Syv løgner av Elizabeth Kay - et nødvendig vennskap?

Reklame: Eksemplar fra Goliat, mot en ærlig anmeldelse

---

Hun holdt meg i hendene mens vi hoppet. Jeg husker at vi lo, og at det føltes så hverdagslig å le høylytt sammen. Men nå? Jeg strever for for å huske hvordan det var å ha det sånn sammen med henne, å miste meg selv i henne, å være så selvfølgelig oss.

---

Syv løgner vekket oppmerksomheten min, for den var ikke spesielt synlig, bare så vidt i en kort periode, men nok til at det ga meg lyst til å lese den.

Denne debutboka gransker et uvanlig vennskap. Et vennskap som varer helt fra barndommen og godt opp i voksen alder. Vennskapet det gjelder, er mellom Jane og Marnie. De er svært forskjellige og holder kontakten jevnlig oppgjennom årene, både i oppturer og nedturer. 

Beskyttelsestrang eller sykelig sjalu?
I voksen alder opplever Jane å miste sin ektemann veldig tidlig i en ulykke. Noe hun ikke helt kommer over, og det gjentas ganske ofte, mens Marnie er i et stødig forhold og skal gifte seg. Jane føler en sterk trang til å være der og beskytte Marnie for enhver pris, og det virker nesten som om hun er sjalu når nye folk kommer inn i livet  til Marnie. Hvorfor? Er hun sykelig kontrollerende, eller er hun redd for å være helt alene? Er deres vennskap ekte og fortrolig, eller giftig? Det viser seg også at Jane skjuler mye for Marnie, som vi får vite, men vil Marnie få vite hemmelighetene som Jane deler med oss?

I de siste to årene har det kommet mange mange thrillere og krimbøker med titler som har med løgn å gjøre, i hvert fall engelske titler. Det virker nesten som å være en greie for tiden, eller er det tilfeldig? Jeg har ikke lest alle. Det er bare noe jeg har lagt merke til når jeg ser på amerikanske utgivelser av og til.

Langsom oppbygning
Elizabeth Kays bok var svært attraktiv før den ble solgt, og jeg klarer ikke helt å skjønne hvorfor. Jeg prøver alltid å finne noe positivt om bøkene jeg leser, også de jeg ikke helt liker, men denne er vanskelig, for denne var veldig tungt å komme seg gjennom. Ikke fordi den var utfordrende, men den byr ikke på utfordringer, mystikk, undertoner eller den store spenningen. I store deler av boka opplevdes som tvangslesing og det er trist. Det hadde heller ikke med forventninger å gjøre, fordi da blir man lettere og oftere skuffet. Jeg har lest bøker før der man får vite tidlig i handlingen hva som skjer, men likevel er oppbygningen så spennende at det ikke gjør noe, men her var også selve oppbygningen svært laber. Det hele blir veldig repetivt både i karakterenes tankegang og handling. Jeg ble heller ikke helt fan av fortellerstemmen av en eller annen grunn. Den var noe masete.

Det er ikke meningen å høres streng eller kjip ut, men dette var langsom lesing. Jeg liker vanligvis bøker om sære vennskap, besettelse og bøker med underlige karakterer, men klarte ikke helt å leve meg inn i denne. Det ble for ensformig, dessverre.

---

(Bakpå):

I oppveksten delte Jane og Marnie alt. De møttes da de

var elleve, og i mer enn atten år var livet deres flettet sam-

men som et edderkoppnett der vennskapet var kjernen

i alt de foretok seg. De var alltid der for hverandre når

en av dem trengte hjelp og støtte - helt til Marnie forel-

sket seg i Charles, og Jane fortalte den første løgnen.

Sannheten er at Jane ikke kan fordra den rike, selvgode

mannen Marnie gifter seg med, men selv bestevenner

forteller hverandre ikke alt, og Jane kunne umulig vite

at hun ved å svare ærlig på spørsmålet Marnie stilte,

kunne ha reddet Charles' liv.

Nå vil Jane fortelle sannheten slik hun ser den, forklare

hvordan hver av de syv løgnene var valg hun måtte ta for

å bevare et vennskap hun ikke kan leve uten. "Syv løgn-

er"avslører mørke hemmeligheter om et vennskap som

blir en besettelse. Den syvende løgnen kan bli katastro-

fal for dem begge.

"En høyst underholdende og mørk

utforskning av et intenst og giftig vennskap."

- Sunday Mirror

---

Originaltittel: Seven Lies
Norsk tittel: Syv løgner
Forfatter: Elizabeth Kay
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 346
Forlag: Sphere
Norsk forlag: Goliat
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Innbundet)
Lest: 09.08. - 16.08. 2020
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 2 Interessant begynnelse, men det blir veldig repetivt underveis, og oppbygning er ikke helt det store.
Tittel: 5 Grunnen til at jeg ville lese den. En tittel med en underlig konsept.
Omslag: 3 Noe typisk, og er ikke glad i mennesker på omslag. Forsiden føles noe stivt og oppbrukt. Også lei av med ryggen til omslag.
Baksidetekst: 4 Nok en grunn til at jeg ville lese den. Konseptet virket noe annerledes og kreativt ut i fra baksideteksten.
Skrivemåte: 2 Veldig tørt og monotont til den sjangeren å være. Har lest bøker før der man vet avslutningen før man kommer dit, uten at det ble kjedelig. Men denne boka var veldig tung å komme seg gjennom.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut til å bli favoritt.
Persongalleri: 3 Lite utvikling og dybde i de fleste av karakterene. Hvorfor de var venninner, er for meg fortsatt en gåte.
Slutten: 2 Ble som tenkt. Hverken overraskende eller tankevekkende. En ubehagelig slutt, men det blir for tynt.
Høydepunkt: Interessant start og noen av hendelsene.
Lavpunkt: Det føles ut som man blir matet med teskje. Man prøver å se det positive i fleste bøker, også de man ikke liker, men denne er utfordrende å like. Det var nok bare ikke boka for meg. Det blir for lite mystikk og dybde. Det er ikke noe med denne boka som utfordrer.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2020

---