Snart laget stiften skrapelyd i den stille stuen. Han grep
handleblokken og satte blyanten mot papiret. Følte at
blokken ble uverdig, og plukket opp notatboken. Han
unngikk å se på den grønne skriften på forsiden. Bladde
til han fant en tom side, og rev den ut. Strøk over flaten
mens hånden skalv.
En god stund siden jeg leste denne og ser Under samme sol har fått noen høye terningkast, men selv kom jeg meg ikke inn i fanklubben.
Innimellom alt det mørke man leser, trenger man av og til noen romaner. Romaner kan være ganske mørke de også. Denne er slett ikke lystbetont. Den tar for seg alvorlige temaer og et komplisert mor og datter forhold.Mye under overflaten hos de fleste karakterene
Som nevnt er denne romanen om et anstrengt mor og datter forhold. Sånn har April hele tiden følt det. Hun er datteren til Rebecca, som nærmest bryr seg mer om jobben enn datteren, men stemmer det, egentlig? Hun jobber i FN. Denne gang prøver hun å påvirke en oberst i Kongo til å ta et bedre valg, men vil hun lykkes? April er journalist og er i ferd med å miste jobben. Den verdensberømte forfatteren, Alvaro Aingeru er sky, og selv om han fyller snart seksti år, har han ikke stilt opp til et eneste intervju. Han sliter med skrivesperre og tror kanskje den eneste måten å løse det på, er å møte noen fra fortiden, nemlig Rebecca. Men hvorfor? Aiengeru er Aprils favorittforfatter. Hun bruker ofte hans forfatterskap som hjelp i hverdagen. Hun søker tillatelse av arbeidsgiver og kanskje forfatter, men hvorfor skulle hun klare det hvis ingen andre før henne, har klart det? Mens Aingeru har skrivesperre, sliter han med fortiden. Hans kjære søster, som han var fortrolig med, døde. Hun døde i en ulykke, og han gir seg selv fremdeles skylden for det. Vil han noen gang komme seg videre og skrive igjen, og har disse tre karakterene noe til felles?
Ikke alle aspektene i romanen engasjerer
Jeg syntes ikke hele romanen var dårlig eller uengasjerende, men tror jeg ville ha likt den bedre uten Rebecca og April, men da hadde vel poenget med boka ha vært borte. Jeg likte best å lese om forfatteren. Både om hans nåtid og fortid. Synes alltid det er noe mystisk med forfattere. Det er spennende å se filmer med forfattere i hovedrollen. Det samme i bøker.
Mange av delene i boka som skulle være overraskende, ble for min del for åpenbare. Det er nok bare jeg som har sett for mange såpeserier både for ungdom og voksne, og da blir man god til å gjette hva som kommer til å skje videre. Synes heller ikke det er galt å se såpeserier. Det er noe jeg har gjort ofte.
Det jeg likte minst med Under samme sol var Aprils syn på forholdet til moren og deres forsøk i å prate om det. Det blir noe gjentagende og monotont over det. Man blir lei. Istedet for spenning, ble det noe masete og man føler ikke helt symapti for noen av dem dem, for man blir ikke godt nok kjent med alle karakterene.
Under samme sol kunne ha vært en god roman, og er det for noen, men det var ikke helt min type bok. Den engasjerte ikke helt.
(Bakpå):
DEN HARDTARBEIDENDE IDEALISTEN Rebecca
Holmestrand har ofret forholdet til datteren for å
gi alt i FN - jobben der hun leder et prosjekt for å
straffeforfølge voldtekt i krig.
April har i mange år forsøkt å få et nært forhold
til moren, men nå tvinger oppgjøret seg frem. Hun
vil vite hvorfor moren har valgt som hun har gjorrt.
Hun vil vite hvem som er hennes far.
Den verdenskjente forfatteren Alvaro Aingeru
har skrivesperre, og søker Rebeccas tilgivelse for en
hendelse i fortiden.
I Under samme sol flettes disse tre menneskenes
skjebner sammen - sett i lys av større temaer som
krig, konflik, traumer og tilhørighet. Karakterene
i romanen må jobbe hardt gjennom hele historien
for å finne nytt håp og komme nærmere hverandre.
Originaltittel: Under samme sol
Forfatter(e): Gry Strømme
Sjanger: Roman
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 367
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Innbundet)
Lest: 26.11. - 06.12. 2020
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 2 Det blir svært gjentagende i lengden, både i handling og samtaler.
Tittel: 4 Passer godt til innholdet og til det meste.
Omslag: 5 Vakkert og kvelende på samme tid. Det er noe småoriginalt over det. En av grunnene til at jeg ville lese boka, selv om jeg vet at man ikke skal velge etter bokcovere.
Skrivemåte: 2 Var dessverre ikke helt fan av fortellerstemmen. Den engasjerte ikke så veldig og savnet mer utvikling.
Persongalleri: 3 Noen spennende karakterer å lese om, men ikke mange.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt.
Slutten: 2 Det blir som forventet og ikke spesielt tankevekkende. Det er ingen slutt eller bok som henger igjen.
Høydepunkt: Å lese om forfatterens nåtid og fortid. Mystisk og ville vite enda mer om bakgrunnen hans.
Lavpunkt: Fortellerstemmen blir veldig monoton og noe tørt. Man mister interessen.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar