"Det vet vel du," sa Tom og trakk på skuldrene.
"Så lenge jeg kan huske, er jeg blitt fortalt hva jeg skal
gjøre, hvor jeg skal gå, hva jeg skal føle. Men nå kan jeg
bestemme sjøl. Så ikke spør om åssen det føles, og ikke
lat som du ikke veit det, for du har kjent den følelsen i
hele ditt liv."
De udødelige av Gareth P. Jones ble opprinnelig utgitt i 2013 og ble ikke oversatt før i 2020. Bedre sent enn aldri ...
Har lest en del bøker av Gareth P. Jones nå. Bøkene hans består litt av alt. Realisme, fantasy, humor, det forskrudde og noe mørkt. Ikke alt i samme bok, men spredt i bøkene hans. Så ser for meg at jeg hadde likt bøkene hans som liten også.En sær og avslappende hobby
Gareth P. Jones bruker å vandre på kirkegården og låne navn fra gravstøtter i bøkene sine. Det gjør også Amy som man møter i begynnelsen av boka. De udødelige er en slags historie i en historie. Den er om Amy som virker som hun flykter ofte hjemmefra og tilbringer tid på kirkegården. Der dikter hun opp historier om navnene hun ser på gravstøttene.
Gjennom henne møter man lord Ringmore som tilfeldigvis møter på gatebarna Tom og Esther. De prøver å narre ham ved å stjele, men da de blir avslørt, tilbyr ham dem et oppdrag mot penger. De nærmeste dagene kommer lord Ringmore over en bok. Den skal være magisk og inneholde en god del mysterier. Han ber Tom og Esther dele ut invitasjoner personlig til de folka lord Ringmore ønsker å diskutere boka med, og ingen andre, ikke en gang Tom og Esther får vite om boka. Men Tom og Esther har sine egne metoder til å spionere og lytte til folk uten at noen merker at de er til stede. Lord Ringmore trenger hjelp til å tyde boka av de personene han har innkalt til møte, siden det er skrevet på et rart språk. Tom ser en mulighet til å tjene litt penger, og tipser en bande han "samarbeidet" med før i tiden og stjele boka. Esther blir skuffet da hun får vite det, og lord Ringmore er skuffet og overbevist om at gatebarna står bak dette. For å finne boka, er han nødt til å finne dem ...
Mange spennende elemeter i en bok
Handlingen skjer i London og man reiser tilbake helt til 1819, og forfatteren innrømmer at han har tatt seg noen friheter når det gjelder det historiske. I De udødelige får man litt av alt. Magi, realisme, humor, og hvordan magiske krefter kan forandre mennesker, og kanskje ikke til det bedre. Selv foretrakk jeg å lese om Foreningen for tallet 13, som faktisk er en forening som eksisterer, enn om Tom og Esther. Fikk ikke helt tak i dem til tross for at de hadde en stor rolle i handlingen, men likte å lese om de fra foreningen fordi de hadde en spesiell humor, og hadde noen sære personlighetstrekk som var interessant å lese om.
De udødelige og de fleste bøkene av Gareth P. Jones er fine bøker for barn som higer etter noe å lese og som kanskje vil øke deres leslyst. Dette er ikke hans beste bok, men den er lystig og veldig kreativ.
(Bakpå):
London, 1891
De foreldreløse lommetyvene Tom og
Esther befinner seg i en høyst besynderlig
situasjon. Etter å ha blitt ansatt av den
gåtefulle lord Ringmore, dras de inn
i en skremmende verden full av farer og
okkulte mysterier. Når de to gatebarna
kommer over en magisk bok, oppdager
de snart at den er nøkkelen til en
fantastisk, men fryktelig kraft!
De udødelige er en nervepirrende fortelling
om mørke krefter og skjulte hemmeligheter,
men også en bok om hvordan mørk magi
virker - så vær forsiktig!
Originaltittel: The Society of Thirteen
Norsk tittel: De udødelige
Forfatter: Gareth P. Jones
Sjanger: Mysterie, fantasy
Målgruppe: Barn, ungdom
Antall sider: 334
Forlag: Hot Key
Norsk forlag: Mangschou
Utgitt: 2013
Min utgave: 2020 (Hardcover)
Lest: 14.01. - 18.01. 2022
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Spennende med magi og hvordan krefter kan forandre et menneske.
Omslag: 3 Det blir noe stivt over det hele, så det var ikke på grunn av coveret jeg ville lese boka.
Baksidetekst: 5 Fristende og lenge siden man har lest om magi.
Skrivemåte: 5 Han skriver med mye innlevelse og humor. Han er også flink til å gi karakterene sine personlighet.
Favorittkarakter: Lord Ringmore. Minner meg litt om Onkel Skrue på et vis.
Persongalleri: 5 Mange forskjellige personligheter med rare ideér samlet på et sted.
Slutten: 4 Ikke en av de beste avslutningene jeg har lest, men kreativt.
Høydepunkt: Lettlest, alltid noe som skjer, fin veksling av realisme og magi.
Lavpunkt: Brydde meg ikke så veldig mye om Tom og Esther, dessverre. Ville heller lese om de voksne fra Foreningen for tallet 13.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar