Originaltittel: Marekors
Forfatter: Jo Nesbø
Sjanger: Krim, spenning, thriller
Antall sider: 420
Handling: Sommerferien har startet for alvor i Oslo og byen omringes av en varme som nesten ikke er til å holde ut. En hetebølgeslår til, og midt oppi hetebølgen og sommerferien slår en seriemorder til. Det hele starter når en lettkledd kvinne har gått for å handle i butikken, men som aldri kommer tilbake og melder henne for politiet. Hun er en av mange som blir forsvunnet og funnet død,. Alle ofrene blir funnet med en avkappet finger. Og på alle åstedene er det inngravert et symbol, et symbol som mange kanskje er skeptiske på, nemlig marekorset. Hva har marekorset og avklippete fingre til felles. Og ofrene? Hva er det seriemorderen har lyst til å fortelle politiet, for seriemordere bruker jo som regel å ha et eller annet budskap med mordene de begår. I og med at politihuset har lite folk til å settes på saken, på grunn av en fellesferie siden det er sommer, er de nødt til å bruke Harry Hole. Han drikker som aldri før og savnet etter Rakel er stor. Han sliter også med mordet på den tidligere partneren hans som døde i en sak og er fremdeles sikker på at det var en annen politikollega som sto bak mordet, nemlig Tom Waaler. Så Harry Hole blir lite begeistret av å høre om at han må samarbeide med Waaler i dette oppdraget. Men Harry klarer likevel å beherske både jobben og drikkingen, selv med tanke på at han blir nødt til å forlate jobben om fire uker.
Ettertanke: Den første boka jeg leste av Jo Nesbø var Snømannen, som jeg ble heftig og begeistret over, Den var rett og slett rå. Den ga meg mersmak på den intense skrivemåten hans. Av en ren tilfeldighet ble Marekors min andre bok av Jo Nesbø som jeg har pløyd meg gjennom i det siste og avsluttet den i natt. Hadde høye forventinger til den og trodde det beste før jeg startet. Den var kjempespennende, den hadde noe i seg som gjorde at jeg leste alle sidene uten å gi opp, men jeg savnet konstant den magien jeg fikk av Snømannen. Jeg nøt dessverre ikke denne like mye. Marekors er langt i fra dårlig og det er på tide at noen skriver om seriemordere her til lands også, men det var noe som manglet. Vet ikke helt hva. Spenningen var der, men ikke nok til å ta og føle på. Ble ikke helt revet med. Harry var like tøff og kanskje mer alkoholistert enn den andre jeg leste. Boka er ikke bare dyster, men den har også noen morsomme øyeblikk som lyser opp tilværelsen litt, til tross for den dystre handlingen. Ble dessverre litt skuffet over denne. Ser den har fått bare femmere og seksere fra anmelderne på bokklubbsiden. Men for meg ble det kanskje en smule oppskrytt. Selv om jeg ble litt lettet da jeg hadde lest ut boka, så nøt jeg den også. Harry Hole er en tøff politietterforsker som lever i sin egen verden. Særegen og genial. Umulig å ikke like ham. Uforglemmelig er han også- Det er heller fremdeles ingen tvil om at Jo Nesbø har et skrivetalent. Han skriver ikke bare sanger om jenter og sånn, men han er godt kjent med krimsjangeren. Han er en sånn vi kaller nå til dags, en multikunstner. Han skriver godt og har sine vri på ting. Å lese bare to bøker av ham er slettes ikke nok. Marekors er kanskje ikke min favoritt, men den skremmer meg ikke fra å lese mer av Nesbø og om Harrys kamp mot alkoholen og jakten på kjeltringene.
Høydepunkt: Harrys kamp mot alkoholen og hans "forhold" til erkefienden Tom Waaler
Lavpunkt: Litt kjedelig til tider og noen unødvendige kaptiler
Terningkast: 4
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar