| Kajsa hørte latter fra tjenerstua, og hun hørte også Victors latter. Hun ønsket å gå inn dit og få et glimt av ham, men det kunne hun ikke. I morgen skulle hun se ham i hans fineste stas. Hun håpet at hun klarte å glede seg og riste av seg synet av den døde tausa. I morgen Victor. I morgen er du min, tenkte hun. |
Ikke noe nytt der i gården ....Året er 1894 og Amalies datter (som var bokseriens tidligere hovedperson), skal gifte seg. Men før den tid skjer det noe fryktelig. Noen er funnet drept ved gården til Kajsa, som skal gifte seg om noen dager. En tause er blitt myrdet på en brutal måte og det setter en demper på bryllupsfeiring. Må Kajsa og hennes kjære Victor, utsette bryllupet til ting har roet seg ned og til lensmannen har funnet morderen, eller er det best å la hverdagen gå sin gang og normalisere tilværelsen så fort som mulig?
Fossefall er en serie jeg har lest siden 2009 og det nærmer seg slutten med stormskritt. Dette er den nest siste boka. Siste bok ble utgitt i fjor og jeg har ennå ikke somlet meg til å lese ferdig serien, men jeg er på god vei. Selv om jeg syns at Fossefall har tapt seg litt i det siste, og satte bokserien høyere da Amalie var hovedperson, er jeg nysgjerrig nok til å lese slutten for å få med meg hele serien. Jeg har igjen en bok til nå og så har jeg lest hele serien. Selv om de siste bøkene har tapt seg litt og ikke har den samme gnisten som de tidligere bøkene i serien, er jeg imponert over forfatter Jorunn Johnansen som har klart å skrive 55 bøker i serien. Og Fossefall-serien er basert på Finnskogens og alle dens myter og sagn. Noen har vært meget spennende og noen mindre interessante. Det var på grunn av alt det overnaturlige at jeg begynte å lese denne serien.
Jeg er litt skuffet over denne boka og de senere bøkene for serien har ikke den samme mystikken som tidligere og spenningen. Nå er det mest oppsummering og at generasjonene går videre. Syns det var mer fart og mer som skjedde da Amalie var hovedperson før datteren hennes Kajsa overtok. Syns hun blir for blek kopi av moren hennes, og det er lett å bli en del gjentakelser. At hun på en måte går i morens fotspor og den "samme" historien gjentas bare denne gangen gjennom en annen person. Det blir bare ikke det samme. Syns det var et sterkere persongalleri før og det er ikke så mye som skjer lenger, men det er heller ikke så rart siden det er den nest siste boka og alt tar jo slutt en gang.
Bryllupsfesten bød dessverre ikke på mange overraskelser og den hadde svært lav spenningsnivå. Serien nærmer seg slutten, og da blir det mest oppramsing, og lite til nye hendelser. Så selv om det ikke var mye som skjedde, ville jeg jo gjerne lese videre likevel. For vil jo vite hvordan alt dette ender siden jeg har lest denne serien så lenge og kommet så langt. Så da gjenstår det bare en bok igjen og må innrømme at det blir litt vemodig selv om bøkene har tapt seg litt i det siste.
| Bakpå: Kasja skal endelig få sin Victor, men dagen før bryllupet blir en kvinne funnet død i skogen. Tragedien legger en skygge over vielsen. Kkjærligheten mellom Kajsa og Victor er sterk. Vil den sørgelige hendelsen ødelegge lykken deres? Det er tydelig at ikke alle ønsker dem alt godt, og da mørkemannen igjen viser seg for Kajsa, frykter hun det verste ... |
Forfatter(e): Jorunn Johansen
Sjanger: romanserie, romantikk, overnaturlig, spenning
Målgruppe: ungdom/voksen
Antall sider: 254
Forlag: NorskeSerier
Utgitt: 2013
Min utgave: 2913 (Pocket)
Lest: 04.07. - 06.07. 2014
Kilde: kjøpt
Plot: 2 (Blir veldig mye gjentakelser. De samme episodene om igjen og lite nytt).
Tittel: 2 (Kanskje ikke en bok for meg jeg som er i mot bryllup, men vil likevel lese den siden den er en del av Fossefall - serien:)
Omslag: 2 (Liker ikke sukkersøte ting).
Baksidetekst: 3 (Lyder spennende, men ogsp litt for avslørende).
Persongalleri: 2 (Syns persongalleriet har fortapt seg litt. De karakterene jeg likte best er enten blitt myrdet og det er personer som ikke er så mye i sentrum av serien lenger).
Skrivemåte: 2 (Det blir litt tamt og det er ikke noe som overrasker lenger som tidligere i serien).
Favorittkarakter: Døde for mange bøker siden.
Slutten: 2 (Altfor forutsigbart).
Høydepunkt: Noen overnaturlige hendelser og mørke scener.
Lavpunkt: Men boka har desssverre for få hendelser.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014
Hei rufsa.
SvarSlettSelv om det er nesten to år siden jeg var ferdig med å skrive Fossefall, synes jeg fortsatt det er vemodig at serien er slutt. Du har rett: De siste bøkene blir mer som et sammendrag. Likevel går jo historien videre. Jeg må jo samle de røde trådene, slik at leserne skal få med seg alt som har skjedd i alle bøkene. Og det skal mye til å holde spenningen oppe i hele 55 bøker. Ofte må en også ha rolige scener. Blir det for mye spenning og ikke dybde, blir historien "heseblesende." Likevel vil jeg takke for alle bøkene du har fulgt trofast. Siste bok er en avslutning - håper du vil like den. Jeg fikk mange tilbakemeldinger ang siste bok, husker jeg. Og de var bare gode. Skal følge med deg nå hi hi ... Ser frem til du har lest nr. 55. Ha en fortsatt fiiin sommer. Jeg koker bort i huset mitt. Vifter står på døgnet rundt. Skal ikke klage, men dette været som er nå, minner meg mer om sydentemperaturer. Ser frem til høsten, hvor det blir tidlig skumring og koselig innekvelder med levende lys, et pledd og hygge, mens vinden rusker utenfor stuedøren.
Klem fra Jorunn
Hei Jorunn! Så hyggelig å høre fra deg igjen. Lenge siden sist.
SlettJeg er imponert at du har klart å skrive 55 bøker i en serie. Og jeg er glad jeg har fått med meg serien for jeg husker hvor mye serien fascinerte meg i begynnelsen. Vet du ga ut den aller siste boka i fjor sommer, så beklager at jeg er en liten somlekopp, men det er alltid bøker som kommer i veien. Det er et luksusproblem det der. Så det blir vemdoig å starte på den siste boka senere og få med meg hele slutten. For jeg har jo fulgt meg denne serien i mange år og man blir jo knyttet til den. Så selv om denne boka ikke akkurat falt i smak så vil jeg jo få med meg den siste og se hvordan det hele ender, vet du.
Jeg er akkurat som deg når det gjelder sydentemperaturer. Jeg tåler det ikke. Jeg er som deg et høstmenneske. Det er den fineste og beste årstiden for da er det passne temperatur, kalde morgener, mørke kvelder, regn, masse farger og mye atmosfærer. Syns høsten er den mest levende årstiden.
Tusen takk for at du la igjen en så fin og lang tilbakemelding og det var kjempehyggelig å høre fra deg igjen. Skjønner oigså at du også syns at det er vemodig at Fossefall har tatt slutt, men det er jo ikke så rart med tanke på at du har vært oppi det og jobbet så mye med serien.
Så selvfølgelig skal jeg få med meg siste bok jeg også. Det skulle bare mangle:)
Ha en riktig fin sommer du også, Jorunn:) Og takk for at du ga lyd fra deg:)