The three men she'd watched motoring past Oak Heaven
toward the mainland hadn't bren who she'd thought they were.
They hadn't come from Jacob's Ladder but from farther north in
the archiperlago.
Robert Zenon and Hampton Rice are still on her island. And
for the time being, they don't want her to know it.
Dean Koontz er 77 år og is still going strong. The House at the End of the World er hans nyeste bok og den ble utgitt i januar.
Ensom og ensformig hverdagI The House at the End of the World blir man kjent med Katie. Hun har nettopp opplevd en personlig tragedie og flyktet til Jacob's Ladder. En øy hun kan få være helt i fred. Øya har et hus som hun har overtatt etter at forrige eier druknet. Hennes eneste selskap er en rev som besøker henne som hun kaller Michael J. Han er oppkalt etter skuespilleren Michael J. Fox. I Dean Koontz bøker, er det ofte en golden retriever som har telepatiske evner og som ofte kommuniserer med et barn. Men i denne boka er det merkelig nok ingen golden retriever eller et lite barn. Reven har ingen telepatiske evner, men Katie og Michael J. forstår hverandre. Katie bruker dagene til å høre på klassisk musikk, male og lese. Hun vokter sin ensomhet med stor omhu og lar ingen få ødelegge den.
Hva er det som har skjedd som gjør til at hun velger ensomheten, og hvorfor dukker det plutselig opp droner? Er hun ikke lenger trygg på øya?
Denne anmeldelsen er noe vag, det er konseptet også, for dette er en bok man bør vite minst mulig om før man leser den. Selv like jeg kryptiske bøker, usikker på hva jeg får og bare hive meg i det. Bøker av Koontz har det vært litt enten eller med i det siste. Har likt mange av hans gamle bøker og noen av hans nye, og så er det noen man ikke går helt overens med, men likevel er han en forfatter jeg stadig vender tilbake til, siden jeg har lest bøker av ham siden ungdomstiden. Når bøkene hans fenger, er de svært fengende. Det varThe House at the End of the World. Likte blandingen av horror og mystikk. Man ble nysgjerrig på denne Katie, og hva som har hendt henne, og hvorfor hun foretrekker ensomheten. Syntes også at Koontzz beskrev ensomheten på en god og troverdig måte.
Er ensomheten verdt det?
Med denne boka beviser det at selv om Koontz noen ganger kan være noe vinglete, er han tilbake i storform.The House at the End of the World var engasjerende, mystisk og det var lett å kjenne seg igjen i Katie. Noen ganger foretrekker man ensomheten og vokter den for alt det er verdt.
Jeg er veldig opptatt av design, men fikk dessverre ikke frem disse måkene på hardcoveret uansett hvor mye lys jeg brukte. Det er enten gullfolie eller sølv. Vanskelig å se siden det er så smått, og de blinker når man rører på boka:
Et bilde fra innsiden av hardcoveret:
(Bakpå):
SHE SURVIVED THE
INIMAGINABLE.
HOW PREPARED IS SHE
FOR THE UNBELIEVEABLE?
In retreat from a devestating loss and
crushing injustice, Katie lives alone in a
fortresslike house on Jaob's Ladder
island. Once a rising star in the art world,
she finds refuge in her painting.
The neighboring island of Ringrock houses
a secret: a government research facility.
And now two agents have arrived on
Jacob's Ladder in search of someone - or
something - they refuse to identify. Although
an air of menace hangs over these men, an
infinitely greater threat has arrived, one
so strange even the island animals are in a
state of high alarm.
Katie soon finds herself in an epic and
terrifying battle with a mysterious enemy.
But Katie's not alone after all:a brave young
girl appears out of the violent squall. As
Katie and her companion struggle across
a dark and eerie landscape, against them
is an omnipresent terror that could bring
about the end of thw world.
Originaltittel: The House at the End of the World
Norsk tittel: Ingen norsk tittel
Forfatter(e): Dean Koontz
Sjanger: horror, mystikk
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 406
Forlag: Thomas & Mercer
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse
Utgitt: 2023
Min utgave: 2023 (Innbundet)
Lest: 31.03. - 19.04. 2023
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 5 Spennende, vagt og holder på interessen hele veien.
Tittel: 4 Minner meg litt om tittelen "The Cabin at the End of the World". Men beskriver ensomheten Katie går gjennom på en realistisk måte.
Omslag: 5 Skarpe og snertne farger og morsomt med et fugleperspektiv, eller skal jeg kalle det droneperspektiv, siden droner er nevnt.
Baksidetekst: 4 Noe lang avslørende, noe amerikanske baksidetekster ofte er.
Skrivemåte: 5 Superb! Kryptisk, og liker at handlingen gikk noe frem og tilbake. Og ga noen små hint underveis.
Favorittkarakter: Katie. Sta og vet å beskytte seg selv.
Persongalleri: 4 Kunne ha tenkt meg et noe større persongalleri selv om det dukker opp andre karakterer også, men spennende å lese om noen få karakterer av og til.
Slutten: 4 Ikke helt fan av slutten, men samtidig kunne det ikke ha værtavsluttet på en annen måte, heller.
Høydepunkt: Kryptisk og man vet ikke helt hva man får, flott cover og sterk hovedkarakter.
Lavpunkt: Slutten som jeg ikke ble helt begeistret for og kunne ha tenkt meg et enda større innblikk i Katies bakgrunn.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2023
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar