Jeg føler meg uvel. Jeg vil absolutt ikke forstå det han hol-
der på å si. Det føles som han har gått opp og inn på
soverommet mitt uten å be om lov, har åpnet alle skuffene,
gravd gjennom dem og tatt ut alt innholdet uten at jeg har
klart å stoppe ham. Han senket blikket, og med en stemme
som knapt er hørbar, visker han: "Phillipe Toussaint ....
Jeg vet hvor han er."
Møt en kvinne med en annerledes jobb ...
En beskyttende hovedkarakterHun er gravlundsvokter. Hun vokter gravlunden og seg selv av mange grunner. Hun har hatt et vanskelig liv. Kvinnen heter Violette og har vokst opp i forskjellige fosterhjem, og hun giftet seg og fikk barn i ung alder. Gjennom en venn, oppfordrer hun å ta over som gravlundsvokter siden han skal pensjonere seg. Det betyr at hun og mannen må flytte. Mannen forlater henne en dag uten et ord fordi han hater det nye yrket og stedet. Violette blir overlatt til seg selv og sine medarbeider, og dyr som blir forlatt og funnet i gravlunden. Violette tar dem til seg og sørger for at de blir tatt godt vare på.
Etter mange tunge sorger i livet, har hun funnet en rytme og en ro i livet som hun liker. Men veien dit har vært alt annet enn lett. Hvorfor får man vite litt etter litt. Det er lenge siden hun har smilt og følt seg ordentlig lykkelig. Men hun har heldigvis jobben og medarbeiderne som hun trives med, og huset som fulgte med den nye jobben.
I boka hopper man litt frem og tilbake i tid. Det er også en historie til i handlingen. Det er en handling som består av flere lag, men forfatteren gjør det på en fin og oversiktelig måte. Likte best å lese om Violettes fortid og begynnelsen av hennes nye jobb. En dag dukker det opp en politietterforsker i livet, og mens de blir kjent, erkjenner han at han har funnet mannen hennes som stakk av. Han vet hvor han befinner seg og han har adressen. Men vil Violette ha noe med ham og gjøre igjen? Og hva skjer med Violette og politietterforskeren? Hvorfor vender han stadig tilbake?
Mørkere versjon av feelgood
Å vanne blomster om kvelden er stemplet som feelgood, noe jeg vanligvis ikke leser. Ofte blir de vel sukkersøte og fluffy som sukkerspinn, men i denne feelgood boka inneholder det litt krim og har en mørkere variant i seg. Så hadde mer sansen for denne enn noen av de andre feelgood bøkene jeg har lest. Denne virket mer ekte og hadde mer relevante temaer. Likte også mange av karakterene fordi de var mer levende og det var karaktere man brydde seg om. Ofte i andre feelgood bøker får man ikke en gang noen connection med karakterene, og da blir det ikke like stas å lese.
Perrin beskriver både karakterene og alt med stemning. Av og til var det nesten som å være i handlingen selv. Det eneste som ødela litt for min del var hennes bånd til politietterforskeren og avslutningen i boka. Det ble litt enkelt med tanke på alt hun har vært gjennom tidligere. Om det er en positiv eller negativ avlsutning, skal jeg sevlfølgelig ikke avsløre. Syntes bare ikke at de siste tretti sidene av boka var helt troverdig, noe som er synd siden det meste av boka var sterkt levert og ekte.
Likevel er jeg glad for å ha lest Å vanne blomster om kvelden. Den sitter i meg ennå og den er helt klart leseverdig.
(Bakpå):
OVER 1 MILLION SOLGTE BØKER I FRANKRIKE
ÅRETS "LOCKDOWNROMAN" I ITALIA
Violette lever et stille liv som gravlundsvokter i en landsby i
Bourgogne. Hun vanner blomster og steller alle lglravene, og vet
nøyaktig hvem som ligger begravet hvor. Bare én uke i året tar
hun fri, for å reise til kysten og svømme i havet.
Til hverdags er den stillferdige Violette omgitt av gravstøtter,
blomster, katter og sørgende, men hun omgås også den lokale
sognepresten og gravlundens tre gravere. Flere ganger om
dagen stikker folk innom kjøkkenet hennes for å få en kopp
kaffe, litt portvin eler noen trøstende ord.
Men Violette har også sin egen sorg å bære på. Hvor har det
blitt av ektemannen og datteren, og horfor er hun så ensom?
