Jessica slipper coveret ned på bordet og stikker
hånda inn under jakkekanten før hun rekker å fatte
betydningen av det som nettopp gikk opp for henne.
Hun trykker hånda mot polymerskjeftet på pistolen og
snur seg og ser på de hvite englene som holder på med
sitt rundt liket. De er tre. De har bare vært tre hele tida,
og ingen av dem har på noe tidspunkt vært ovenpå.
Det er ikke mye jeg forbinder med Finland. Man har jo kjente band som Nightwish, H.I.M., Bomfunk MC's, Dreamtale, og Lordi, bare for å nevne noen av de mest kjente. Har lest noen få bøker av finske forfattere, men kan ikke skryte på meg å ha lest mange finske krimbøker. Så det er fint at sånne som Max Seeck baner vei.
En morbid sakHeksejakt er første bok om Jessica Niemi. Hun har hatt et hardt liv, men likevel klart seg bra. Sammen med sine kolleger får de en veldig mørk sak i hendene. Kona til en kjendisforfatter, blir funnet myrdet i deres hjem på en morbid måte, mens forfatteren er på turne for å snakke med leserne sine. Etter en del gransking og undersøkelser, finner Jessica og andre på temaet hennes ut at det virker som om åstedet er basert på en trilogi som den kjente forfatteren har skrevet. Er noen inspirert av bøkene hans, og vil det bli flere drap på grunn av bøkene? I mellomtiden blir man med tilbake i Jessicas fortid.
Mange vil se på Heksejakt som en veldig mørk krimbok. Det er den også, men hvis man er vant til å lese horror og mørk litteratur generelt, er den kanskje ikke så mørk likevel, og det blir ikke noe sjokkerende eller overraskende over det. Men det gjorde ikke noe, for Seeck har en fin måte å dra med seg leseren på. Kapitlene er korte og avhengighetsskapende. Persongalleriet består av mange sterke og spennende personligheter, og saken tar mange vendinger. Okkultisme var også et pluss. Det er et tema som alltid har fascinert meg både i bøker og på film. Det var også engasjerende å lese om Jessicas fortid.
Spennende handling, men unødvendig lang avslutning
Har alltid hatt sansen for bøker som ofte skifter perspektiv og det gjør også denne. Man blir godt kjent med både Jessica og de andre hun jobber med. Det eneste som trakk boka ned for min del, var flørting på jobb i det skjulte, som begynner å bli oppbrukt til det kjedsommelige, men heldigvis fikk de ikke for mye plass i handlingen. Slutten ble noe lang og forklarende, selv om man har skjønt det hele for lenge siden. Likte noe av filosofien, men blir noe ødelagt på grunn av en viss teatralsk utførelse.
Likevel var Heksejakt en god og meget spiselig krimbok. Det er håp for finske krimforfattere.
(Bakpå):
Når du tror du har lest alt av nordic noir
dukker denne finnen opp og sørger for at hele
verden nå ser til Helsinki. Ulidelig spennende
og full av overraskelser. Dette er perfekt krim
for deg som liker Jo Nesbø og Stefan Ahnhem.
VIDAR STRØM FALLRØ, UTVIKLINGSREDAKTØR
Hva om rituelle drap i en bestselger
plutselig begynner å skje i virkeligheten?
En snørik februarkveld blir kona til en kjent for-
fatter, Roger Koponen, funnet drept i sitt hjem ved
sjøen i et eksklsivt Helsingfors-nabolag. Hun er
kledd i en vakker, svart aftenkjole og ansiktet er
manipulert til et uhyrlig glis. Alt tyder på at hun er
drept i et bisart ritual. Etter hvert som det skjer flere
sjkkerene drap, skjønner detektiv Jessica Niemi
at hun etterforsker en drapssak utenom det
vanlige.
Drapene er ikke tilfeldige - de følger et
mønster hentet fra Koponens bestselgende trilogi.
Har det klikka for en leser, eller er denne saken mer
personlig enn som så? Hvordan kan Jessica stanse
en seriemorder som kjenner hver eneste detalj i
bøkene enda bedre enn forfatteren selv? Jessica
fordyper seg i Koponens bøker for å prøve å forstå
gjerningsmannen. Kan hun forutsi og forhindre
ytterligere dødsfall?
Originaltittel: Uskollinen lukija
Norsk tittel: Heksejakt
Forfatter: Max Seeck
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 465
Forlag: Kustannusosakeyhtiö Tammi
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 2019
Min utgave: 2021 (Pocket)
Lest: 29.03. - 06.04. 2021
Kilde: forhåndseksemplar
Plot: 4 De fleste aspektene i handlingene er spennende og mørkt.
Omslag: 5 Endelig en krimbok uten ryggen til person eller med ansikt på. Eller noen som løper. Herligere med noe okkult og en forside som representerer hva boka handler om.
Baksidetekst: 4 Noe lang, kanskje, men ga meg likevel lyst til å lese innholdet.
Skrivemåte: 5 Veldig flytende, jevn tempo, mange karakterer, skifting av perspektiv og lesingen går nesten av seg selv.
Favorittkarakter: Jusuf. Virker både morsom og koselig.
Persongalleri: 5 Likte de fleste jeg leste om selv om det var lett å gjette seg frem til visse ting.
Slutten: 4 Liker deler av filiosofien, men måten den blir forklart og utført blir kanskje noe teatralsk?
Høydepunkt: Skifting av perspektiv veldig ofte, og heldigvis ikke for mye flørting mellom enkelte og mørk handling. Likte også temaet okkultisme. Det er alltid fascinerende.
Lavpunkt: Rotete og lang avslutning. Forklaringer kommer lenge etter man har skjønt det.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021
Jeg har gjort noe utypisk for meg; jeg har bestilt denne boken etter å ha lest om den på flere blogger. Kjøpt den på engelsk. Din omtale gjør det enda litt mer fristende å lese boka. Det er sjelden feil med okkulstisme.
SvarSlettLest et par krimbøker av en Tuomainen. Mørkt som mitt hjerte tror jeg den ene het. Husker de var stille, men spennende :)
Også: Leningrad Cowboys er mitt favorittfinske band
Er det ikke herlig å gjøre noe utypisk? =9 Spent på hva du synes. Kjøper ofte bøker på engelsk jeg også. Synes det er mer ordrik enn norsk. Og takk for tillit. Det betyr mye. =)
SlettHar hørt om Tuomainen.Men ikke lest noe av ham. Mørkt som mitt hjerte er jo en stilig tittel.
Det viktigste var at den engelske var mye billigere :)
SlettEnig i at tittelen Mørkt som mitt hjerte er stilig. Nesten en hel fortelling i en tittel
Foretrekker ofte at engelsk er et bedre språk enn norsk. Det norske språk blir så tamt i forhold til mange andre språk, synes jeg.
SlettEnig med tittelen. Noen er i hvert fall kreative. =)
Jeg har også lest denne i påsken, og det ser ut som vi likte den godt begge to. Spesielt begynnelsen syntes jeg var heftig, det skjedde jo noe på annenhver side, sånt er gøy :)
SvarSlettMorsomt at vi leste den samtidig, og jeg er enig. Det var ikke mange dødpunkt i denne og det er en av de bedre krimbøkene jeg har lest i det siste. Ofte er det svært stillestående før noe skjer i fleste krimbøker, men slik var ikke denne, og man vil lese mer enn man hadde tenkt å lese.
SlettGodt at vi fikk sansen for denne begge to. Angrer meg ikke på for å ha lest denne. =)
Jeg leste også denne i påska og likte den veldig godt. Har blogget om den. Artig at du også likte den.:)
SvarSlettJeg har osgå lest Antii Tuomainen, den første boka hans. Den var me som en dystopi. Helbrederen heter den.
https://artemisiasverden.blogspot.com/2013/03/helbrederen-velskrevet-finsk-dystopisk.html#more
Morsomt at flere av oss leste denne i påska. =) Skal lese din anmeldelse av Heksejakt og Tuomainen boka i helga. Godt å ha litt lesestoff, ikke bare i form av bøker. =)
Slett