Jeg løfter veska over skuldra igjen. Rett frem skal jeg,
og svinger ikke ned til høyre når jeg kommr til bratt-
bakken hjemover. Jeg går mot lydene av tunge spadetak
og hamring mot stein.
Det er ikke ofte jeg leser bøker om andre verdenskrig, i hvert fall ikke bøker som er beregnet for ungdom.
Bør man følge sine foreldres fotspor?Den gylne stjerne setter fokus på Narvik og hvordan krigstiden var der. Man blir kjent med femten år gamle Harald, som er enebarn, og som mange andre tenåringer, har han sine redsler. Han og foreldrene lever i trange kår og må klare seg med det de har. De lapper sammen klær og sko så godt de kan for å overleve, og mat er det lite med. Foreldrene hans er i NS, og når Harald er gammel nok, skal han få være med på sitt første møte. I mellomtiden får Harald besøke steinbruddet for å se på sovjetrussiske arbeidere. Der får han øye på Viktor og selv om de ikke snakker samme språk, skjønner de hverandre. Harald skjønner såpass at Viktor, som er omtrent på hans egen alder, ikke kommer til å overleve der lenge. Derfor sniker han med seg ting til Viktor hver gang han er der. Samtidig er han mobbet og fryst ut, også av hans nærmeste venn siden foreldrene hans er i NS. Kommer Harald til å endre foreldrenes syn på det som foregår, og er han sterk nok til å stå i mot deres ønske?
Dette er en enkel bok å lese, og samtidig ikke. Man leser om en ungdom som ønsker rettferdighet i en mørk og brutal hverdag. Hvordan skal han klare det alene, og siden han er så ung? Det var også interessant å lese om et sted som var hardt rammet. Det var også interessant å se hvor ulikt syn han og foreldrene hans hadde. Også hvordan han ble behandlet av sine jevnaldrene fordi de visste hva foreldrene hans trodde på. Lindahl beskriver den usikre tiden og utfordringene på en troverdig måte.
Hovedpersonen virket yngre enn sine femten år
Selv om jeg ofte leser ungdomsbøker og har likt mange av dem, ville jeg nok ha foretrukket denne boka som en bok for voksne fra et voksent perspektiv. Harald er femten år, men det virket nesten som om han var litt yngre. Det føltes mer ut som om han var rundt tolv-tretten år. Litt naiv og ung til sinns. Syntes heller ikke at jeg ble altfor kjent med foreldrene hans, og samholdet mellom foreldrene og Harald var noe fraværende. Skjønner at karakterene levde i en helt annen tid, men hadde ikke hatt noe i mot å bli bedre kjent med dem som en familie.
Den gylne stjerne er uten tvil en god og alvorlig ungdomsroman om andre verdenskrig. Men som nevnt ville jeg nok ha foretrukket å ha lest fra et voksent perspektiv med tanke på tema, og noen av retningene underveis var litt vel lettvinte.
(Bakpå):
Folk tar en stor risiko ved å hjelpe, for i verste fall blir man skutt.
Det vet fangene, og legger ofte noe tilbake som takk. Russerne
lager de utroligste ting: sigarettetuier i gravert metall, utskårne
trefugler som brer ut vingene om du vipper litt på dem, høns som
hakker korn med små trenebb når man drar i en snor.
- Jeg håper ikke du har gjort noe så dumt? sier Pedersen og ser
granskende på meg.
Kunne ikke ramle meg inn, svarer jeg oppriktig, for hva skal jeg
vel med trefigurer?
Annen verdenskrig går mot slutten. Femtenårige Harald fra Narvik
opplever hets og utfrysning fodi foreldrene er i NS. Gjennom
den nazivennlige naboen får Harald tilbud om å være med opp i
steinbruddet, en tvangsarbeidsleir for sovjetrussiske krigsfanger.
Her møter han jevngamle Viktor, som han snart forstår er i livsfare.
Bare de sterkeste fangene unngår å bli sendt til Beisfjord.
Gjennom noen hektiske måneder blir Harald stil på store prøver.
Originaltittel: Den gylne stjerne
Forfatter(e): Lena Lindahl
Sjanger: Ungdomsroman
Målgruppe: Ungdom
Antall sider: 204
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2022
Min utgave: 2022 (Hardcover)
Lest: 24.09. - 09.10. 2022
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Småspennende og alltid interessant å lese noe om fra andre verdenskrig.
Tittel: 4 Beskrivende og man blir nysgjerrig.
Omslag: 3 Liker fargekombinasjonene og beskrivende, men synes at coveret i seg selv er en smule kjedelig.
Baksidetekst: 4 Er ikke helt fan av smakebit fra handlingen. Synes det er noe unødvendig, men baksideteksten gjør meg nysgjerrig nok til å lese boka.
Skrivemåte: 4 Forfatteren skriver godt og med innlevelse, selv om ikke alle partiene er like troverdige.
Favorittkarakter: Ingen som ble noen favoritt.
Persongalleri: 4 Stødig persongalleri og man blir kjent med de fleste, til tross for at boka ikke er så stor. Savnet mer foreldrefokus i handlingen. De blir noe fraværende.
Slutten: 3 En liten nedtur da det ble som forventet. Ikke spesielt realstisk, men helt ok avslutning.
Høydepunkt: Lettlest, alvorlig tema og lærerik for unge lesere.
Lavpunkt: Noe forutsigbart for oss voksne og er ikke helt glad i morsan og farsan uttrykket som blir gjentatt noe ofte.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar