har jeg vært relativt rolig på det området. Men det er forferdelig irriterende å åpne mailboksen og det renner inn med spamkommentarer som må slettes før jeg kan få oversikt!
Det er nettopp derfor jeg ikke likte kjærlighetshistorien deres fordi de begge var skadeskutte og ødelagte mennesker fra før og da blir det jo mest sannsynnlig at de faller for hverandre og tar vare på hverandre. Derfor likte jeg ikke kjærlighetshistorien fordi det ble for typisk. Der er vi motsatt igjen haha!:)
SlettJeg tok bort kodegreia for noen andre fikk problemer med å legge igjen kommentarer da så får jeg bare slette spamkommentarene etter hvert som de kommer. Det florerer ikke av dem, men irriterende når det skjer, men samtidig vil jeg ikke at lesere skal ha tekniske problemer med å legge igjen kommentarer. Så det er ikke alltid lett å legge til rette for alle, men prøver så godt jeg kan:)
*sannsynlig skulle det stå, jeg og mine skriveleifer av og til hehe, ikke meningen det:)
SlettJeg tar poenget ditt, og i utgangspunktet er jeg lite begeistret for slike forutseende kjærlighetshistorier, men i dette tilfellet gjorde det ingenting at det var typisk at de falt for hverandre ettersom det var utviklingen, individuelt og som par, jeg fant interessant :)
SlettInnimellom er det litt irriterende å måtte legge igjen koder for å skrive en kommentar, men om det hjelper mot spammingen går det helt fint!
Liker ikke forutsigbart kjærlighetshistorie, jeg liker at de hater hverandre litt først og setter hverandre på prøve. Den type "kjærlighetshistorie". Det er mer troverdig på en forskrudd måte:)
SlettHuff, høres ut som en Simon Cowell som kommenterer alt og ikke fornøyd med noe:)