Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, Den fremmede av Harlan Coben, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og The Dark Game av Jonathan Janz, er fra egen boksamling
Bøker jeg leste i forrige uke:
* Knutby - Jonas Bonnier
* Dødelig bekjentskap - Peter Swanson
Antall leste sider i forrige uke:
904 sider
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
* Terapeuten - Helene Flood
* Den fremmede - Harlan Coben
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
* Den fremmede - Harlan Coben
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
Planlagte bøker denne uken:
* Risiko - Sven G. Simonsen
*The Dark Game - Jonathan Janz
Uansett hvor mange sider man leser, blir antallet bøker så lite. Snodige greier. Bryr meg ikke så mye om antall bøker man leser, men liker å konkurrere med meg selv av og til, og ha noen mål underveis i lesingen. Det gjør lesingen mindre monoton i lengden.
Natt til tirsdag leste jeg ut Knutby av Jonas Bonnier som jeg likte bedre enn forventet, for syntes at den første delen var veldig seig og repetiv, mens mot slutten ble det mer action og mer trykk i handlingen. Boka er som kjent basert på en sann historie om Helge Fossmo. Navneendringer og litt situasjonsendringer er gjort, med tanke på at saken er omgjort til en roman. Interessant bok å få med seg.
Samme natt begynte jeg å lese Den fremmede av Harlan Coben, som jeg fremdeles leser. Jeg liker den godt så lagt. Mye tempo, spenning og sarkasme. Coben selv virker jo sarkastisk og det er bare et pluss. Den er om Adam Price som møter på en ukjent mann som begynner å informere ham om ting om Adams liv og hans kone. Det sår tvil i ham. Kjenner Adam sin kone så godt som han tror, eller er det hele et spill? Og er den fremmede bare ute etter Adam, eller er han sånn mot andre også? Spennende og kryptisk bok så langt. Jeg kjeder meg ikke. Har litt lyst til å se serien ogsåsom er under originaltittelenThe Stranger. Men får se. Nøyer meg med boka så langt og er spent på fortsettelsen.
Jeg leste også ferdig Dødelig bekjentskap av Peter Swanson, på torsdag, som jeg ble litt skuffet over, dessverre. Jeg likte Her Every Fear mye bedre fordi den hadde mer stemning. Dødelig bekjentskap ble for forutsigbar og klarte ikke helt å ta slutten alvorlig. Den er om Henrietta, som blir kalt Hen, som er gift med Lloyd. Han vet om hennes fortid, at hun har slitt med psykiske sykdommer før, og han følger alltid nøye med henne. De er barnløse og har nettopp flyttet. Det viser seg at naboene Matthew og Mira også er barnløse. Hen og Lloyd blir invitert over på middag. Etter en omvisning i deres hus etter middag, får Hen øye på et objekt i kontoret til Matthew. Et objekt som ble nevnt som stjålet fra et drapsåsted. Er Matthew en morder? Hvordan skal hun forklare sin mistenksomhet til sin ektemann, uten at han blir bekymret for hennes psykiske tilstand?
Spennende start og karakterer. Likte også at tempoet var langsom hvor man tar seg tid til karakterene og situasjoner som oppstår, istedet for å bli kastet hit og dit. Boka har også god oppbygning. Men det blir for forutsigbart og lettvint i det hele, og slutten ble for tåpelig. Det ødela boka på en måte og det er synd, for det er en sånn type bok jeg ville like, men den falt ikke helt i smak. Men kommer til å lese mer av Swanson senere til tross for skuffelsen denne gang.
Etter å ha lest ferdig Dødelig bekjentskap, begynte jeg å leseTerapeuten av Hele Flood, som jeg lenge har kviet meg til. Har hatt lyst til å lese den lenge, samtidig vært skeptisk. Sånn er det med bøker som får mye oppmerksomhet. Man blir litt på vakt. Siden jeg har hatt den en stund i hylla, tenkte jeg at det var på tide å lese den. Den er om Sara som jobber som terapeut hjemmefra. Mannen hennes jobber som arkitekt i byen, og de har arvet et hus av hans bestefar, som trenger mye renovering, siden det er gammelt. Men det er mye stress både gjennom jobb og det å få huset mer hjemmekoselig, og i deres stil. Det går også litt utover forholdet og Sara føler seg ofte ensom. Hun blir vekket en morgen av at han drar på hyttetur med noen kompiser. Senre på dagen ringer han henne for å si at han har kommet frem. Litt rart at kameratene hans ringer henne etter at han ringt, og påstår at han ikke har kommet. Hva er det som egentlig skjer?
Spennende konsept og idé, men synes historien har veldig lite driv og karakterene engasjerer ikke så veldig. Jeg liker best å lese om nåtiden enn forskjellige øyeblikk mellom Sara og Sigurd fra fortiden. Boka oppleves som tung selv om den ikke er så stor, så føler ikke at jeg er helt revet med. Så er nok ikke med i fanskaren, og det er vel ikke noe nytt ...
Ved siden av leser jeg videre iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Den har blitt enklere å lese, men ennå vanskelig å forstå. Man skjønner stykkevis og dels, men vanskelig å sette seg inn i den verdenen Sanderson prøver å beskrive, for jeg har ikke lest så mye high fantasy tidligere. Føler ikke at det er min sjanger i bokformat, og foretrekker nok den sjangeren som Tv-serie og film. I bokformat blir det så mye å forholde seg til, mens som Tv-serie og film er den sjangeren mer ovesiktelig. Men det er min mening. Jeg leser denne sammen med en annen bokblogger.
Jeg ble ikke ferdig med noen bøker i helga, så jeg skal fremdeles lese videre iTerapeuten, Den fremmede ogThe Way of Kings.The Way of Kings trenger jeg mer tid på enn de andre bøkene. Terapeuten og Den fremmede har jeg ikke mange sidene igjen av, og da skal jeg begynne å lese disse bøkene: Risiko av Sven G. Simonsen ogThe Dark Game av Jonathan Janz. Litt action og horror. Man trenger det siden dagene er såpass rolige og kjedelige.
Uansett hvor mange sider man leser, blir antallet bøker så lite. Snodige greier. Bryr meg ikke så mye om antall bøker man leser, men liker å konkurrere med meg selv av og til, og ha noen mål underveis i lesingen. Det gjør lesingen mindre monoton i lengden.
Natt til tirsdag leste jeg ut Knutby av Jonas Bonnier som jeg likte bedre enn forventet, for syntes at den første delen var veldig seig og repetiv, mens mot slutten ble det mer action og mer trykk i handlingen. Boka er som kjent basert på en sann historie om Helge Fossmo. Navneendringer og litt situasjonsendringer er gjort, med tanke på at saken er omgjort til en roman. Interessant bok å få med seg.
Samme natt begynte jeg å lese Den fremmede av Harlan Coben, som jeg fremdeles leser. Jeg liker den godt så lagt. Mye tempo, spenning og sarkasme. Coben selv virker jo sarkastisk og det er bare et pluss. Den er om Adam Price som møter på en ukjent mann som begynner å informere ham om ting om Adams liv og hans kone. Det sår tvil i ham. Kjenner Adam sin kone så godt som han tror, eller er det hele et spill? Og er den fremmede bare ute etter Adam, eller er han sånn mot andre også? Spennende og kryptisk bok så langt. Jeg kjeder meg ikke. Har litt lyst til å se serien ogsåsom er under originaltittelenThe Stranger. Men får se. Nøyer meg med boka så langt og er spent på fortsettelsen.