Å vanne blomster om kvelden er en vakker, livsbejaende roman
om livets må og store spørsmål. Boken ar blitt en enorm
suksess og bestselger i flere europeiske land.
"Fargerik og meget underholdende."
Kirkus Review
"... et ømt og gripende dypdykk i kjærlighet,
tap og forsoning."
Publishers Weekly
Originaltittel: Changer l'eau des fleurs
Norsk tittel: Å vanne blomster om kvelden
Forfatter: Valérie Perrin
Sjanger: Feelgood
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 463
Forlag: Albin Michel
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2018
Min utgave: 2022 (Innbundet)
Lest: 27.01. - 03.02. 2022
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 5 Det er ikke en vanlig feelgood. Det er mye sorg og litt krimaktig.
Tittel: 5 Gir leselyst og det er noe poesiaktig over det.
Omslag: 4 Hadde likt den bedre uten med ryggen til karakteren. Skjønner ikke omslag med ryggen til karakterer noe særlig. Sikkert pent, men det sier meg ikke så mye om boka.
Baksidetekst: 5 Grunnen til at jeg ville lese boka, selv om jeg er skeptisk til feelgood bøker. Men denne virket ikke like fluffy som andre feelgood bøker jeg har lest.
Skrivemåte: 5 Perrin kan å skrive. Hun beskriver karakterene godt, både det som foregår rundt dem og inn i hodet. Likte også omgivelsene som hun beskrev på en stemningsfull måte.
Favorittkarakter: Sasha. En kul man som forstår det meste.
Persongalleri: 5 Mange spennende karakterer å bli kjent med, både på godt og vondt.
Slutten: 3 Det blir litt vel enkel og hastverkaktig. Derfor ble det ikke helt troverdig. Den svakeste delen av boka.
Høydepunkt: Lettlest, beskriver sorg godt på en troverdig måte, og likte atmosfæren i handlingen. Spennende å lese om et annerledes yrke.
Lavpunkt: Noe skuffet over slutten og syntes ikke at nåtiden var like troverdig som fortiden.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Da avsluttet jeg lørdagen med å lese din fine omtale. Har sett flere som omtaler denne i rosende ordelag, og nå også du, det er kjekt :)
SvarSlettHei, Tine. Hyggelig. Gi gjerne boka en sjanse, og håper lørdagen var fin. =)
SlettJeg begynte på denne på senga fredagskveld, leste 50 sider og er ikke overbevist. Men så er nok ikke kirkegårdstema og døde folk det beste å lese på senga heller, tenker jeg, ikke for min del i alle fall. Men jeg ble likesom heller ikke grepet nok inn i historien. Farlig av å kalle en bok for verdens vakreste roman og sensasjon i forkant, da er det lett å bli skuffet. Har heller ikke tenkt på den som en feelgood-roman. Står det det?
SvarSlettVel, det kan hende at jeg liker den bedre på et annet tidspunkt, så jeg skal gi den en sjanse til, men foreløbig har jeg satt den på pause og begynt på en krim.
I alle fall artig å lese ditt innlegg og jeg er glad du likte boka.
Jeg måtte sende melding til ei venninne i går som nettopp har lest boka, hun likte den veldig godt, men hun overbeviste ikke meg.. Hehe..
God søndag Ina:)
I flere år har jeg ikke blitt overbevist av bøker, når jeg leser bøker, er det av helt andre grunner.
SlettDa jeg ble spurt om jeg var interessert i boka, ble den beskrevet som feelgood og mener at boka har oppskriften til en feelgood.
At det er verdens vakreste "roman" er bare å ta med en klype salt. Jeg bryr meg ikke om bøker som er stemplet med Netflix, og jeg bryr meg ikke om bøker som er foreslått av Tik Tok osv, for jeg bruker ikke Netflix/Tik Tok. Jeg leser de bøkene jeg er interessert i, uavhengig hvordan de blir beskrevet.
Feelgood er heller ikke en overbevisende sjanger, så det er nok ikke meningen. Det er heller ikke en sjanger jeg higer etter, men likte denne i motsetning til andre bøker jeg har lest i samme sjanger.
Har ikke tall på hvor mange ganger andre har likt en bok som jeg ikke kunne fordra. Legger ikke stor vekt på hva andre synes om bøker, da det lesing er personlig. Sånn sett er lesing spennende. Jeg likte den fordi den var ikke like fluffy som andre feelgood bøker jeg har lest.
Takk og i lige måde. =)