I Bokhylla: Helgelektyre(309)

Reklame: Eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Blind Assassin av Margaret Atwood, Season of the Witch av Troy Taylor, Animorphia av Kerby Rosanes, The Whisper Man av Alex North og Ole Brumm Malebok er fra egen boksamling

Season of the Witch - Troy Taylor
The Whisper Man - Alex North
Verden som var min: Tyvetallet - Ketil Bjørnstad

Natt til onsdag leste jeg ut denne:

Hekseknuten 1: Gjenferdets stemme - Johan Rundberg

Jeg er for gammel for denne målgruppen, men hva gjør vel det? Horror er horror, og jeg er også nysgjerrig på hva lesere fra forskjellige målgrupper interesserer seg innenfor litteratur. Det skader ikke å holde seg oppdatert. Jeg likte denne bedre enn forventet. Den var kanskje ikke skremmende, men morsom og underholdende. Det er en type bok jeg ville ha kost meg med som liten.

Gjenferdets stemme er første bok i Hekseknuten som er en spenningsserie blandet med skrekk. Det minner meg litt om Grøsserne (Goosebumps) av R.L. Stine. Det er litt av samme tonen, bare at R.L. Stine var litt mer skremmende og tørrvittig. Det var min yndlingsserie som liten, og jeg har serien i hylla ennå fordi jeg er så knyttet til den.

Gjenferdets stemme er om Sebastian, også kalt Sebbe, som blir tvunget med til et gammelt hotell sammen med moren, fordi hun skal spille inn en psykologisk film som også har noen skrekkelementer i seg. Mon skulle tro det var spennende å være med på filmsett, men ikke for Sebastian som har vært med moren på jobb mange ganger før, og han ser ikke frem til å tilbringe sommeren der. På settet blir han venner med Manda og Max. Manda spiller i filmen og Max er sønn av en B-skuespiller som oppfører seg som en snobbete stjerne. Merkelige ting begynner å skje på hotellet. Strømbrudd, tekniske problemer og anspenthet blant skuespillerne. Vil Sebastian og vennene hans finne ut hva som foregår? En morsom og underholdende førstebok, og siden den var så underholdende, hadde det ikke noe å si at den ble noe forutsigbar.

Natt til torsdag begynte jeg å leseThe Whisper Man av Alex North, som foreløpig var en ukjent bok. Jeg følger ikke så mange bokanmeldelere på Youtube som før, men en YouTuber som jeg har fulgt lenge er ChapterStackss, og det var gjennom hennes kanal jeg først hørte om boka. Jeg følger hennes kanal fordi hun leser mye horror og psykologiske thrillere, hun også, og hun anmelder bøkene på en morsom og enkel måte.

Jeg har ikke kommet så langt i boka ennå, og dermed vet jeg ikke så mye om den. Så langt er den om far og sønn som flytter for å få en fresh start etter at hans kone døde fort og uventet. Begge strever med å komme over tapet på hver sin måte. De er glade i hverandre selv om deres forhold ikke er så tett som det burde være. Det er en avstand mellom dem. Det har det vært både før og etter det plutselige dødsfallet. For å prøve å komme over tapet, flytter de. De kan ikke bo i et hus med så mange minner. Det gjør for vondt. I mellomtiden er en gutt forsvunnet og politiet jobber på spreng for å finne ham.

Så langt er boka spennende og lettlest, men synes kanskje språket kanskje er litt barnslig? Mulig fordi sønnen til hovedpersonen som har mistet kona, er veldig ung. Jeg er likevel spent på fortsettelsen.

Forrige søndag begynte jeg å lese Season of the Witch av Troy Taylor som er basert på en sann historie. Om hva man tror på det eller ikke, er ikke så nøye. Jeg er syk etter slike ting fordi jeg synes det er fascinerende med slike historier. Historien skal ha skjedd i et småsted i Tennessee i 1817, og skal ha vart i fire år. Familien Bell blir terrorisert i sitt eget hjem av en usynlig kraft de kaller heks. Denne usynlige kraften herjer med dem med å lage lyder, krafsing, slåing, snakking og mye mer. Det er ikke fred å få. Det går mest utover en av døtrene deres, Betsy og så senere John Bell. Det tar livet av ham til slutt. Det er ingen avsløring med tanke på at det blir nevnt allerede i baksideteksten.

Jeg ble først kjent med denne historien ved å se filmen An American Haunting med Donald Sutherland og Sissy Spacek. Sissy Spacek er muligens mest kjent fra filmen Carrie som er basert på boka av Stephen King. An American Haunting ble produsert i 2005, og filmen gjorde meg interessert i historien.

Boka er ikke spesielt skremmende, men fascinerende. Jeg liker at den er skrevet på en nøktern måte, og at forfatteren stiller spørsmål underveis. Man får en god del bakgrunnshistorie også. Så det er interessant lesing så langt, selv om det er et sært tema, men jeg liker sære ting.

Ved siden av leser jeg fremdeles Verden som var min: Tyvetallet av Ketil Bjørnstad. Tror jeg blir ferdig med den i løpet av november for jeg har under tre hundre sider igjen. Han også skriver med en saklig tone som jeg liker, og det er spennende å lese om årene som har vært. Mye av store og små saker man har sett på nyhetene, blir frisket opp gjennom boka. Det er morsomt hva man husker på. Siden sist har jeg lest om: Prins Harry som får refs fordi han har på seg en naziuniform. Bjørnstad skriver bok om Ole Bull. Han kjenner på alderdom, både gjennom seg selv og ved å betrakte foreldrene sine. Kjell Inge Røkke blir mistenkt for å ha jukset til seg båtsertifikat. Forretningsmann Ole Christian Bach tar sitt eget liv. Nyheter om legionella skremmer. London blir utsatt for alvorlig terrorangrep. Orkanen Katrina slår til. Arbeiderpartiet prøver å ta tilbake makten. iPod blir nevnt. Angela Merkel overtar makten i Tyskland.

Neste gang jeg leser i boka av Bjørnstad, skal jeg begynne å lese om året 2006.

Sammen med en annen bokblogger leser jegThe Blind Assassin av Magaret Atwood, og synes det er for tidlig å oppsummere så mye om den for synes den er litt komplisert. Jeg har ikke lest så mye av den i denne uka fordi jeg har lest mer i de andre bøkene, men skal fortsette med den i helga.

Dette er bøkene jeg skal konsentrere meg videre om i helga, og tror ikke jeg rekker å begynne med noen nye, siden jeg leser tregere på engelsk. Det får bare ta den tiden det tar. 😊

Jeg har ikke bare lest i det siste, men også fargelagt. Siden sist gang har jeg fargelagt dette:

I Animorphia er det med også noen tegneoppgaver. Jeg er ikke så glad i å tegne. Jeg foretrekker da å male fremfor å tegne. Synes tegning er vanskelig, men jeg prøvde. Man ser godt forskjell på mine tegninger og Kerby Rosanes illustrasjoner.

Oppgaven var å fylle disse sommerfuglene med mønster og figurer, men siden jeg behersker maling bedre enn tegning, valgte jeg å fargelegge på en enkel måte istedet. Ser litt barnslig ut, men å tegne på samme måte som Kerby Rosanes eller finne på egne mønstre og figurer, er en utfordring. Så jeg valgt en lettvint løsning istedet.

Man ser godt forskjell på mine og Kerby Ronaes maneter ... Men de var morsomme å tegne.

Siden disse fargeleggingsbøkene for voksne er detaljerte og avanserte, er det godt med noe enklere av og til. Dermed fikk jeg tak i denne for moro skyld: