Jenta i isen av Robert Bryndza, The Garden of Bewitchment av Catherine Cavendish, og The Institute av Stephen King, er fra egen boksamling
Bøker jeg leste i forrige uke:
* Jenta i isen - Robert Bryndza
Antall leste sider i forrige uke:
Antall leste sider i forrige uke:
465 sider
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
The Garden of Bewitchment - Catherine Cavendish
Bøker som leses nå:
* Mitt liv som rotte - Joyce Carol Oates
* Natt - Bernard Minier
* Leonardo da Vinci - Walter Isaacson
* Natt - Bernard Minier
* Leonardo da Vinci - Walter Isaacson
* The Institute - Stephen King
Planlagte bøker denne uken:
* Mitt liv som rotte - Joyce Carol Oates
* Natt - Bernard Minier
* Leonardo da Vinci - Walter Isaacson
* Natt - Bernard Minier
* Leonardo da Vinci - Walter Isaacson
* The Institute - Stephen King
* Drapet på kommandanten bok 2 - Haruki Murakami
* Galgedans - T.H. Håvardsen
Natt til tirsdag leste jeg ut Jenta i isen av Robert Bryndza, og hva den handler om, sparer jeg til anmeldelsen siden jeg har gjentatt handlingen en del ganger tidligere. Det var en bok jeg likte bedre enn forventet.
Jeg ble ikke ferdig med Mitt liv som rotte av Joyce Carol Oates i forrige uke, selv om det er en roman jeg liker godt. Den er veldig mørk og trist. Så jeg kjeder meg ikke. Den er om Violet som er den yngste i en stor søskenflokk. Hun blir utfryst fra familien da hun sladrer om brødrene hennes, og hva hun har sett den natten de kom hjem, samme natt som en tenåringsgutt ble påkjørt og deretter slått fordervet. Han kom aldri til bevissthet igjen og døde noen dager senere etter tragedien. Flere gutter ble observert på åstedet. Noen tror at de to brødrene hennes er uskyldige, andre ikke. Det oppstår splittelse i familien og i samfunnet. Violet som bare er 12 år gammel da hun blir tatt vekk fra barnhjemmet sitt, og det blir bestemt at hun skal bo hos en tante og en onkel som er barnløse. Hun prøver å få til en gjenforening med familien, men mislykkes. Kommer hun til å bli utfryst for alltid, på grunn av at hun sladret på brødrene sine? Og hva vil skje med henne, dersom de slippes ut igjen? Ting er ikke bedre når alle på skolen vet hvem hun er og hva hun er kjent for. Å være en "sladrehank". Er spent på fortsettelsen, for det er lett å få medfølelse for Violet. Hun er både artig, og hun virker ekte. Har ikke mange sider igjen, og blir nok ferdig med den om noen dager.
Jeg ble ikke ferdig med Mitt liv som rotte av Joyce Carol Oates i forrige uke, selv om det er en roman jeg liker godt. Den er veldig mørk og trist. Så jeg kjeder meg ikke. Den er om Violet som er den yngste i en stor søskenflokk. Hun blir utfryst fra familien da hun sladrer om brødrene hennes, og hva hun har sett den natten de kom hjem, samme natt som en tenåringsgutt ble påkjørt og deretter slått fordervet. Han kom aldri til bevissthet igjen og døde noen dager senere etter tragedien. Flere gutter ble observert på åstedet. Noen tror at de to brødrene hennes er uskyldige, andre ikke. Det oppstår splittelse i familien og i samfunnet. Violet som bare er 12 år gammel da hun blir tatt vekk fra barnhjemmet sitt, og det blir bestemt at hun skal bo hos en tante og en onkel som er barnløse. Hun prøver å få til en gjenforening med familien, men mislykkes. Kommer hun til å bli utfryst for alltid, på grunn av at hun sladret på brødrene sine? Og hva vil skje med henne, dersom de slippes ut igjen? Ting er ikke bedre når alle på skolen vet hvem hun er og hva hun er kjent for. Å være en "sladrehank". Er spent på fortsettelsen, for det er lett å få medfølelse for Violet. Hun er både artig, og hun virker ekte. Har ikke mange sider igjen, og blir nok ferdig med den om noen dager.
Samme natt som jeg ble ferdig med Jenta i isen, begynte jeg på Natt av Bernard Minier. Jeg har bare lest en bok av ham før, og det er Ikke slå av lyset. Det vil si at jeg har ikke lest Martin Servaz serien i kronologisk rekkefølge, men synes ikke det gjør noe, da man får god oppfølging i bakgrunnshistorien i noe av det som har skjedd tidligere. Morsomt også at Minier skriver om Norge istedet for Sverige. Synes ofte at Sverige blir nevnt i filmer og bøker. Martin Servaz minner meg litt om MacGyver. Han møter ofte vakre og sterke kvinner som gjør inntrykk på ham, og han har en fiende som leker katt og mus. MacGyvers fiende var Murdoc. Servaz sin fiende er Hirtmann. Hirtmann er tilbake etter fem år med taushet. Hva bringer ham tilbake denne gang?
Noe typisk krim, men den har en fin tempo, og synes den er litt mer intens enn hans forrige bok.
Siden februar har jeg lest bådeThe Institute av Stephen King, ogLeonardo da Vinci av Walter Isaacson. Kommer heller ikke her til å si så mye om handlingen i noen av disse, med tanke på at jeg har gjort det så mange ganger før, og er redd det blir en evig gjentagelse. Det er bare kjedelig. Men vil understreke at jeg koser meg med begge to, for begge er underholdende. Det tar bare litt tid siden det er store bøker. Usikker på om jeg blir ferdig medThe Institute i denne uka, men jeg blir i hvert fall ferdig med den i løpet av mai. Leonardo da Vinci er jeg usikker på når jeg blir ferdig med, men vil gjerne bruke ekstra tid på den siden den er veldig informativ, og samtidig underholdende. Det blir bare litt stykkevis og delt på grunn av de andre bøkene. Å lese fire bøker samtidig anbefales ikke. To-tre bøker samtidig er mer enn nok for min del, kjenner jeg. Ellers går det utover prioriteringen.
Regner med at jeg blir ferdig med Mitt liv som rotte først, og min neste bok blir da Drapet på kommandanten bok 2 av Haruki Murakami. Jeg leste den første boka i fjor og likte den svært godt. Den var utorlig sær og surrealistisk. Jeg er litt skeptisk på bok 2, for har alltid vært skeptisk til fortsettelser både innen bøker og film, fordi de har en tendens til å skuffe veldig. Men jeg fikk mersmak av Murakamis bøker, og håper den er i samme stil som den forrige boka.
Har også et håp om å få begynt på Galgedans av T.H. Håvardsen før uka er omme, men får se. Det er litt vanskelig å si når man leser i store bøker for tiden, så tar det som det kommer.
Ellers er det ikke mer å se på Tv for tiden sidenMagnus Carlsen Invitational er over, og det er ikke andre ting å følge med på. Så ser for meg at det blir en veldig lang uke og måned.
Øya man er nødt til å utvikle nesten fra scratch og utvikle i Animal Crossing: New Horizons har endelig fått 5 stjerner i vurdering. Jeg har spilt det siden 20. mars, da det kom ut, så det tok sin tid. Det er enda mer som må gjøres, så har i det minste det å være litt opptatt med. 😀
Siden februar har jeg lest bådeThe Institute av Stephen King, ogLeonardo da Vinci av Walter Isaacson. Kommer heller ikke her til å si så mye om handlingen i noen av disse, med tanke på at jeg har gjort det så mange ganger før, og er redd det blir en evig gjentagelse. Det er bare kjedelig. Men vil understreke at jeg koser meg med begge to, for begge er underholdende. Det tar bare litt tid siden det er store bøker. Usikker på om jeg blir ferdig medThe Institute i denne uka, men jeg blir i hvert fall ferdig med den i løpet av mai. Leonardo da Vinci er jeg usikker på når jeg blir ferdig med, men vil gjerne bruke ekstra tid på den siden den er veldig informativ, og samtidig underholdende. Det blir bare litt stykkevis og delt på grunn av de andre bøkene. Å lese fire bøker samtidig anbefales ikke. To-tre bøker samtidig er mer enn nok for min del, kjenner jeg. Ellers går det utover prioriteringen.
Regner med at jeg blir ferdig med Mitt liv som rotte først, og min neste bok blir da Drapet på kommandanten bok 2 av Haruki Murakami. Jeg leste den første boka i fjor og likte den svært godt. Den var utorlig sær og surrealistisk. Jeg er litt skeptisk på bok 2, for har alltid vært skeptisk til fortsettelser både innen bøker og film, fordi de har en tendens til å skuffe veldig. Men jeg fikk mersmak av Murakamis bøker, og håper den er i samme stil som den forrige boka.
Har også et håp om å få begynt på Galgedans av T.H. Håvardsen før uka er omme, men får se. Det er litt vanskelig å si når man leser i store bøker for tiden, så tar det som det kommer.
Ellers er det ikke mer å se på Tv for tiden sidenMagnus Carlsen Invitational er over, og det er ikke andre ting å følge med på. Så ser for meg at det blir en veldig lang uke og måned.
Øya man er nødt til å utvikle nesten fra scratch og utvikle i Animal Crossing: New Horizons har endelig fått 5 stjerner i vurdering. Jeg har spilt det siden 20. mars, da det kom ut, så det tok sin tid. Det er enda mer som må gjøres, så har i det minste det å være litt opptatt med. 😀
Noen ganger - når jeg aller ned i Internetthullet - virker det som om alle andre enn meg spiller Animal Crossing :)
SvarSlettDet har blitt trendy ja. Selv har jeg spilt Animal Crossing siden 2005 da Animal Crossing: Wild World kom ut, så det har blitt noen år. Det er jo barnslig, men så gøy. =)
SlettÅ være barnslig er sunt. Dessuten var du vel nærmest et barn i 2005 :)
SvarSlettAt du har noe å holde på med som er gøy - det er jo det beste, det gjør meg glad.
Haha, sant nok, og det er viktig å bevare barnet i seg. Selv prøver jeg å unngå voksenlivet så lenge som mulig, og det er bare fint å gjøre deg glad. =)
Slett:)
Slett