I Bokhylla: Helgelektyre(363)

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Devoted av Dean Koontz, I Am Legend av Richard Matheson, Imagimorphia og En verden av verdener av Kerby Rosanes, og Historier fra Midnattsmaskeraden av Hanna Karlzon, er fra egen boksamling

Under samme sol - Gry Strømme

Devoted - Dean Koontz

Mye er dårlig, noe er bra - Silje Regine Bråthen

Mandag leste jeg ut denne:

I Am Legend - Richard Matheson

Den ble utgitt i 1954, og min utgave består av bare 162 sider og er utgitt i 2011, men brukte litt over en uke på å lese den ut, for jeg ville bruke tid på den. Trodde heller ikke jeg ville like den for jeg liker vampyrer, men av og til blir man også litt lei. Denne boka har heldigvis gode, gammeldagse vampyrer istedet for å eksperimentere med nye varianter.

Robert Neville er bare 36 år, men har allerede vært gjennom et helvete. På dagtid dreper han vampyrer mens de sover søtt, men om natten, isolerer han seg inn i huset, og prøver å ignorer lydene de lager utenfor huset hans. De vet at han er der inne, og han vet ikke hvordan de vet det. Hvor lenge skal han holde ut en slik tilværelse? Blir han tatt til slutt?

Likte den overraskende godt. Har alltid hatt lyst til å lese noe av Richard Matheson, i hvert fall I Am Legend, men noe holdt meg tilbake. Trodde kanskje den besto av en oppbrukt sjanger, men det var ikke noe å være skeptisk til, og boka holder seg godt etter alle disse årene.

Ellers så ser det nesten ikke ut som jeg ikke har lest noe siden sist helg, men det har jeg merkelig nok. Jeg har lest en god stund i Under samme sol av Gry Strømme som er en roman om et anstrengt mor og datter forhold. Rebecca jobber i FN og brenner etter å beskytte kvinner som er i fare, spesielt når det gjelder voldtekt i krigsherjede land. Hun vil gjøre en forandring, men vil det nå gjennom? Datteren hennes April, har mye å drøfte med moren hennes om, men det ser ut til at hun aldri har tid, for hele tiden setter Rebecca jobben foran alt annet. Vil April få en sjanse til å få moren til å se ting fra hennes perspektiv, eller vil andre ting alltid komme i veien? Samtidig følger vi den verdensberømte forfatteren Alvaro Aingeru som April er svært begeistret for. Han fyller snart seksti, og hun vil gjøre et intervju med ham, og hun står også i fare for å miste jobbem, så hun må gjøre det godt. Men problemet er bare at han alltid har nektet å stille opp på intervjuer under hele hans karriere, så hvorfor skulle hun klare det, og vil disse aspektene av boka ha noe til felles i det hele tatt?

En roman om alvorlige skjebner og tunge temaer, men likevel kjenner jeg at den ikke engasjerer meg helt og man blir ikke dratt inn i handlingen. Føler også at det er lite utvikling og at de samme samtalene og noe av tankegangen deres blir vel gjentakende i lengden, så dette er en liten tålmodighetstest, kjenner jeg. Det er andre bøker som frister mer nå for tiden.

Devoted av Dean Koontz har jeg også lest en god stund, men leser tregere på engelsk, og har det heller ikke travelt med denne. Det er en blanding av horror, thriller og litt science fiction. Det er om en golden retriever som heter Kipp, som har en spesiell evne. Noen andre hunder også har denne evnen som kalles "the Wire". Det er en kommunikasjon mellom hunder som forstår hverandre gjennom en form for telepati, men det er bare få hunder som har "the Wire" i seg. Etter at Kipp mister eieren sin, som dør av kreft, føler han at en gutt milevis unna trenger ham, men han aner ikke helt hvorfor, og Kipp legger ut på en lang reise. Han har heller aldri opplevd mennesker trenge seg gjennom kommunikasjonsevnen som kalles "the Wire", og de andre hundene med "the Wire" hører ham heller ikke, så hvorfor gjør nettopp Kipp det? Gutten han er på vei til, er Woody. Han er elleve år og har ikke sagt et eneste ord. Han har autisme og han har bare moren sin. Faren hans døde for noen år siden. Han og moren har også en egen måte å kommunisere på. Selv om han ikke snakker, kjenner moren hans såpass godt at hun ofte vet hva han mener. En mann tenker tilbake sist gang han var glad og han tenker på Megan. Han var sammen med henne før hun fikk Woody, og var gift med Jason. Han bestemmer seg for å dra til henne og få henne til å innse at de to er ment for hverandre. Men hva skjer hvis hun ikke er enig?

Dette er bare en brøkdel av boka, for boka har et stort persongalleri, og det skifter perspektiv hele tiden, noe jeg elsker, for det gjør det hele mer ekte. Og hele tiden leser man mer enn man hadde tenkt å gjøre. Den er hverken skummel eller ekkel, men småuhyggelig og har mye atmosfære, så jeg er med.

Har også lest noen dager i Mye er dårlig, noe er fint av Silje Regine Bråthen. Det er en roman som tar for seg noen tunge temaer. Den er om Mathilde som har begynt sisteåret på videregående. Hun er fremdeles venn med Karsten selv om hun gjorde det slutt for et par år siden. Han er fremdeles beskyttende når det gjelder henne. Det blir hengt opp ondskapsfulle "horelister" på skolen og hun er nevnt på listene. Det er mye som skjer rundt henne, og hun føler ikke at hun henger helt med, og hun skjønner heller ikke hvorfor hun ikke kan føle og være litt mer som "alle" andre. Bør hun snakke med noen om det, eller er det bare en fase?

En god roman om menneskelige og tunge temaer, og selv om hun er venn med eksen, er det heldigvis ikke en bok der romatiske følelser hele tiden er i fokus. Jeg liker den godt.

Usikker på om jeg blir ferdig med noen bøker i helga, og i så fall hvilke, men hvis jeg blir ferdig med en av dem, skal jeg lese Speilmannen av ekteparet Lars Kepler, og nå er det lenge siden jeg har lest noe av dem. Jeg ville lese denne siden coveret og baksideteksten virket uhyggelig, og sier ikke nei til uhyggelig krim. Den siste boka jeg lese av Kepler var Stalker, så det begynner å bli noen år siden, men det var ikke alle bøkene som fristet. Har tidligere lest Hypnotisøren og Stalker av dem.

Ved siden av disse bøkene skal jeg lese en barnebok og et par julehefter. Hvilke det blir, velger jeg der og da. Trenger ikke å planlegge alt.

Siden sist helg har jeg fargelagt dette: