Kjære Edward av Ann Napolitano - en sår, dog noe langdryg roman

Reklame: Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

---

Flyet veier 73,5 tonn og har et vingespenn som måler

40 meter. Det er bygd av metallplater, ekstrudert alumi-

nium, støpelegeringer, stålbarrer, bolter og vingebjelker.

Konstruksjonen består av 367 000 enkeltkomponenter,

og det tok to måneder å bygge den. Det kreves et trykk

på 140 tonn for å skyve denne bussen over himmelen.

---

Mens jeg leste Kjære Edward, minnet dem meg om en film som heter United 93. En film basert på 11.september. Filmen er om folks siste øyeblikk om bord på flyet. 

Kjære Edward er på ingen måte basert på 11. september, men på en helt annen flyulykke. Romanen er i hvert fall delvis basert på historien om Ruben van Assouw. Etter å ha overlevd en flyulykke bodde han i ettertid hos en tante og onkel. Han også mistet broren, moren og faren. Edward er 12 år da han overlever ulykken, og bor også hos sin onkel og tante i ettertid. 

Dramatisk vendepunkt
Edward, storebroren hans og foreldrene deres er på vei til Los Angeles for å flytte dit på grunn av jobben til moren deres. Moren sitter et annet sted i flyet, mens faren sitter sammen med guttene. Hun er nødt til å bli ferdig med noe gjennom jobben før de lander. Men dessverre kommer de ikke til LA. Det er ingen spoiler da ulykken nevnes på baksiden av boka.

Synes det var mest fengslende å lese om tiden om bord i flyet, enn tiden etterpå, for å være helt ærlig. Der blir man kjent med mange forskjellige karakterer som var svært interessante å lese om. Jeg likte å lese om tiden etterpå, også. Edward som må på en måte må lære seg å leve videre uten foreldrene og broren sin, finne seg selv, og lære seg å leve som et slags "utskudd". Han blir både sett på som noe hellig og som et slags "utskudd" av andre. Vil han noen gang få et normalt liv etter en slik tragedie? 

Hvordan lever man videre etter en slik hendelse?
Må si at Kjære Edward byr på en spesiell historie. Å miste hele sin familie må være noe de fleste av oss frykter, og det skjer nettopp med Edward. Foreldrene får ikke se ham vokse opp, og han får ikke dele øyeblikk med dem mer. Han får heller ikke krangle og leke med broren sin mer. Å miste alle sammen samtidig må være ubeskrivelig. Edward må lære seg nye daglige rutiner med tanten og onkelen sin. Lære å kjenne dem på en ny måte og bli vant til hverandres selskap, rett og slett. Det må være rart med en slik brå og uvanlig overgang. Det beskrives godt i denne romanen. Det er også uvanlig for tanten og onkelen hans som lenge har prøvd å få egne barn, uten å lykkes, og plutselig tar seg av en tolvåring.

Denne romanen er en noe uvanlig oppvekstroman om Edward som prøver å reise seg, og leve helt på nytt etter en svært turbulent opplevelse. Det som jeg ikke helt gikk overens med var fortellerstemmen i tiden etter flyulykken. Fortellerstemmen blir noe barnslig og det føles som å lese en ungdomsromanen. Jeg har ikke noe i mot ungdomsromaner og leser mange av dem selv, men denne gangen var jeg innstilt på å lese en roman for voksne, og følte at jeg fikk det. Noe som var noe skuffende. Det er ikke bare på grunn av Edwards alder, eller at det på en måte er en oppvekstroman, men andre elementer også som jeg ikke trenger å avsløre, for å ikke ødelegge spenningen for andre som leser og har tenkt å lese den, som gjør at fortellerstemmen blir en smule barnslig.

Kjære Edward ble en noe annerledes bok enn jeg hadde tenkt, på både godt og vondt. Stort sett likte jeg den, og den holdt på interessen hele veien. Man vil gjerne vite hvordan det går med Edward. Likte også denne sårbarheten som ikke blir overdrevet, men som er blitt gjort ekte, med daglige rutiner og litt humor. En vanskelig og fin bok om å lære seg å leve på nytt, selv om romanen ble litt ujevn underveis. 

Ikke for å være pirkete, men tror det står feil antall passasjererer på baksideteksten, og tror det riktige antallet er 191. Dette antallet nevnes noen ganger i i boka.

---

(Bakpå):

En sommermorgen går 12 år gamle Edward Adler om bord på

et fly fra Newark til Los Angeles. Sammen med ham er hans

eldre bror, foreldre og 183 andre passasjerer. Så skjer det

utenkelige. Flykrasj. Edward er den eneste overlevende.

Edwards tragiske skjebne får oppmerksomhet over hele landet.

Selv strever han med å finne sin plass i verden uten familien.

En viktig del av ham ble for evig tapt høyt oppe i skyene.

Men så en dag oppdager han noe viktig og overraskende, og

det igjen leder ham til svar på noen av livets store spørsmål:

Hvordan finner man tilbake til livet, og til gleden, etter å ha 

tapt alt? Hvordan oppdager man sitt mål i livet?

Hvordan lever man virkelig , ikke bare overleve?

Kjære Edward er en storhjertet, livsbejaende historie som ærlig

og ømt utforsker et ubeskrivelig traume - og hvorda man sakte,

men sikkert kan lære å leve på nytt.

"Fantastisk."

BOOKLIST, STARRED REVIEW

"En roman som ikke slipper taket i deg. En mesterlig studie i spenning, 

sorg og overlevelse ... Elegant skrevet uten de store faktene ... En sterk

fortelling om hvordan man kan klare å finne tilbake til et meningsfullt

liv selv under ekstremt vanskelige omstendigheter."

THE NEW YORK TIMES

---

Originaltittel: Dear Edward
Norsk tittel: Kjære Edward
Forfatter: Ann Napolitano
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 407
Forlag: The Dial Press
Norsk forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Innbundet)
Lest: 14.09. - 20.09. 2020
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Godt gjennomført roman om et uvanlig liv.
Omslag: 5 Vakkert og fresht omslag. Levende farger.
Baksidetekst: 4 Ga meg leselyst og selv om jeg ikke leser altfor mange romaner, tenkte jeg at den kanskje var noe for meg.
Skrivemåte: 4 Det er en roman for voksne, men siden dette er en oppvekstroman, i hvert fall delvis, føltes det mer ut som en ungdomsroman. Jeg leser en del ungdomsromaner og har ikke noe i mot det, men hadde håpet på en mer voksnere tone når det gjaldt denne romanen.
Favorittkarakter: Edward. Fikk også litt sansen for onkelen hans. 
Persongalleri: 3 Noe svakt. Man kommer ikke i dybden på alle karakterene. Synes tanten hans blir noe diffus selv om han bor hos henne. Hun blir noe skyggeaktig. 
Slutten: 3 Ikke min type slutt og det blir litt som forventet. Er hverken skuffet eller fornøyd.
Høydepunkt: Litt annerledes plot og likte skiftingen mellom tiden på flyet, og tiden før og etter ulykken.
Lavpunkt: Litt lite utvikling underveis. Det er en roman som tar seg god tid siden sorg er tidskrevende, men enkelte scener og vendinger ble noe langdryg. Ikke alt engasjerte like mye.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020

---