Jeg ser ut over bukta. Sola står lavere nå og har fått en
dypere farge. Himmelen omkring har allerede begynt å få et
svakt rosaskjær. Luften dirrer fortsatt av varmen. Sivet inne
ved strandkanten bøyer seg i kveldsbrisen. Det rasler.
Rebecka Edgren Aldén var hittil et ukjent navn for meg, og noen ganger blir man belønnet når man tråkker i det ukjente.
I stedet for en vanlig etterforsker som enten sliter med alkoholinntak eller familieproblemer, ofte begge deler, blir man i denne boka kjent med sjøredderen Annika og hennes team. Hun er bekymret for en av kollegaene hennes, Gunnar, da han begynner å bli smågammel, og hun ser at han sliter noe med helsa. Derfor holder hun et ekstra øye til ham.
Søskenpar på seiltur
Underveis blir man også kjent med Joanna og Zack. De er søsken, eller egentlig halvsøsken. De to drar på seiltur sammen. Zack er den erfarne, og Joanna er med fordi hun ikke har vært mye ut av døra i det siste. Grunnen er at hun har opplevd en personlig tragedie som både er vanskelig å tilgi, og hun sliter med å komme seg videre. Hun har også mistet begge foreldrene sine. Derfor føler hun seg mye alene. Heldigvis har hun halvbroren Zack som hun alltid har hatt et godt forhold til. Er det noen mening bak denne søskenturen, eller er det bare for å komme seg bort en stund?
Mens handlingen tar seg god tid, skjer det også noen dødsfall og skjærgården blir ikke like idyllisk lenger. Det blir en travel tid for sjøredderen Annika.
Likte måten handlingen var bygget opp på
Selv om denne krimboka var hakket for forutsigbart for min del, gjorde det ikke noe, siden Rebecka Edgren Aldén skrev på en fengslende, sårbar og effektiv måte. Kapitlene er ganske korte og de fleste av karakterene var både spennende å lese om og noen lett å like. Likte spesielt godt å lese om Joanna som var svært mystisk og som tok seg god tid før hun gir et større innblikk i livet hennes. Syntes også det var interessant å lese om et godt søskenforhold.
Likte også godt å lese om skjærgårdskontrasten som gikk fra å være idyllisk, til noe mørkt og kanskje dystert. Forfatteren er god på å beskrive landskap, og følelsesregisteret hos karakterene. Det er nesten som om landskapet og karakterene smelter sammen av og til, gjenspeiler hverandre.
Svarte seil er ingen hardbarket eller actionpreget krim, så forvent ikke mye tempo, men til gjengjeld blir man godt kjent med karakterene, stedene de besøker og man får flust av mysterier og stemning. Det gjorde ikke at det ble for enkelt å se gjennom det hele, fordi Rebecka Edgren Aldén skriver med gnist. Det var nesten til å ta og føle på.
(Bakpå):
"Leseren holdes i et hardt grep
helt fra begynnelsen."
SKÄNSKA DAGBLADET
VARMEN DIRRER I LUFTEN da Joanna står på
bryggen og ser utover småbåthavnen. Hun skal seile
noen dager sammen med storeroren Zack. Med seg
om bord har hun en tung sorg. Vil havet og tiden med
broren klare å hele henne? Det blir noen varme og
dramatiske dager til havs som forandrer alt.
En ensom seilbåt driver ytterst i Stockholms skjærgård,
på vei mot Østersjøen. Da sjøredder Annika går om
bord, er båten forlatt. Har seilbåten slitt seg? Eller
er det en ulykke? Ankeret er tatt opp, og alle rep er
på plass.
"Rebecka Edgren Aldén beveger seg
lekent mellom indre dramatikk
og nervepirrende action."
M MAGASIN
Originaltittel: Svarta segl
Norsk tittel: Svarte seil
Forfatter(e): Rebecka Edgren Aldén
Sjanger: Krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 340
Forlag: Romanus & Selling
Norsk forlag: Gyldendal
Utgitt: 2022
Min utgave: 2023 (Innbundet)
Lest: 02. 08. - 13.08. 2023
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Likte spenningen, stemningen og måten handlingen ble bygget opp på.
Tittel: 5 En av grunnen til at jeg ble dratt mot boka ...
Omslag: 5 Stilig, dystert og man forventer det verste.
Baksidetekst: 5 Høres spesielt med søskentur, men også spennende. Hva galt kan skje?
Skrivemåte: 5 Nesten elektrisk. Liker måten hun beskriver ting på. Språket er heller ikke for jålete som det ofte blir fra kvinnelige forfattere.
Favorittkarakter: Joanna. Mystsik, lumsk og innelukket karakter.
Persongalleri: 4 Ikke alle man likte, men det gjorde ikke noe. Sånt skjer. Noen havnet litt i bakgrunnen, som jeg kunne ha tenkt meg å få vite mer om. Men slik er det når det er stort persongalleri. Foretrekker stort persongalleri da det er mer ekte, enn når bare noen få karakterer dukker opp i en handling.
Slutten: 3 Helt grei slutt. Ikke en slutt man tenker på lenge etter at boka er ferdiglest.
Høydepunkt: Lett å bli dratt inn i handlingen, levende fortellerstemme og gode beskrivelser.
Lavpunkt: For forutsigbart for noen som har lest mye krim, og tragedien Joanna hadde gjennomgått var kanskje typisk til krimbok å være.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2023
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar