Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay - både givende og skuffende

Jenta trodde hun skulle bli gal. Hun ville skrike og sparke og hyle, hun ville fra dette fæle og grusomme stedet. Hun ville hjem, tilbake til slik livet hadde vært før den gule stjernen, før mennene hadde dundret på døren deres. Hvorfor skjedde dette med henne? Hva hadde hun gjort, eller foreldrene gjort, for å fortjene dette? Hvorfor var det så forferdelig å være jøde? Hvorfor ble jødene behandlet sånn som dette?

En sjokkerende bok om Frankrikes mørke og  dystre hemmelighet.

Filmen er allerede på kino og som vanlig leser jeg boka etter at filmen er laget. Jeg rekker aldri å lese en bok før jeg får vite at den er filmatisert, men jeg leser i hvert fall bøkene før jeg ser filmene, så lenge jeg vet at filmen er basert på en bok. Det blir så bakvendt å gjøre det på den andre måten. Jeg vil lage mitt eget inntrykk når jeg leser boka før jeg ser filmen. Det som er litt dumt er at jeg allerede har sett traileren og vet hvordan skuespillerne ser ut. Må innrømme at det ødelegger litt, men ikke slik at det ødelegger for meg. Men nok om det og tilbake til boka.

I Saras nøkkel er det to paraleller som overlapper hverandre. En story som foregår i 1942 og den andre i 2002. I 1942 blir ti år gamle jenta, Sara og familien vekket av det franske politiet. Jenta skjønner ikke hvorfor moren hennes er så redd og hvorfor foreldrene hennes har vært så fortvilet så lenge. Selv om hun tror at de vil være hjemme igjen om noen timer, går hun med på å stenge broren inne i et hemmelige skap som lenge har vært deres gjemmested. Han får med seg vann og andre ting og lover å være tilbake. De blir fraktet med til Vél d´Hiv (et innendørs stadion hvor jenta og andre jøder blir oppholdt i mange dager uten at hun skjønner hvorfor) før de blir brakt videre til en leir. Og for hver time og dager blir hun og foreldrene hennes fortvilet over broren hennes situasjon som er i skapet.

I den andre storyen som skjer i 2002, møter vi Julia Jarmond som er journalist. Hun får oppdraget om å skrive om sekstiårsmarkeringen for Vél d´Hiv noe som er et tabu for Frankrike. Noe landet helst ikke vil snakke om siden det var det franske politiet som arresterte jødene i landet. Det er en svart og hemmelig del av krigshistorien. I den anledning kommer hun over Saras historie, om den ti år gamle jenta. Og rundt denne undersøkelsen oppdager hun flere ting.

Har lenge hørt snakk om denne boka og har vært meget nysgjerrig på den. Den er både elsket og hatet. Jeg liker den kjempegodt, men samtidig ikke. Det er litt vanskelig å forklare det til dere som ikke har lest den. Det er deler av boka som er svært fengende og andre deler ikke. Frem til omtrent midten av boka følger bytter vi perspektiv mellom Saras og Julias perspektiv. Og for å være ærlig likte jeg Saras historie og væremåte bedre enn journalisten Julia. Sara er fra en spennende og sårbar periode og derfor klarer jeg ikke å synes så synd på Julias sårbare liv. Jeg klarer bare ikke å syns synd på henne. For å være helt ærlig syns jeg at Julia oppfører seg som en bortskjemt tenåring. Hele tiden klager hun over at hun kan fransk etter å ha bodd i Paris i flere år og behersker fransk svært godt selv om hennes manns foreldre/familie snakker engelsk til henne av og til for å være helt sikker på at hun forsår de som blir sagt. Hun nevner dette uttallige ganger. Så mange ganger at jeg ville bare rive i håret av frustrasjon. At hun er amerikansk, og har bodd i Paris i mange år og at hun nevner mange ganger om språket er så urelevant. Også dette med ekteskapet hennes. At det er litt turbulent på grunn av uenigheter. Jeg syns det hører til i en annen bok. Jeg klarer bare ikke å synes synd på henne i forhold til Sara. Det blir bare småtteri i forhold. Jeg syns at det ble lagt mer vekt på henne enn Sara, noe jeg syns var en feiltagelse. Skulle ønske at Sara fikk en større plass i boka. Syns Julia tok for stor plass. Jeg er ikke like interessert i henne som i Sara og om fortiden. Det føltes ut som om jeg leste to forskjellige bøker. Noe som var litt frustrerende.

Men alt i alt så er Saras nøkkel verdt å lese selv om enkelte partier i boka virket litt for chick lit for meg. Men den tar opp et viktig tema som vi ikke bør glemme. Jeg hadde aldri hørt om Vél d'Hiv før. Stedet hvor jødene ble fraktet først før de ble fraktet videre. Kommer nok til å google litt om det. Og Saras nøkkel ga meg enda mer lyst til å lese flere romaner som baseres på 2. verdenskrig. Det har jeg lest alt for lite av. Så selv om denne boka får en "middels" terningkast, er det en bok med viktig tema. Og enkelte partier i boka er kjempespennende og uforglemmelig. Les den. Du kommer ikke til å angre! Den gjør et sterkt inntrykk. Det er i alle fall sikkert.

---

Bakpå

17 UKER PÅ NEW YORK TIMES BESTSELGERLISTE.

RETTIGHETENE SOLGT TIL 20 LAND.

”Det er ingen dødpunkter i denne historien. Dette er en rystende roman som ikke lar leseren i fred før den er ferdig – og som spøker i minnet etterpå.”

JORID MATHIASSEN, BOK & SAMFUNN

PARIS, 1942: Sara, en ti år gammel jødisk jente, gjemmer sin yngre bror i et skap like før familien arresteres av det franske politiet i den beryktede oppsamlingen av jøder som siden er blitt kjent som Vél d’Hiv. Hun låser skapdøren og legger nøkkelen i lommen, overbevist om at hun vil være tilbake om noen timer. Men timene blir døgn, og Saras desperasjon vokser …

PARIS, 2002: I anledning sekstiårsmarkeringen for Vél d’Hiv blir Julia Jarmond bedt om å skrive en artikkel om denne svarte dagen i Frankrikes historie. Mens hun undersøker saken, snubler hun over Saras fortiede familiehistorie. Julia føler seg tvunget til å skrive om jentas skjebne, og gjennom sine undersøkelser tvinges hun til å stille spørsmål om sitt eget liv.

Saras nøkkel er en gripende roman som tar opp tabuene og fornektelsen rundt en smertelig episode i Europas historie – en innsiktsfull fortelling om ansvar og samvittighet, om sorg og kjærlighet.

---

Originaltittel: Sarah's key

Norsk tittel: Saras nøkkel


Forfatter: Tatiana de Rosnay

Sjanger: roman


Antall sider: 314


Utgitt: 2008 / Min utgave 2009 (Pocket)


Lest: 04.04 - 12.04 (2011)


Plot: 5

Tittel: 5

Omslag: 4

Baksidetekst: 4

Persongalleri: 5


Skrivemåte: 4


Slutten: 3


Høydepunkt: Saras historie og hennes vonde opplevelser. Det er spennende og trist på en gang. Samtidig er dette et viktig tema! Vi tar ting for gitt, så derfor er det viktig å lese om hvordan det var før i tiden.


Lavpunkt: Julias stadige syting. Jeg greide bare ikke å føle noe sympati for henne. Håper Kristin Scott Thomas gjør en bedre versjon av denne karakteren i filmen. Må kanskje også nevne at slutten var litt vel forutsigbar ...


Terningkast: 4

Leseutfordring: 100 Books In a Year Reading Challenge