Jeg leste også ferdig Dødelig bekjentskap av Peter Swanson, på torsdag, som jeg ble litt skuffet over, dessverre. Jeg likte Her Every Fear mye bedre fordi den hadde mer stemning. Dødelig bekjentskap ble for forutsigbar og klarte ikke helt å ta slutten alvorlig. Den er om Henrietta, som blir kalt Hen, som er gift med Lloyd. Han vet om hennes fortid, at hun har slitt med psykiske sykdommer før, og han følger alltid nøye med henne. De er barnløse og har nettopp flyttet. Det viser seg at naboene Matthew og Mira også er barnløse. Hen og Lloyd blir invitert over på middag. Etter en omvisning i deres hus etter middag, får Hen øye på et objekt i kontoret til Matthew. Et objekt som ble nevnt som stjålet fra et drapsåsted. Er Matthew en morder? Hvordan skal hun forklare sin mistenksomhet til sin ektemann, uten at han blir bekymret for hennes psykiske tilstand?
Spennende start og karakterer. Likte også at tempoet var langsom hvor man tar seg tid til karakterene og situasjoner som oppstår, istedet for å bli kastet hit og dit. Boka har også god oppbygning. Men det blir for forutsigbart og lettvint i det hele, og slutten ble for tåpelig. Det ødela boka på en måte og det er synd, for det er en sånn type bok jeg ville like, men den falt ikke helt i smak. Men kommer til å lese mer av Swanson senere til tross for skuffelsen denne gang.
Etter å ha lest ferdig Dødelig bekjentskap, begynte jeg å leseTerapeuten av Hele Flood, som jeg lenge har kviet meg til. Har hatt lyst til å lese den lenge, samtidig vært skeptisk. Sånn er det med bøker som får mye oppmerksomhet. Man blir litt på vakt. Siden jeg har hatt den en stund i hylla, tenkte jeg at det var på tide å lese den. Den er om Sara som jobber som terapeut hjemmefra. Mannen hennes jobber som arkitekt i byen, og de har arvet et hus av hans bestefar, som trenger mye renovering, siden det er gammelt. Men det er mye stress både gjennom jobb og det å få huset mer hjemmekoselig, og i deres stil. Det går også litt utover forholdet og Sara føler seg ofte ensom. Hun blir vekket en morgen av at han drar på hyttetur med noen kompiser. Senre på dagen ringer han henne for å si at han har kommet frem. Litt rart at kameratene hans ringer henne etter at han ringt, og påstår at han ikke har kommet. Hva er det som egentlig skjer?
Spennende konsept og idé, men synes historien har veldig lite driv og karakterene engasjerer ikke så veldig. Jeg liker best å lese om nåtiden enn forskjellige øyeblikk mellom Sara og Sigurd fra fortiden. Boka oppleves som tung selv om den ikke er så stor, så føler ikke at jeg er helt revet med. Så er nok ikke med i fanskaren, og det er vel ikke noe nytt ...
Ved siden av leser jeg videre iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Den har blitt enklere å lese, men ennå vanskelig å forstå. Man skjønner stykkevis og dels, men vanskelig å sette seg inn i den verdenen Sanderson prøver å beskrive, for jeg har ikke lest så mye high fantasy tidligere. Føler ikke at det er min sjanger i bokformat, og foretrekker nok den sjangeren som Tv-serie og film. I bokformat blir det så mye å forholde seg til, mens som Tv-serie og film er den sjangeren mer ovesiktelig. Men det er min mening. Jeg leser denne sammen med en annen bokblogger.
Jeg ble ikke ferdig med noen bøker i helga, så jeg skal fremdeles lese videre iTerapeuten, Den fremmede ogThe Way of Kings.The Way of Kings trenger jeg mer tid på enn de andre bøkene. Terapeuten og Den fremmede har jeg ikke mange sidene igjen av, og da skal jeg begynne å lese disse bøkene: Risiko av Sven G. Simonsen ogThe Dark Game av Jonathan Janz. Litt action og horror. Man trenger det siden dagene er såpass rolige og kjedelige.
Så flink du har vært :) Jeg har ikke fått lest så mye som jeg burde i det siste, så dette var inspirerende :)
SvarSlettTusen takk og koselig å høre. Skulle ønske at alle uker var like produktive, men det kan jeg bare drømme om. =) Synes ofte du leser mye mer enn meg, og håper du kommer over mange spennende bøker.
Slett