Martin Servaz 5: Konfirmanten av Bernard Minier - serien blir bare bedre og bedre

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

---

     Han gikk inn i bokhandelen med studenten i hælene, lette

etter krimavdelingen, smøg seg mellom bordene som var dek-

ket av bøker, lot blikket gli over hyllene frem til bokstaven 

"L". Lieberman, Le Carré, Lang ... Konfirmanten. Romanen 

var der. Han grep boken, snudde den, viste bildet på baksiden

av omslaget.

    - Ja. Det er ham.

---

I 2019 hadde jeg en helt annen oppfatning av forfatterskapet til Minier. Da leste jeg Ikke slå av lyset som er tredje bok i Martin Servaz serien som var min første. Men likevel var det noe med fortellerstemmen hans som ga meg lyst til å lese en bok til av ham, for å se om det var noe for meg eller ikke. Det er ikke det dummeste jeg har gjort ...

Fascinerende krimserie
Konfirmanten er den sterkeste boka jeg har lest av ham så langt. Har ikke fått med meg de to første i serien, men det er bøker jeg skal få med meg, for Minier har endelig overtalt meg med sin skriveevne. Det jeg liker best med fortellerstemmen hans er at han klarer å dynke handlingene sine med en dysterhet og en tunghet som er fascinerende. 

Denne gang møter man en ung Servaz som blir utsatt for en svært dyster og surrealistisk sak. Denne boka beveger seg fra hans unge år i politiet til en eldre utgave av Servaz. Det hopper litt i tid. Unge Servaz er ganske fersk i politiyrket og han er ikke spesielt populær fordi de andre tror han får særbehandlig, bare fordi han kjenner noen i politimiljøet. Men Servaz vil bevise at han har noe der å gjøre, han også. Ting blir kanskje for mye for politiet da en mann tilfeldigvis blir vitne til to døde kvinner fastbundet til hver deres trestamme. De er unge kvinner i begynnelsen av tyveårene. Da politiet gransker åstedet, oppdager de at  den ene mer brutalt myrdet enn den andre. Hvorfor, og hvorfor har begge jentene på seg kjortler? De finner en forbindelse til forfatter Erik Lang som skriver mørke krimbøker. Hva er forbindelsen, og er det forfatteren som er bak det hele, eller en gal fan. Eller er det bare en rar tilfeldighet?

En annen hendelse skjer, slik at Servaz og forfatter Lang møtes igjen mange år senere ...

Denne saken virker muligens ganske åpenbar, men det er det ikke, for det flettes inn mange hendelser og retninger underveis. Hele tiden dukker det opp nye karakterer og mistenkte. Syntes ikke at boka var overraskende eller sjokkerede, men det prøver den heller ikke å være. Det er tross alt en forskjell på krim og psykologisk thriller. Minier skriver realistisk. Mange vil nok ikke være enig i det da sakene han skriver om kan være noe morbide, men morbide ting skjer jo i virkeligheten, også. 

Herlig atmosfære
Liker dysterheten og naturen han bringer frem i handlingen. Både handlingen og omgivelsene er på grensen til deprimerende, og det er noe trykkende med bøkene hans. Det er derfor jeg har fått sansen for dem. Meningen er jo at krim skal påvirke på en eller annen måte. Liker også at en kriminalbetjent som er veldig oppegående og skarp ellers, men aldri har hørt om band som Guns N' Roses, U2 og Nirvana... Syntes det var litt morsomt.

Skal runde av denne anmeldelsen før jeg begynner å gjenta meg selv. Men Minier er fin å lese hvis man vil ha en kombinasjon av realisme, følelsen av tunghet og sære karakterer.

---

(Bakpå):

FRANKS SPENNING I YPPERSTE KLASSE

Mai 1993. To søstre, Alice på 20 og og Ambre på 21 år, blir funnet

drept ved bredden av Garonne-elven, ikledd konfirmasjonskjortler.

Den unge Martin Servaz, som er nyansatt hos kriminalpolitiet i

Toulouse, er med på sin første etterforskning. Han fatter snart

interesse for den berømte krimforfatteren Erik Lang og hans

urovekkende romaner. Den mest kjente av dem heter Konfirman-

ten, som søstrene var fan av. Saken får et brutalt og uventet utfall,

og Servaz fornemmer at det er noe som ikke stemmer.

Februar 2018. En iskald natt oppdager Erik Lang at hans kone er

drept, også hun ikledd konfirmantjortel. Tjuefem år etter dob-

beltdrapet blir Martin Servaz koplet inn i etterforskningen, og han 

kjenner et stigende ubehag. Hva om saken fra 1993 ikke ble løst?

For Servaz blir møtet med fortiden et mareritt fylt med frykt,

underkastelse, løgn og manipulasjon.

---

Originaltittel: Soeurs
Norsk tittel: Konfirmanten
Forfatter: Bernard Minier
Sjanger: Krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 410
Forlag: XO Éditions
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 2018
Min utgave: 2021 (Innbundet)
Lest: 09.08. - 20.08. 2021
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 5 Spennende, mørkt og selv om det er lett å se hva som foregår, ødela det ikke intensiteten.
Omslag: 5 Kanskje litt typisk, men det fungerer. Man får lyst til å lese boka. Dystert motiv og fargekombinasjoner. Stemningsfull.
Baksidetekst: 4 Fengslende og man får øyeblikkelig lyst til å lese boka. Litt ekkel farge å lese på.
Skrivemåte: 5 Man blir godt kjent med karakterene, det er alltid noe som skjer, og Minier er god på beskrivelser.
Favorittkarakter: Kowalski. Den tidligere ruppelederen til Servaz. En morsom drittsekk.
Persongalleri: 5 Mange interessante og sære karakterer som dukker opp. Det gjør ikke lesingen kjedelig.
Slutten: 4 Ikke den sterkeste delen av boka, men passer inn med resten av innholdet.
Høydepunkt: Dystert og mørk krimbok med mye handling, og levende karakterer.
Lavpunkt: Noe slapp midtparti, noe som ofte skjer i krimbøker, men heldigvis tar det seg fort opp igjen.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021

---