Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, Spor i aske av Matthew Hall, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og Elevator Pitch av Linwood Barlay, er fra egen boksamling
Bøker jeg leste i forrige uke:
* Nøkkelen i låsen - Ruth Ware
* Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell
Antall leste sider i forrige uke:
639 sider
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
123 for barske barn: Tull med tall - Anne Østgaard
Den tause pasienten - Alex Michaelides
Bøker som leses nå:
* Ja, vi elsker - Tove Braathen
* Spor i aske - Matthew Hall
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
* Spor i aske - Matthew Hall
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson
Planlagte bøker denne uken:
* Elevator Pitch - Linwood Barclay
*Knutby - Jonas Bonnier
Leonardo da Vinci av Walter Isaacson ble jeg ferdig med i dag, og derfor blir den ikke med i denne oppsummeringen. Men likte den godt. Den var både informativ og lærerik, så det gjorde ikke noe at jeg brukte så lang tid på den. Det var verdt det.
Forrige onsdag leste jeg ut Nøkkelen i låsen av Ruth Ware. Er ingen fan av bøkene hennes, men leser bøkene hennes når jeg vil ha noe lett og forutsigbart. Denne er nok den svakeste av henne så langt. Det manglet både stemning og spenning. Den er om Rowan som lengter etter noe og som er en smule lei av hennes nåværende jobb i en barnehage. Ved en tilfeldighet kommer hun over en annonse der en familie med fire barn søker en barnepike, som er villig til å være der en god stund. Rowan er heldig som får komme på jobbintervju, og hun må reise fra London til et øde sted i Skottland. Huset de bor i ligger svært øde til og er et smarthus som drives av en app, i hvert fall de fleste steder i huset. Vil Rowan få jobb som deres barnepike, og det kan da ikke være noe skummelt som skjer i et så moderne hus?
Ville lese denne for jeg er jo besatt av spøkelseshistorier og slikt, men dette var tamt og langdrygt. Det hjelper heller ikke at baksideteksten er så avslørende, Noe som er synd. Boka føltes ut som en lang introduksjon som aldri kom helt i gang. Likte noen av scenene, men intensiteten var dessverre fraværende.
Samme dag begynte jeg å lese Ja, vi elsker av Tove Braathen, som er en interessant roman om tre forskjellige personligheter. Connie, som er butikkansatt som jobber i kassen. Jobben er alt hun har og hun er redd for å miste den siden hun begynner å dra på årene. Hjemme er det alt annet enn koselig siden hun har en mann som bestemmer alt og er veldig hissig. Vi blir også kjent med Kenneth som er assisterende butikksjef i butikken Connie jobber i. Han har mye ansvar og lite fritid. Ansvaret for de andre tærer på ham, spesielt siden det snart kommer mer selvbetjente kasser. Hvordan skal han overleve alt stresset? Vi møter også Darina, som har noe å skjule, og hun gjør sitt beste for å overleve hverdagen, med studier og jobbe med omsorg. Kommer hun til å klare alt presset som ligger foran henne, og har disse tre menneskene noe til felles?
Leste Effekten av måneskinn på nyfallen snø, tidligere i år av samme forfatter, og liker Ja, vi elsker like godt, for synes at Braathen beskriver menneskenes sårbarhet veldig godt uten å overdrive. Jeg er spent på fortsettelsen.
Natt til søndag leste jeg ut Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russel, som har fått mye ros i det siste, noe jeg kan forstå. Jeg ble ikke overbegeistret, men likte den bedre enn forventet, og synes den fortjener den oppermksomheten den får. Ikke bare fordi den tar opp et viktig tema, men synes at denne Vanessa er en svært fargerik karakter, og man blir fort engasjert i historien hennes.
Den er om Vanessa som er bare femten år da hun møter engelsklæreren som hun etter hvert havner i forhold med. Begge vet det er på grensen og at de må være svært forsiktige. Føler de det samme, og vil hun stå ved hans side når han flere år senere blir anklaget av andre studenter for misbruk, eller kommer hun til å bytte side? Er det noe hun innbiller seg at hun er hans helt spesielle og at de har et spesielt bånd, eller er det bare utnytting? Spennenda tema og spennende vinkler denne romanen tar opp.
I natt begynte jeg på en krimbok av Matthew Hall som heter Spor i aske. Jeg ikke har lest noe av ham tidligere. Siden jeg ikke har kommet så langt i den, synes jeg det er for tidlig å si noe om handling og mening, for føler jeg ikker er godt nok kjent med plottet ennå. Noen ganger tar det litt tid, men jeg liker skrivemåten så langt.
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson har vært litt forsømt i helga som var, for jeg ville bli ferdig med Leonardo boka, siden jeg hadde så få sider igjen. Jeg leserThe Way of Kings sammen med en annen bokblogger, og skal prioritere den mer i denne uka, nå som jeg ikke har så mange bøker "samtidig" å konsentrere meg om.
Usikker på hvilke bøker jeg blir ferdig med i løpet av uka, men de neste bøkene blir en thriller og en true crime. Elevator Pitch både ser og høres spennende ut, og nå er det lenge siden jeg har lest noe av Barclay. Jeg har lest Uten et ord av ham tidligere, for mange år siden. Det er på tide med et gjensyn.
Gleder meg litt til å lese mer om Knutby saken. Husker hvor mye omtale saken fikk i media på den tiden, og jeg har lest en bok om saken tidligere. Det var Barnepiken i Knutby av Thomas Sjöberg. Denne gang skal jeg lese Knutby av Jonas Bonnier. Så det ser ut til at denne uka også fører til varasjoner i leseverdenen.
Leonardo da Vinci av Walter Isaacson ble jeg ferdig med i dag, og derfor blir den ikke med i denne oppsummeringen. Men likte den godt. Den var både informativ og lærerik, så det gjorde ikke noe at jeg brukte så lang tid på den. Det var verdt det.
Forrige onsdag leste jeg ut Nøkkelen i låsen av Ruth Ware. Er ingen fan av bøkene hennes, men leser bøkene hennes når jeg vil ha noe lett og forutsigbart. Denne er nok den svakeste av henne så langt. Det manglet både stemning og spenning. Den er om Rowan som lengter etter noe og som er en smule lei av hennes nåværende jobb i en barnehage. Ved en tilfeldighet kommer hun over en annonse der en familie med fire barn søker en barnepike, som er villig til å være der en god stund. Rowan er heldig som får komme på jobbintervju, og hun må reise fra London til et øde sted i Skottland. Huset de bor i ligger svært øde til og er et smarthus som drives av en app, i hvert fall de fleste steder i huset. Vil Rowan få jobb som deres barnepike, og det kan da ikke være noe skummelt som skjer i et så moderne hus?
Ville lese denne for jeg er jo besatt av spøkelseshistorier og slikt, men dette var tamt og langdrygt. Det hjelper heller ikke at baksideteksten er så avslørende, Noe som er synd. Boka føltes ut som en lang introduksjon som aldri kom helt i gang. Likte noen av scenene, men intensiteten var dessverre fraværende.
Samme dag begynte jeg å lese Ja, vi elsker av Tove Braathen, som er en interessant roman om tre forskjellige personligheter. Connie, som er butikkansatt som jobber i kassen. Jobben er alt hun har og hun er redd for å miste den siden hun begynner å dra på årene. Hjemme er det alt annet enn koselig siden hun har en mann som bestemmer alt og er veldig hissig. Vi blir også kjent med Kenneth som er assisterende butikksjef i butikken Connie jobber i. Han har mye ansvar og lite fritid. Ansvaret for de andre tærer på ham, spesielt siden det snart kommer mer selvbetjente kasser. Hvordan skal han overleve alt stresset? Vi møter også Darina, som har noe å skjule, og hun gjør sitt beste for å overleve hverdagen, med studier og jobbe med omsorg. Kommer hun til å klare alt presset som ligger foran henne, og har disse tre menneskene noe til felles?
Leste Effekten av måneskinn på nyfallen snø, tidligere i år av samme forfatter, og liker Ja, vi elsker like godt, for synes at Braathen beskriver menneskenes sårbarhet veldig godt uten å overdrive. Jeg er spent på fortsettelsen.
Natt til søndag leste jeg ut Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russel, som har fått mye ros i det siste, noe jeg kan forstå. Jeg ble ikke overbegeistret, men likte den bedre enn forventet, og synes den fortjener den oppermksomheten den får. Ikke bare fordi den tar opp et viktig tema, men synes at denne Vanessa er en svært fargerik karakter, og man blir fort engasjert i historien hennes.
Den er om Vanessa som er bare femten år da hun møter engelsklæreren som hun etter hvert havner i forhold med. Begge vet det er på grensen og at de må være svært forsiktige. Føler de det samme, og vil hun stå ved hans side når han flere år senere blir anklaget av andre studenter for misbruk, eller kommer hun til å bytte side? Er det noe hun innbiller seg at hun er hans helt spesielle og at de har et spesielt bånd, eller er det bare utnytting? Spennenda tema og spennende vinkler denne romanen tar opp.
I natt begynte jeg på en krimbok av Matthew Hall som heter Spor i aske. Jeg ikke har lest noe av ham tidligere. Siden jeg ikke har kommet så langt i den, synes jeg det er for tidlig å si noe om handling og mening, for føler jeg ikker er godt nok kjent med plottet ennå. Noen ganger tar det litt tid, men jeg liker skrivemåten så langt.
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson har vært litt forsømt i helga som var, for jeg ville bli ferdig med Leonardo boka, siden jeg hadde så få sider igjen. Jeg leserThe Way of Kings sammen med en annen bokblogger, og skal prioritere den mer i denne uka, nå som jeg ikke har så mange bøker "samtidig" å konsentrere meg om.
Usikker på hvilke bøker jeg blir ferdig med i løpet av uka, men de neste bøkene blir en thriller og en true crime. Elevator Pitch både ser og høres spennende ut, og nå er det lenge siden jeg har lest noe av Barclay. Jeg har lest Uten et ord av ham tidligere, for mange år siden. Det er på tide med et gjensyn.
Gleder meg litt til å lese mer om Knutby saken. Husker hvor mye omtale saken fikk i media på den tiden, og jeg har lest en bok om saken tidligere. Det var Barnepiken i Knutby av Thomas Sjöberg. Denne gang skal jeg lese Knutby av Jonas Bonnier. Så det ser ut til at denne uka også fører til varasjoner i leseverdenen.
Skal si du har hatt en travel uke hvor du bikket 600 sider :) Kos deg med Ja vi elsker! Jeg har også fått den Knutbyboken, er spent på hva du synes. Ha en fin uke Ina!
SvarSlettKunne ha tenkt meg flere slike uker, men som oftest havner jeg på rundt 400 sider. :/
SlettKoser meg videre med Ja, vi elsker, jeg. Den er både komisk og alvorlig. Og grugleder meg til Knutbyboka. Alltid spennende med true crime, men samtidig er det fælt å lese om noe som har hendt i virkeligheten.
Tusen takk og i lige måde. Godt med noen regndråper for tiden etter sommerværet.