Jeg tilbrakte resten av dagen på soverommet.
Jeg skrudde på laptopen, så Hullet på Netflix,
og gjorde så litt frilansbokføring for et firma
som åpenbart ville måtte erklære seg konkurs
snart. De ville ikke bli de første eller siste.
Nedstengingen hadde ruinert mange bedrif-
ter.
Det er nedstengning i Lagos på grunn av pandemi. Høres det kjent ut?
En turbulent tidEn mann med det rare navnet Bambi blir kastet ut. Liker ikke å gjøre narr av navn, men man kan vel det når det gjelder karakterer i en bok? Dama hans har funnet noe på telefonen hans som hun ikke liker, og viser ingen nåde. Hun er snill med å hjelpe ham ut av døra. Han ender opp hos tanten sin som bor i en bungalow. Hun bor der med et nyfødt barn. Bambis onkel døde for litt siden, men hans elsker bor der sammen med tanten av en eller annen grunn. Bambi vet ikke hvor ellers han skal gjøre av seg, og selv om han kommer innom litt brått på, får han bli. Han kjenner onkelens elsker fra før, men later som ingenting til tanten. Hvordan kjenner han onkelens elsker tidligere? Etter noen få dager i bungalowen, blir stemningen svært så anspent av mange grunner. Ting blir ikke bedre da begge kvinnene hevder at de er moren til nyfødte gutten. Hvem skal han stole på?
Begrenset tid og lengde
Boka er svært kort på 123 sider og kan også beregnes som en novelle i grunn. I horrorsjangeren har bøker på størrelsen med en novelle blitt svært så populære, og det virker som om flere sjangere satser på det også. Selv foretrekker jeg store bøker, for de er lettere å lese og leve seg inn i. Med korte bøker som fint kan leses på få timer eller dager, opplever jeg ofte som seige, og som aldri kommer ordentlig i gang, før man blir kastet ut av boka igjen. Slik opplevde jeg også med Han er min. Baksideteksten virket fiffig og deler av handlingen er også det, og jeg likte dysterheten i bungalowen, som blir forsterket i takt med dagene.
Bambi føler en beskyttelsestrang på vegne av den lille gutten, for hver dag han tilbringer tid med de to kvinnene, føler han tvil om mye, og vet ikke hvor mye ansvar de egentlig bør få, uansett hvem som er moren til gutten. Han føler et slags bånd til gutten og blir svært ansvarsfull på få dager, mens han prøver å motstå savnet etter kjæresten som foreløpig har kastet ham ut. Og er det trygt å bo der sammen med tanten og den andre kvinnen, eller blir tilstanden verre for hver dag som går?
Mer kan jeg egentlig ikke si så mye om boka med tanke på at den ikke er så stor, og det blir da begrenset hva man kan fortelle. Har sett en god del like boka, men selv er jeg ikke helt der, selv om jeg ville like den. Spesielt siden jeg likte Min søster er seriemorder som jeg leste i fjor. Fikk sansen for både humoren og galskapen. Han er min har et lite snev av begge deler i seg, men manglet den lille snerten. Syntes Han er min ble mye tammere enn hennes forrige bok. Forventer jo ikke at en forfatter skal skrive en lignende bok hele tiden, men savnet mer av særheten i Han er min. Syntes både karakterene og handling ble noe tamme og fraværende. Jeg ble ikke helt engasjert. Syntes heller ikke at slutten var helt troverdig. En fin bok å få med seg hvis man vil lese noe kjapt og med stor font, men rakk ikke helt å leve meg inn i handlingen før det hele var over. Noe som er synd.
Er ikke meningen å virke kald. Likte dysterheten i bungalowen og utviklingen til hovedkarakteren, men brydde meg ikke særlig mye om historien. Det ble litt for slapt og lettvint.
(Bakpå):
FANGET I LOCKDOWN-LAGOS
Da kjæresten kaster ham ut, må Bambi dra til sin avdøde
onkels hus i nedstengte Lagos. Da han kommer dit, blir han
overrasket over å finne en yngre kvinne i det mørklagte
huset sammen med tante Bidemi. En guttebaby sover i
en vugge mellom de to kvinnene - en gutt som begge
kvinnene påstår at de er mor til.
Om natten vekkess Bambi stadig av krangel og babyens gråt,
og om dagen plages han av en forrykt hane i hagen. Noen
har puttet sand i risen hans, og en mystisk blodflekk dukker
opp på veggen i soverommet hans. Men hvem av de to
kvinnene lyver og hvem forteller sannheten?
Han er min er nok en smart, mørk og humoristisk
fortelling fra forfatteren av Min søster er seriemorder
som The Guardian kalte "en litterær sensasjon".
Originaltittel: The Baby is Mine
Norsk tittel: Han er min
Forfatter: Oyinkan Braithwaite
Sjanger: Thriller, novelle
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 123
Forlag: Atlantic Books
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2021
Min utgave: 2021 (Pocket)
Lest: 08.08. 2021
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 2 Det blir litt lite av alt, både handling, personligheter, og driv. Man rekker så vidt å komme seg inn i handlingen før man blir kasttet ut av boka igjen.
Omslag: 3 Lekent, herlige farger, men vet ikke helt om temaet frister.
Baksidetekst: 4 Grunnen til at jeg egentlig ville lese boka. Virket mystisk og lekent.
Skrivemåte: 2 Lite engasjerende og humoren og galskapen var ikke like god som i forrige bok. Det blir noe monotont og tamt.
Favorittkarakter: Bambi. Han spriter opp fortellingen en smule, og overrasker seg selv litt.
Persongalleri: 3 Ikke de beste karakterene å lese om. De blir litt flate og ensformige.
Slutten: 2 Veldig hastverkaktig og ikke spesielt troverdig.
Høydepunkt: Lettlest, skrullete og småmorsomt.
Lavpunkt: Det blir litt for tynt, både når det gjelder karakterer og handling. Savnet mer mystikk.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021
Jeg likte denne. Men jeg hadde ikke hadde fått med meg at den skulle være skummel. For meg var den underholdende. Lys, lett og ukomplisert. Ren underholdning. Men min søster ... var hakked bedre.
SvarSlettVisste ikke at du gadde lest denne. Mente ikke at den skulle være skummel, med dyster i denne sammenhengen, mente jeg dysterheten i bungalowen både når det gjaldt dårlig belysning og personlighetene som endrer seg underveis. Så så ikke for meg at den skulle være skummel. Syntes den var underholdende, men syntes ikke den hadde nok handling. :/
Slett