"Dette stedet har vært merkelig fra første stund," medga Max.
Jeg snudde meg og så opp mot hotellet. Mitt og mammas vindu lå helt ytterst i andre etasje, skrått under Max og Ralph. Både andre og tredje etasje hadde fire vinduspar. Jeg kunne ikke sette fingeren på det, men det var noe som ikke stemte.
Da jeg snudde meg mot Manda igjen, hadde hun e bekymret rynke i panna.
"Ærlig talt, Sebbe," sa hun. "Du har for mye fritid."
Morsomt og spennende konsept
Rundberg er en svensk forfatter som har kommet med en spøkelseskrimserie for unge lesere, hvor vi møter Sebastian, Manda og Max, som blir fort gode venner i Gjenferdets stemme. Gjenferdets stemme er første bok i Hekseknuten. I skrivende stund er det blitt utgitt to bøker i serien som kan fint leses som frittstående.
I første bok blir Sebastian tvunget til å være moren sin med på jobb. De skal tilbringe sommerferien på et gammelt hotell hvor også filminnspillingen skal foregå. Det er ikke Sebastian som er skuespilleren i familien, men moren hans. Faren hans er travel opptatt med sin nye familie, og derfor føler Sebastian seg litt splittet for tiden. På settet blir han kjent med Manda og Max. Manda er skuespillerdatteren til Sebastians mor, og Max er med faren på jobb. Faren hans har vært med i noen Hollywoodfilmer, og tror han er en stjerne av den grunn. Han er morsom å lese om fordi det er litt ironisk.
Det er noe med hotellet som gir Sebastian frysninger. Ikke bare fordi det er gammelt, men merkelige ting skjer som at strømmen går, og det er et rom der som han blir ekstra nysgjerrig på. Hvorfor? Både han, Manda og Max er svak for mysterier. Vil de klare å løse de rare hendelsene som oppstår?
Levende karakterer
Selve skremselselementene er ikke spesielt originalt eller skremmende, men likevel er det underholdende, mye på grunn av måten Rundberg skriver på, og persongalleriet er svært fargerikt, spesielt moren til Sebastian og faren til Max. De er noe for seg selv. Sebastian er veldig glad i moren sin selv om han også ofte skjemmes over henne. Sånn er det vel å være en ung gutt.
Boka er skrevet med mye humor, og det er også mye å kjenne seg igjen i fra en vennegjeng i den alderen, så sånn sett blir trekløveret realistiske, og det blir nesten som å være en del av dem, selv om man ikke er i målgruppen. Komedieaktig grøsser som byr på en dose mysterie.
(Bakpå):
Det siste Sebastian har lyst til, er å bli
med mamma på filminnspilling på et gammelt hotell. Det kommer til å bli
verden kjipeste sommerferie! Men snart forstår han at det er noe som
ikke stemmer på det forfalne badehotellet. Sammen med Manda, som spiller
datteren i filmen, og Max, sønnen til filmens superstjerne Ralp Becker,
begynner Sebastian å grave i mysteriet.
Om nettene hører de underlige lyder, filmteamet skremmes av strømbrudd og forvrengte filmklipp, og de ansatte får ikke lov av den ukjente eieren å snakke om hotellets historie. Og hvorfor eksisterer ikke rom 306, når Max bor på rom 308?
Om nettene hører de underlige lyder, filmteamet skremmes av strømbrudd og forvrengte filmklipp, og de ansatte får ikke lov av den ukjente eieren å snakke om hotellets historie. Og hvorfor eksisterer ikke rom 306, når Max bor på rom 308?
Gjenferdets stemme er første bok i serien
Hekseknuten - uhyggelig god spøkelseskrim.
Originaltittel: Vålnadens røst
Norsk tittel: Gjenferdets stemme
Forfatter: Johan Rundberg
Sjanger: grøss, krim
Målgruppe: barn, ungdom
Antall sider: 253
Forlag: Natur & Kultur
Norsk forlag: Mangschou
Utgitt: 2017
Min utgave: 2018 (Pocket)
Lest: 29. 10. - 06.11. 2019
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Underholdende, mye å kjenne seg igjen i av vennegjengen, og noen humoristiske øyeblikk.
Tittel: 3 Ikke spesielt original, men siden jeg er svak for grøssere, så må man bare få tak i boka likevel.
Omslag: 2 Det jeg liker aller minst av boka. Det blir for tegneserieaktig, og mangler stemning.
Baksidetekst: 4 Det som ga meg lyst til å lese boka, og er ikke for lang og avslørende.
Skrivemåte: 5 Det beste med boka. Han skriver med stor innlevelse, og man blir godt kjent med de man leser om. Det er nesten som å være en del av gjengen. Fin bruk av både stemning og humor.
Favorittkarakter: Sebastian. Han virker mest ekte og man blir mest kjent med ham. Det er mye å kjenne igjen i når man selv var i den alderen.
Persongalleri: 5 Morsom sammensetning av karakterer som gjør inntrykk og er svært levende.
Slutten: 4 En av de bedre avslutningene jeg har lest i for denne målgruppen i det siste, men savnet mer uhygge og undertoner.
Høydepunkt: Fin tempo og karakterdybde. En god blanding av stemning og humor, og det er mye å kjenne seg igjen i når det kommer til vennskap i ung alder.
Lavpunkt: Ordet grøste blir gjentatt vel mange ganger, og det hadde ikke skadet om forfatteren skapte enda mer uhygge. Tror den riktige målgruppen hadde tålt det.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2019
Spøkelsekrim kan være meget bra, og den trenger ikke være for voksne. Min favoritt i den kategorien er nok Odd Thomas. De bøkene er kjempefine og så vidt jeg husker har du lest dem du og?
SvarSlettEnig, og er svak for alt som har med spøkelser å gjøre. Synes det er et spennende tema generelt. =)
SlettDu husker mye. =) Jeg har lest Odd Thomas av Koontz, men ikke hele serien, bare den første. Jeg likte den og samtidig var den litt lunken. Er oppfølgerne verdt å undersøke nærmere?