De fleste dør så raskt at de ikke enser ekspresstoget som nær-
mer seg. Ikke pappa. Han døde ikke. Han visnet, og i den
langsomme ventetiden tvang han seg selv til å ta mange av de
etterlattes vanskelige avgjørelser.
Det er ikke ofte jeg leser romaner, men det hender seg. Jeg avskyr ikke sjangeren. Det er bare at det tar lang tid før man kommer over de virkelige gode romanene.
Når man blir en mindre i familienLyst mørke er ikke en av de gode romanene, men den er stødig og tar for seg et alvorlig og aktuelt tema. Nemlig om barn som mister en foreldrer på grunn av alorlig sykdom. Vi blir kjent med tolvåringen i boka som mister sin pappa. Faren dør bare 34 år gammel. Sammen med søsteren Siri og deres mor, har de alle vært vitne til hvordan han svekkes i sykdomsprosessen. Etter hans død må de venne seg til livet uten ham. De takler sorgen på deres egen måte og tolvåringens mor foreslår å gå til psykolog hvor de kan snakke om sorgen, og eventuelt få tips til hvordan de skal takle det sammen. Men vil hovedkarakteren gå med på det? Hovedhandlingen foregår i 1986, men man hopper litt tilbake i tid når man får vite om farens tidligere jobber, og diverse minner om ham.
Boka er på 300 sider. Den føles større ut enn det den er. Kapitlene er veldig korte og lettleste. Har man vært et 80-talls barn selv, er det mye å kjenne seg igjen i, både når det gjelder musikk, filmer, videosjappe og diverse andre ting. Forfatteren er god på å beskrive ting sett fra en tolvårings perspektiv, både når det gjelder sorg og det å prøve og fungere igjen i vanlig hverdag. Ut i fra bokomslaget kan det virke som om dette er en ungdomsroman, men det er en roman for voksne. Man får lære om familien, deres familiebånd og utfordringen deres gjennom tolvåringens øyne. Man kan nesten føle tungsinnet og håpløsheten. Vil de fungere på egenhånd og sammen noen gang igjen uten at tomrommet føles altfor stort? Blir det virkelig lettere med tiden?
Ikke så veldig glad i fortellerstemmen
Har sett at mange har likt Lyst mørke veldig godt. Noe som er forståelig. Jeg likte den jeg også, men kanskje ikke så godt som en del andre. Fotballdelen i boka interesserte meg ikke. Fotball på film og i bøker har aldri engasjert. Synes også at jeg kanskje likte handlingen bedre enn fortellerstemmen, for underveis i boka blir fortellerstemmen noe tung og monoton. Man faller litt av innimellom.
Men for all del. Selv om ikke alle partiene var treffende eller like engajserende å lese om, var dette en fin og realistisk roman som er verdt å få med seg.
(Bakpå):
"Tresomheten hadde bare vart i tolv lyse timer og ingen
netter. Jeg drømte allerede om å være tilbake til oss fire.
Vi var nybegynnere i å miste, og finstemt balansekunst på
fire minus ett bein virket så langt ikke å være noe for tre
amatørerer som oss selv."
Året er 1986. Verden står i spenn. En familie blir rammet av
en tragedie som snur tilværelsen opp ned. Gjennom våren og
sommeren følger vi en tolvåring forsøk på å lime seg selv
og familien sammen igjen. Fortid og nåtid blandes sammen
med skjøre drømmer, i et famlende forsøk på å finne veien
videre.
Lyst mørke er en gripende og sår historie om barndom,
familie, vennskap, savn og kjærlighet.
Originaltittel: Lyst mørke
Forfatter(e): Geir Jacobsen
Sjanger: Roman
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 300
Forlag: Publica
Utgitt: 2021
Min utgave: 2021 (Hardcover)
Lest: 15.04. - 21.04. 2021
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Noe langtekkelig og ikke alle partiene var like engasjerende, men stort sett en stødig roman.
Tittel: 4 En av grunnene til at jeg ville lese boka. Spesiell tittel med litt kontrast.
Omslag: 3 Liker fargekombinasjonen og beskriver på en måte sorg, men kanskje et litt tamt omslag?
Skrivemåte: 3 Ble ikke helt fortrolig med fortellerstemmen. Den ble noe traurig i lengden og noe gjentagende. Føler jeg likte handlingen bedre enn fortellerstemmen, hvis det er lov å si?
Persongalleri: 4 Får ikke helt tak på alle og noen får man ikke helt connection med, men hovedpersonen og resten av familien var spennende å lese om.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt.
Slutten: 4 En av de bedre avslutningene jeg har lest i det siste.
Høydepunkt: En bok om et stort tap og sorg, som beskrives godt og levende.
Lavpunkt: Litt for mye om fotball, og ble litt lei av ord som tresomheten, tostemt osv ... Litt morsomt i begynnelsen, men så blir det noe gjentagende.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021
Spennende å lese dine tanker om denne boken. Jeg er nok blant dem som likte den litt bedre enn deg :)
SvarSlettTror nok det. =) Det er en god bok som beskriver sorg og tap på en veldig realistisk måte, men ble nok ikke like bergtatt av boka. Men glad for at jeg leste den. =)
Slett