But he kept
having the uneasy feeling that there was a pair of eyes boring into his back
right between the shoulder blades when he left the car in the lot and walked
back across the lawn to the entrance of the frat house.
|
Et helt liv kan forandre seg på ett sekund.Fire ungdommer kjører nedover en fjellside i skumringstiden. De aner fred og ingen fare før noen kommer midt på veien ut av det blå, og ingen reagerer før bilen treffer vedkommende. Dette blir en kveld som forandrer ungdommenes liv for alltid. De inngår en pakt om å aldri fortelle denne hendelsen til noen. Det går helt fint helt til et år er gått etter dødsulykken, og en av de fire vennene får et mystisk notat hjemme hos seg hvor det står: I know what you did last summer.
Bokas tittel er nok temmelig kjent for oss fleste takket være skrekkfilmbølgen som florerte på 90 - tallet og I know what you did last summer var en av dem. Skrekkfilmer som besto av ungdommer som ble myrdet en etter en av en morder som har all verdens tid. Lyder dette kjent?
Selv om dette er en svært kjent tittel og mange har sett den berømte filmen, så er boka og filmen svært så forskjellige. Bilulykken er nesten det samme som i filmen og at en av dem får notatet hvor det står: I know what you did last summer er vel det eneste boka og filmen har til felles. Alt annet er helt annerledes. Boka og filmen er to forskjellige ting. Filmen ble gjort om til en slasher film, mens i boka er det fokusert mer på atmosfære og suspense.
Min bokutgave er en moderne variant. I know what you did last summer ble utgitt i 1973, og akkurat som med boka Killing Mr Griffin, skrev Lois Duncan boka om igjen for å gjøre den mer moderne. Hun forandrer klesstilen til karakterene, gir dem mobiltelefoner, datamaskin, Internet og andre ting som ikke var vanlig og som ikke fantes på 70 -- tallet. Skjønner ikke hvorfor hun moderniserer de mest kjente bøkene sine. Syns det har en viss sjarm å lese ungdomsbøker og andre bøker generelt hvor settingen er fra en tid da det ikke fantes Internet og andre lignende teknologiske ting.
Bortsett fra det er det jo en utrolig spennende og fengende bok. Boka har sine klisjeer fra skrekksjangeren, men det funker. Vi blir godt kjent med hver av karakterene, deres sterke sider og svakheter. Det eneste jeg savnet litt om dem er litt bakgrunnstoff, i hvert fall på enkelte. Skrivemåten til Lois Duncan er veldig enkel og drivende, men hun har den evnen å gjøre leseren nysgjerrig nok til å lese kapittel etter kapittel. Selv om boka er enkel underholdning er det lett å bli dratt inn i handlingen og man bare må vite om man har rett angående det som skjer. Sidene bare flyr av sted. Også har hun evnen til å beskrive karakterene godt. Det er lett å se hvordan de ser ut og hvordan de er, og hun beskriver miljøet veldig levende. Det er som å være i boka selv. Det føles ikke ut som om man leser, men at man selv er en del i handlingen. Jeg følte frustrasjonen, angsten og uroen blant ungdomsgjengen meget godt og av og til ville jeg bare slenge boka i veggen over enkelte valg de tok. Hvorfor går de ikke bare til politiet istedet for å ordne opp i ting selv? Hvorfor gjøre alt vondt verre osv? Slike spørsmål, men leseren kan jo ikke bestemme handlingen i boka man leser i.
Til tross for at I know what you did last summer var temmelig ulik filmen, må jeg si at jeg storkoste meg likevel. Det er enkel underholdning bestående av lett skrekk, spenning og en liten dæsj suspense. Det er skrevet på en fengende måte slik at man bare må vite hva som skjer videre. Boka gikk raskt unna i disse solfylte dagene i pinsen mens jeg satt ute og følte meg som en kokt hummer.
Filmen ville ha vært så mye bedre hvis den hadde fulgt nøyere etter bokas innhold, men de måtte bare ødelegge den med typisk slasher-vri. Det er en underholdende film og artig å se på nå og da, det er ikke det, men kvaliteten og spenningen ville ha vært så mye høyere hvis de hadde gjort den mer lik boka. Det er i hvert fall sikkert.
I know what you did last summer er perfekt sommerlesing hvis man vil ha lettbeint og fengende underholdning.
| Bakpå:
Last summer,
four terrified friends made a desperate pact to conceal a shocking secret. But
now, someone has learned the truth, and the horror is starting again. There is
an unknown avenger out there who is stalking them in a deadly game. Will he
stop at terror – or is he out for revenge?
This
summer, four friends are going to learn that some secrets just won’t stay
buried.
|
Norsk tittel: Ingen norsk utgave
Forfatter(e): Lois Duncan
Sjanger: grøss, horror, suspense, thriller, spenning
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 233
Forlag: Atom
Norsk Forlag: Ikke utgitt på norsk
Utgitt: 1973
Min utgave: 2011 (Pocket)
Lest: 18.05. - 21.05, 2013
Kilde: Kjøpt
Plot: 5 (Forfriskende og fascinerende).
Tittel: 5 (Vet ikke hvorfor, men jeg bare digger den tittelen. Den er så lett å huske på, og samtidig er det en ekkel tittel).
Omslag: 4 (Greit nok, men litt kjedelig med nesten bare store bokstaver).
Baksidetekst: 4 (Gjør i hvert fall meg nysgjerrig).
Persongalleri: 4 (Blir godt kjent med nesten hele persongalleriet, men vil gjerne vite mer om bakgrunnen til enkelte for å få enda et bedre inntrykk).
Skrivemåte: 4 (Ingen tvil om at Duncan har skriveglede. Selv om skrivemåten hennes er meget enkel, er det veldig fengende og vanskelig å legge fra seg boka. Hun vet hvordan å få leseren til å lese ett kapittel til osv).
Favorittkarakter: Ray. Han virker som den mest fornuftigste av dem.
Høydepunkt: Hvordan karakterene reagerer på enkelte truende situasjoner.
Lavpunkt: Skulle ønske boka varte litt lengre og at den ikke var modernisert.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013
Filmtrailer
Husker filmen godt ja, jeg var veldig glad i skrekkfilmer som barn/ungdom! :) Men jo eldre jeg har blitt, jo mer pysete har jeg blitt også, hehe! Nåja, IKWYDLS og de lignende filmene er vel kanskje ikke akkurat av den mest mest grusomme og ekle sorten i sjangeren, så jeg kan vel ikke skryte på meg å ha vært så veldig tøff som ung heller, men... Det er herlig å bli skremt og å sitte nervøs og vente på hva som kommer uansett, nå og da. :)
SvarSlettEllers må jeg si meg veldig enig i dette: "Syns det har en viss sjarm å lese ungdomsbøker og andre bøker generelt hvor settingen er fra en tid da det ikke fantes Internet og andre lignende teknologiske ting".
Jeg elsker skrekkfilmer fremdeles, både gode og dårlige, nye og gamle. Det er en herlig sjanger. Vet ikke hva som er så fascinerende med den sjangeren, men det har vært min favorittsjanger helt fra jeg var mindre. Enkelte blir vel aldri voksne:) Jeg blir i hvert fall ikk det:)
SlettOg ja, hvorfor må både bøker og filmer moderniseres? Kan det ikke bare være nok med originalene? Det er som oftest originalene som er det beste:)
Nei, og takk og lov for at vi beholder barnet i oss. Jeg blir ikke voksen på enkelte felt jeg heller. ;) Og elsker bøker som får det til å gå kaldt oppetter ryggen på meg, og som gjør meg (nesten) mørkredd om jeg leser dem seint på natta... Filmer har nok blitt litt nedprioritert hos meg til fordel for bøker og andre hobbyer, men jeg har en venninne som er stor skrekkfilm-fan, så jeg har da fått med meg noen som voksen også. Dessverre ikke av den mest minneverdige sorten (ei heller spesielt skumle, dessverre), så kommer ikke på noen titler i farten.
SlettHehe, man må ta vare på barnet i oss, vet du. Det er bare sunt det:)
SlettJeg har heller ikke sett så mye filmer i det siste (selv om jeg er stor skrekkfilmfan), men bøkene har tatt alldeles overhånd:) Liker godt grøsserbøker også som får det til å gå kaldt nedover ryggen, men det vanaskelig å finne ordentlige skremmende bøker. Så hvis du kommer på noen gode titler, innen bøker og film så tar jeg gjerne i mot tips:)
Det er første gang jeg hører om at en forfatter skriver om bøkene sine for å gjøre dem mer moderne. Det er noe av det tåpeligste jeg har hørt om. Det er vel nettopp det å besøke 70-tallet og hvordan det var da som er noe av tiltrekningskraften til boken!
SvarSlettDu skriver forresten at boken og filmen er veldig forskjellig. Det gjør at jeg nå fikk lyst å lese boken og. Huff og huff, Leselisten min er "A neverending story". (Asj, nå har jeg Limahl i hodet også :-D)
Og de har gjort barndomsheltene mine Hardy-guttene og Nancy Drew moderne også, i de nye utgivelsene. Akk og ve, ingenting er visst hellig lenger, hehe. ;)
SlettNei, jeg vil ha den gammeldagse stemningen jeg også. Ellers forsvinner jo en del av sjarmen!
Astrid Terese, Ja, jeg har heller ikke hørt om forfattere som skriver om bøkene deres bare for å gjøre dem mer moderne. Lois Duncan er den eneste som jeg vet om som gjør det. Det er så unødvendig. Og ja, boka og filmen er så ulike som det går an til å bli. Noen scener er gjenkjennelige, men ytterst få. Så skulle ønske filmen var litt mer lik boka. Da ville det ha vært mer suspense istedet for slasher, hvis du skjønner hva jeg mener? Hehe, og ja leselisten min også er veldig lang. Håper jeg lever lenge nok til å få lest alle bøkene jeg vil lese, haha ...
SlettJa, det stemmer, Tone. Nancy Drew har jo også blitt modernisert gjennom den nye bokserien. Det hadde jeg helt glemt. Skjønner ikke vitsen med at de skal forandre på alt mulig. Det var jo en tid før oss også. Kan de ikke ta vare på det også? Gammeldags sjarm, vet du:)
Jeg publiserte nettopp to bilder på Facebookprofilen min. Der står det: It's impossible to read all the books on my to-read shelf. But I keep adding them anyway.
SlettOg: tsondoku: japaneese (n) buying books and not reading them; letting books pile up unread on floors or shelves or floors or nightstand :-D
Fine sitater. Kjenner meg igjen i begge:)
Slett