Zoya sto med ryggen til naboen og vasket grønnsakene. Hun
trodde også på hva fremmedarbeiderne var i stand til - ikke
stjele barn, men å ta en kvinne, forvandle henne, ta et liv som
bare ble mindre og mindre hele tiden, og gjøre det om til noe
mørkt og mektig.
Alt som ble borte er stemplet som en thriller, men den kan også fint leses som en roman. Grunnen er at den har ikke den samme intensiteten som thrillere pleier å ha, men likevel var den svært så engasjerende. Selv om det ikke føltes som noen thriller, hadde boka et godt driv som holder leseren fanget. Det gjorde ikke noe at det ikke føltes som å lese en thriller, for andre gode faktorer spilte inn som gjorde denne boka til en sjelden vare.
Fenglsende fra begynnelse til slutt
Bakgrunnsteppe i denne korte boka er om to søstre som forsvinner mens de er på vandringstur. De går ofte meningsløst rundt omkring, og de befinner seg på Kamtsjatkahalvøya. De er ofte alene sammen om dagene mens moren deres er på jobb. Det siste noen ser til dem er at de blir med en mann i en svart SUV. Grunnen til at øyevitnet husker de,t er for at bilen hans var skinnende ren. Etter mye leting, har ikke politiet mye å hjelpe seg med. I mellomtiden leser vi skildringen til forskjellige kvinners dagligdagse liv som observerer det hele gjennom media, eller som nevner det til hverandre. De fleste kapitlene er oppdelt etter måned eller begivenheter og det skiftes perspektiv. Perspektivene er fra kvinner.
Svært gode karakterskildringer
Det Phillips er god på, er karakterbeskrivelser, både når det gjelder de gamle og de unge, og omgivelsene deres. Selv om boka ikke akkurat oppfattes som en thriller, hadde den en annen type driv. Grunnen var nok at det var fengslende å lese om et sted man kjenner så lite til, og at karakterene var svært forskjellige. Det var spennende å få et innlibkk i deres dagligdagse liv både midt i leteaksjonen og når det hele begynner å trappe ned. Har politiet gitt opp håpet om å finne jentene i live?
Dette ble kanskje en kort anmeldelse fra meg enn det som er "normalt", men dette er en bok man bør oppleve i stedet for å lese om. Det er derfor jeg ikke vil gå nærmere inn i handlingen, fordi jeg ikke vil si for mye. Alt som ble borte var en fengslende bok på mange måter, og da er det ekstra kjekt å komme over ukjente bøker som denne.
(Bakpå):
EN ETTTERMIDDAG I august forsvinner to søstre. Sofija på åtte
år og Aljona på elleve, fra en strand på Kamtsjatka-halvøya
nordøst i Russland. Er de kidnappet av en mann i svart bil?
Politietterforskningen trekker i langdrag og leder ingen steds
hen. Saken matrer det lille sibirske samfunnet og påfører særlig
kvinnene sterk uro.
ALT SOM BLE BORTE tar leseren med gjennom det første året
etter jentenes forsvinning. Romanen er byd opp som en serie
sammenvevde fortellinger fra den kvinnelige lokalbefolkningen.
Den går tett på livet til jenter og kvinner i et barskt samfunn
hvor kvinner fremdeles er mindre verdt enn menn, og hvor
etniske spenninger mellom russere og urbefolkningen bidrar til
minstenkkeliggjøring.
Julia Phillips har skrevet en følelsesmessig intens litterær thriller
som viser hva som skjer med kvinnene i et patraiarkalsk samfunn
når to små jenter forsvinner. Denne kaleidoskopiske romanen
gir oss ny forståelse for intrikate familiebånd og tilhørighet
i det post-sovjetiske samfunnet.Originaltittel: Disappearing Earth
Norsk tittel: Alt som ble borte
Forfatter: Julia Phillips
Sjanger: Thriller
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 324
Forlag: Knopf
Norsk forlag: Pax
Utgitt: 2019
Min utgave: 2021 (Innbundet)
Lest: 01.01. - 09.01. 2022
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 5 Spennende med forskjellig perspektiv fra et lite sted.
Omslag: 3 Liker originalcoveret bedre. Det norske coveret blir noe stivt. Er også lei av karakterer med ryggen til på bokcoveret. Det er temmelig kjedelig.
Baksidetekst: 5 Grunnen til at jeg valgte å lese boka. Virket både dystert og mystisk.
Skrivemåte: 5 Man blir godt kjent med persongalleriet, stedet og påkjenningene.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt.
Persongalleri: 5 Phillips er god på karakterbeskrivelser og man får et innblikk i deres hverdag. Noen ganger er det nesten som å være der sammen med dem.
Slutten: 5 En av de bedre avslutningen og man blir enda mer nysgjerrig på handlingen.
Høydepunkt: Lettlest til tross for ofte perspektivskifte. Det vara også interessant å lese om et sted man kjenner så lite til.
Lavpunkt: Ikke alle var like interessante å lese om, men de fleste, og de som var virkelig interessant å lese om, kunne ha trengt mer plass i boka.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar