Hobbybøker

21. juni 2023

Brennende jenter av C.J, Tudor - det blir aldri helt spennende

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

     Hun følger meg ut av badet. 

    "Hvorfor var du borte så lenge?" spør hun da vi går ned 

trappen.

    "Jeg måtte  besøke noen av sognebarna."

    "Hvem da?"

    "Simon Harper."

    "Jeg trodde det var meningen at du skulle holde en lav 

profil her?"


C.J. Tudor har i de siste årene vært svært synlig i thrillersjangeren. Brennende jenter ble utgitt på norsk i fjor, og handler om nykomlinger i et lite sted der alle kjenner til alle, og man bør vite hvem som egentlig sitter med makta. 

Alltid bedre med en ny start?
Jack Brooks, som er kvinne og pastor, tar med seg tenåringsdatteren Flo til et svært øde og kjedelig sted, på grunn av jobben hennes. Huset de bor i når de flytter dit, er nedslitt og det gjør til at Flo har mindre lyst til å være der, men skjønner at hun ikke har noe valg. I tillegg til å være ny i et fremmed sted, må hun passe seg for visse folk på hennes egen alder, da de virkelig er noen bøller. Noe skjedde i Jacks forrige kirke, og hun og datteren er klar for en ny start. Men er det trygt for dem å være der?

Det er ikke bare Jack som har sine hemmeligheter, men også Chapel Croft har sine, altså stedet de flyttet til. Hun merker fort hvilken familie man skal passe seg for på grunn av deres makt, og landsbyen har sin egen tradisjon. De hedrer noen martyrer på en spesiell måte, nemlig ved å lage pinnedukker. Disse pinnedukkene symboliserer martyrer som ble brent for fem hundre år siden. På grunn av det blir pinnedukkene blir brent på bålet på selve årsdagen, nettopp for at dagen ikke skal glemmes.

Brennende jenter er min tredje bok av C.J. Tudor. Jeg begynte med The Chalk Man, som jeg ikke likte i det hele tatt, og så leste jeg De andre som var helt ok. Brennende jenter var også en bok jeg syntes var helt grei. Greia med bøkene til C.J. Tudor, er at de har et interessant konsept, men så blir det aldri helt spennende eller fengende. At hun ofte blir sammenlignet med Stephen King, skjønner jeg ikke.

Komplisert mor og datter forhold
Har prøvd å lese bøker av henne både på originalspråket og på norsk, og det har ikke noe med oversettelsene å gjøre. Bøkene til Tudor blir aldri helt fengende for min del. Jeg likte å lese om mor og datter forholdet som kunne være nokså komplisert, pluss at Jack har en jobb utenom det vanlige. Det er kanskje ikke helt vanlig å være pastor i disse dager, og blir derfor satt på prøve i disse moderne tider. 

Brennende jenter blir nok min siste bok av henne. Fortellerstemmen hennes blir vel monoton og lite ufordrende. Man vet hva man får. Tidligere i år har hun utgitt novellesamlingen En glipe av mørke og den tror jeg at jeg hopper over, til tross for det kule coveret. Etter tre bøker av henne har jeg gitt bøkene hennes en fair sjanse, og kan bekrefte at det ikke er noe for meg. Bøkene hennes blir for tamme og tar seg aldri opp.


(Bakpå):

 

Å AVDEKKE SANNHETEN KAN VÆRE DØDELIG I EN LANDSBY

MED EN BLODIG FORTID, HVOR ALLE HAR NOE Å SKJULE

OG INGEN STOLER PÅ EN UTENFORSTÅENDE.


En ukonvensjonell prest møter den mørke fortiden til en avisdes-

liggende landsby hjemsøkt av død og forsvinning i denne eksplosive og

urovekkende thrilleren fra den anerkjente forfatteren av Krittmannen.


En mørk historie henger over Chapel Croft. For fem hundre år siden 

ble protestantiske martyrer forrådt - deretter brent. For tretti år siden

forsvant to tenåringsjenter sporløst. Og for noen uker siden hengte

presten i den lokale meningheten seg i kirkeskapet.


Pastor Jack Brooks, aleneforelder med en fjorten år gammel datter,

ankommer landsbyen i håp om en ny start. I stedet finner Jack en by

som er full av konspirasjoner og hemmeligheter, og blir møtt med en

advarende lapp. "Men det er ingenting som er tildekket som ikke vil

bli avslørt og skjult som ikke vil bli kjent."


Jo mer Jack og datteren, Flo, utforsker nyen og blir kjent med de 

merkelige innbyggerne, jo dypere blir de trukket inn i de eldgamle 

konfliktene og mysteriene.


"Sjelden har hemmelighetene til en engelsk

landsby blitt utnyttet med tilvsvarende effekt [...]

Spenningen blir nesten uutholdelig."

PUBLISHERS WEEKLY (STARRED REVIEW)


Originaltittel: The Burning Girls
Norsk tittel:
Brennende jenter
Forfatter(e):
C.J. Tudor
Sjanger:
Thriller
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
382
Forlag:
Ballantine Books
Norsk forlag:
Cappelen Damm
Utgitt:
2021
Min utgave:
2022 (Innbundet)
Lest
: 09.04. - 22.04. 2023
Kilde
: Anmeldereksemplar
Plot:
4 Småfascinerende og tar opp noen spennende temaer, men det blir aldri helt intenst.
Tittel:
4 Passer godt til innholdet og det virker som en mystisk tittel.
Omslag:
2 Er ikke så glad i covere med person på, det sier ikke så mye om boka. Skjønner det med flammer rundt og at det er jente på coveret, men det er ingen spennende cover.
Baksidetekst:
4 En av grunnene til at jeg ville lese boka av Tudor, er at hun kan komme med konsept som høres interessant ut.
Skrivemåte:
3 Det blir for monotont, noe repepeterende og ikke noe overraskende som skjer.
Favorittkarakter:
Ingen som ble noen favoritt.
Persongalleri
:
3 De blir noe blasse, også mor og datter. Man blir aldri helt kjent med dem.
Slutten:
3 Som forventet. Det er ingen slutt man tenker på lenge etter på eller som gir inntrykk.
Høydepunkt:
Lettlest, komplisert mor og datter forhold og et uvanlig yrke. Liker også at handlingen besto av folketro og myter.
Lavpunkt
: Det blir ikke mange utfordringer mens man leser, Man skjønner fort tegningen og hva som skkjer videre.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2023


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar