Marka av Tove Braathen - ikke like spiss som de andre bøkene hennes

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

---

     Han trekker seg tilbake, setter føttene forsiktig ned,

holder seg unna kanten på høyden, går raskt tilbake til

hytta. Henda hans skjelver da han griper etter fyrstikk -

eska på hylla, han kommer borti kaffeboksen så den faller

i golvet, lokket spretter av. Han lar den ligge, går ut på

trammen og setter seg uten å ta opp tobakkspakka.

---

I de siste årene har jeg likt Tove Braathens nøtkerne og rolige fortellerstemme i romanene sine. I fjor ga hun ut Marka, og kan ikke si at jeg er like begeistret.

Grunnen er at denne ble vel noe tørr sammlingenet med tidligere romaner jeg har lest av henne: Effekten av måneskinn på nyfallen snø og Ja, vi elsker. Syntes ikke Marka hadde den samme gnisten og karakterene ble noe gjennomsiktige denne gang. 

Menneskets forhold til naturen
Naturen er nok de fleste har et forhold til, enten positivt eller negativt. Noen synes at det er avslappende, og noen frykter det. Raymond er en mann som har bodd i skogen lenge og forlater den kun når han skal handle. Han bor for seg selv og sine egne tanker. 

Leon er en ung gutt som bor sammen med en mor som forsømmer sine plikter på grunn av angst, og sikkert også andre ting som ikke ble nevnt. Det er han som handler mat, lager mat og prøver å holde ting i orden. Ofte får de besøk av de fra bydelen som de kaller det, som holder dem under oppsyn. På en skoletur i skogen, blir Leon oppmerksom på en gammel hytte som han blir fascinert av, og han får et slags dragsug som alltid fører ham tilbake dit. Han leker at det er hans skjulested, hans fristed.

Også har man Halldis som drar til hytta etter farens død. Hun tar med seg samboeren sin dit. Selv om de har vært sammen en stund, føles det ut som om hun er sammen med en fremmed. Oppveksten hennes har vært alt annet enn enkelt.

Vil disse tre menneskene krysse hverandres stier i skogen, og har de noe til felles i det hele tatt?

Lite troverdig denne gang
Som i de andre bøkene hennes, har også denne boka en slags driv, og jeg likte beskrivelsene hennes av naturen. Hun er også god på å beskrive vanskelige situasjoner. Men denne gang ble jeg ikke dessverre like bergtatt som de andre bøkene jeg har lest av henne. Det føltes som om noe manglet, men vet ikke hva, og enkelte partier, ble kanskje noe barnslig og ikke helt troverdig.

Selv om denne boka ikke traff meg helt, vil jeg lese mer av Braathen, for bøkene hennes bringer med seg en slags ro som jeg liker, og er spent på hva hun kommer til å skrive om neste gang.

---

Bakpå):

 

Raymond har bodd i skauen hele sitt voksne liv. Det er et forutsigbart

og godt liv, men denne hetesommeren tørker ut blåbærlyngen og

vekker minner om en annen varm sommer, den som endret livet hans 

for alltid. Og den bringer med seg folk.

    Hvorfor er hun i den store tømmerhytta tilbake, etter alle disse

årene? Og den lille guttungen som reker rundt aleine med bare

føtter og skitten T-skjorte, er det ingen som passer på ham? Ingen 

som veit at han så å si har flytta inn i den falleferdige, gule hytta på

andre siden av myrdraget?

 

MARKA ER EN FORTELLING OM VIKTIGHETEN AV Å

BRY SEG, OG OM MENNESKETS FORHOLD TIL SKOGEN.

---

Originaltittel: Marka
Forfatter(e): Tove Braathen
Sjanger: Roman
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 313
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2021
Min utgave: 2021 (Innbundet)
Lest: 15.01. - 30.01. 2022
Kilde: Anmlederkesemplar
Plot: 4 Noen spennende partier og gode beskrivelser på vanskelige situajsoner.
Tittel: 3 Ikke akkurat derfor jeg higet etter boka.
Omslag: 3 Det blir kanskje for kunsterisk for meg. Hadde vært finere uten silhuettene av karakterene.
Baksidetekst: 4 En av grunnene til at jeg ville lese den. Det virket både sært og fascinerende, og de fleste har nok et forhold til skog og mark, samme om det er positivt eller negativt.
Skrivemåte: 3 Synes at boka ikke var like skarp som de andre bøkene jeg har lest av henne. Det ble noe tamt i lengden.
Favorittkarakter: Raymond. Hadde kanskje likt boka bedre hvis det bare hadde vært om ham.
Persongalleri: 3 De ble ikke like engasjerende som hennes tidligere karakterer. Hun beviser igjen at hun er god på karakterbeskrivelser, men syntes de ble noe livløse denne gang. Det ble vanskelig å engasjere seg helt om dem.
Slutten: 3 Heller ikke den sterkeste delen av boka, dessverre.
Høydepunkt: Lettlest, liker skiftingen av perspektiver, stemningen i skogen, og svært korte kapitler.
Lavpunkt: Det blir noe tørt. Man blir ikke ordentlig engasjert som med de andre bøkene hennes.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022

---