Ingen var helt sikre på hvem som hadde funnet på navnet
Unfair Games, men alle tre tok, ved ulike anledninger, æren
for det. Marx mente at han hadde oppkalt det etter en replikk
han likte i Stormen: "Yes, for a score of kingdoms, you should
wrangle, and I would call it fair play." Sadie syntes ikke det
ga mening - "fair" var ikke "unfair"; "play" var ikke "games".
En populær oppvekstroman om vennskap og gaming. Noen grunn til at denne boka er så populær som den er?
Uventet vennskapSam og Sadie møter hverendre i ung alder på sykehus. Sam er pasient, men det er ikke Sadie. Etter en alvorlig bilulykke har ikke Sam snakket med noen, og Sadie og foreldrene er mye på sykehus fordi søsteren hennes er alvorlig syk. Sam og Sadie kommer i snakk mens de gamer. Underveis hoppes det i tid da de både ikke har så mye kontakt med hverandre, og når de har et nært vennskap. Sammen med en kompis, Marx, oppretter de et gaming firma og sammen designer de og utgir spill.
Man blir kjent med denne trioen gjennom oppturer og nedturer. Gjennom krangling, gjennom jobb, og sorger og gleder. Kommer de til å være venner for bestandig, og er det så lurt å kombinere vennskap og jobb?
Tung bok å komme seg gjennom
Må innrømme at det ble et ork å komme seg gjennom denne boka, spesielt de siste to hundre sidene. Boka er på nesten fem hundre sider, og personlig har jeg ikke noe i mot store bøker, men syntes denne var noe unødvendig stor. Jeg likte vennskapet mellom Sam og Sadie. Det er ogå imponerende at de klarer å være venner oppgjennom årene, i hvert fall stort sett. Selv ville jeg lese boka på grunn av at det handlet delvis om gaming siden jeg gamer en del selv. Så den delen var det lett å kjenne seg igjen i.
Dette er ingen romantisk bok, men heller en oppvekstroman. Handlingen hopper veldig mye frem og tilbake og personlig fikk jeg ikke noen bånd til noen av karakterene, egentlig. Jeg har i det minste lest boka, og jeg ville lese den litt på måfå siden det er kanskje boka jeg hørte mest om på YouTube i fjor.
Konklusjonen er nok at jeg sitter igjen med at på en måte forstår jeg hvorfor boka er populær og samtidig ikke. Men det har hendt før. Ofte styrer jeg unna bøker som er hyperpopulære, og venter med å lese den senere hvis interessen for boka fremdeles er der. Men som regel ender jeg opp med å få et lunkent forhold til dem. Noe som også skjedde denne gang. Problemet mitt med denne boka var nok fortellerstemmen som var svært tørr og syntes at handlingen var en smule kjedelig. Jeg liker egentlig ikke å bruke ordet kjedelig, men det er det mest dekkende ordet denne gang. Beklageligvis var ikke I morgen, og i morgen, og i morgen en bok for meg.
(Baksidetekst):
"Zevins bok er en uimotståelig hyllest til
virkelighetsflukten og fantasiens betydning i et
menneskeliv, til annerledeshet, kjærlighet og
vennskap. Jeg elsker der."
SVENSKA DAGBLADET
At Sam og Sadie er hverandres person i livet, skjønner både
de og de fleste andre allerede da de møtes som 11-åringer på
et barnesykehus. Den store kjærligheten? Kanskje, men de to
blir aldri kjærester. I stedet skal de finne og miste hverandre
igjen og igjen - som programmeringsstudenter på Harvard og
MIT, som kreative partnere med enorm suksess og nesten like
store nederlag, og som figurer i et dataspill når den ene ikke vil
snakke med den andre i den virkelige verden.
Det handler om identitet, teknologi og dataspill som kunst-
form. Om nye sjanger og nye måter å finne kjærligheten. For
I morgen og i morgen og i morgen er en kjærlighetshistorie som
ikke ligner noen du tidligere har lest.
"Glitrende, aktuell og oppslukende."
GUARDIAN
"Jeg slukte den. Så god!"
ZADIE SMITH
Originaltittel: Tomorrow, and Tomorrow, and Tomorrow
Norsk tittel: I morgen, og i morgen, og i morgen
Forfatter(e): Gabrielle Zevin
Sjanger: Roman
Målgruppe: Ungdom, voksen
Antall sider: 485
Forlag: Knopf
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 2022
Min utgave: 2024 (Innbundet)
Lest: 01.06. - 16.06. 2024
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 3 Liker vennskapet og gaming elementene, men det blir litt tregt og uengasjerende.
Tittel: 4 Man får en slags sammenheng i tittelen og det er også en kjent frase.
Omslag: 5 Fargerikt og minner meg om gaming fra 80 - tallet. Et nostalgisk cover, og et cover som skiller seg litt ut.
Baksidetekst: 5 En av grunnene til at jeg ville lese boka til tross for at jeg er litt skeptisk på sjangeren.
Skrivemåte: 3 Var nok det jeg likte minst i boka. Jeg liker handling hvor det hoppes i tid, men her hoppet det vel mye, og man får følelsen av en stykkevis og delt handling. Det ble også litt tørt underveis.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt.
Persongalleri: 3 Selv om jeg likte båndet mellom Sam og Sadie, fikk jeg ikke mye connection til dem eller de andre karakterene. Syns det var litt vanskelig å komme innpå dem.
Slutten: 3 Litt skuffende med tanke på alt det har vært gjennom og hvor mye tid man brukte på å lese boka.
Høydepunkt: Viktig om vennskap, gaming og diverse tragedier man kan møte på.
Lavpunkt: Rotete handling, tørr fortellerstemme og ingen connection til noen av karakterene. Dermed ble boka noe tung å komme seg gjennom.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2024
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar