Hvis det er én ting jeg har lært i livet, er kraften som ligger i å bruke sin egen stemme. Jeg prøvde så ofte jeg kunne å si sannheten og sette søkelys på historiene til folk som ofte blir skjøvet til side.
Jeg og Michelle Obama har en ting til felles: Vi begge er januarbarn.Ung og lovende
Michelle LaVaughn Robinson Obama hadde bursdag i forrige uke den 17. januar og fylte 55 år. På denne korte tiden har hun rukket å gjøre og være veldig mye. Det er en kvinne mange føler en ærefrykt for og ser opp til, og det med god grunn. Hun er en dyktig kvinne innenfor mange områder.
For det første elsket hun å lære og gjøre nye ting, og var veldig skoleflink. Før hun møte ektemannen Barack Obama, har hun utført mange studier. Hun vokste opp under trange kår, men foreldrene hennes og broren hennes klarte seg bra. Hun vokste opp i Chicago hvor hun delte hus med grandtanten som eide huset. Michelle og familien hennes og grandtanten bodde i hver deres etasje. Hun tok pianotimer hos grandtanten som også var pianolærer, og de to gikk ikke spesielt godt overnes. Michelle viste seg å være veldig lærenem, og tanten hennes hadde visse krav. Det oppsto en slags kamp mellom dem. Gjerne kall det for en slags stille maktkamp. Fra Michelle Obama var liten har hun vist at hun er både sta og handlekraftig, eller "obsternasig" som hun selv kaller det i boka.
Støttende familie
Det er ikke bare barndommen hun snakker om, men også foreldrene sine, broren sin og studiene sine. Familien som alltid var bekymret for faren hennes som hadde MS. De prøver å få ham til lege, men han nekter. Til tross for bekymringer, prøver Michelle å bygge sitt eget liv med venner, skole og gå fra et vanlig tenåringsliv til å bli en voksen kvinne. Selv om hun kommer fra trange kår, har hun en veldig støttende familie og gjør det veldig bra, broren hennes også, som hun er nær venn med.
Det mest spesielle med Min historie er å lese om møtet mellom henne og Barack Obama, og å få vite hvor forskjellige de to egentlig er. Hun er som nevnt en handlekraftig dame som liker å ha mennesker rundt seg, og stresser for å komme seg hit og dit. Barack Obama kan bestille seg en hytte et sted for å være alene i noen månender for å skrive bok, gå slentrende fra sted til sted og ta det som det kommer, selv om han jobber hardt. Han kan å holde seg rolig i alvorlige situasjoner.
Strenge regler
Det er også en kjent sak at selv om man bor i Det hvite hus, kan man ikke gjøre akkurat som man vil. Fra før av vet jeg at man kan ikke åpne et vindu selv av sikkerhetsmessige årsaker. Litt morsomt at hun nevner at hun og Barack Obama nesten ikke fikk lov til å gå opp og ned trappene, og heller ta heisen for Secret Service ville ikke at de skulle skade seg ved å falle ned trappa eller noe. Hun nevner også at hun og Barack Obama ville at barna deres skulle leve et normalt liv, til tross for Secret Service har sine strenge regler.
Michelle Obama deler mye av seg selv som person, bakgrunn, fortid og nåtid i boka, men likevel føler jeg fremdeles at man ikke får ta del av den personlige plan. Man får et godt inntrykk av henne og lærer noe nytt underveis, men likevel føler jeg ikke at man blir godt kjent med henne som person. Man kommer ikke nær henne på en måte man skal gjøre gjennom biografier og memoarer. Så savnet mer dybde og åpenhet sånn sett.
Det er ingen tvil om at Michelle Obama er en imponerende kvinne. Jeg er større fan av mannen hennes, Barack Obama, men Michelle er ikke så verst hun heller. Liker det de tror på sammen. Å støtte de svake i samfunnet og mangfold, og sammen forandret de Det hvite hus til et mer åpent sted.
Det er litt av en reise hun har hatt hittil.
Bakpå:
Michelle Obama har levd et liv fylt med mening og store prestasjoner, og anses i dag som en av vår tids mest toneangivende kvinner. Som USAs førstedame, og den første afroamerikanske kvinnen som har hatt denne rollen, bidro hun til å gjøre Det hvite hus mer åpent og inkluderende, samtidig som hun inntok rollen som en innflytelsesrik forkjemper for jenter og kvinner i USA og i verden for øvrig, hun bidro til at familier nå søker å leve sunnere og mer aktive liv, og stod ved sin ektemanns side da han ledet USA gjennom mange av landets mest opprivende stunder. Underveis har hun vist oss noen uforglemmelige dansetrinn, triumfert i Carpool Karaoke og oppdratt to jordnære døtre under medias uforsonlige blikk.
I sine memoarer, en bok med dype refleksjoner og fascinerende historier, inviterer Michelle Obama leserne med inn i sin verden. Hun skildrer opplevelsene som har formet henne, fra barndommen på sørsiden av Chicago, via årene som utøvende yrkeskvinne hvor hun måtte balansere kravene til morsrollen mot kravene fra arbeidsplassen, til tiden hun tilbragte på verdens mest kjente adresse. Med ærlighet og vidd beskriver hun sine seiere og sine skuffelser, både de offentlige og de private, hun gir oss hele sin historie slik hun har opplevd den – med egne ord og på egne betingelser.
Min historie er en klok og åpenhjertig bok, og en uvanlig nær og intim betraktning fra en kvinne med sjel og substans, som konsekvent har overgått forventningene hun har blitt møtt med – og hvis historie har inspirert oss alle.
Originaltittel: Becoming
Norsk tittel: Min historie
Forfatter(e): Michelle Obama
Sjanger: selvbiografi, memoar
Målgruppe: voksen
Antall sider: 480
Forlag: Crown
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2018
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 03.01. - 12.01. 2019
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Spennende å lese om en dyktig og samfunnsengasjert kvinne.
Tittel: 2 Veldig kjedelig, spesielt den norske tittelen.
Omslag: 4 Vakkert bilde, men det er så typisk å ha bilde av seg selv når det gjelder selvbiografier.
Baksidetekst: 3 Unødvendig langt og forklarende.
Skrivemåte: 4 Engasjerende og småspennnende partier.
Favorittkarakter: Kan nesten ikke dømmes i en slik bok.
Slutten: 4 Vakkert og tankevekkende.
Høydepunkt: Lettlest så fort man kommer over barndomsdelen som alltid er litt tørt å lese i biografier generelt.
Lavpunkt: Alltid tørt å lese om barndommen uansett hvem man leser om, og følte ikke hun ble personlig nok i boka. Selv om hun deler mye og er ærlig i mange partier i boka, blir man ikke helt kjent med henne.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2019
Synd å lese en hel bio og likevel ikke føle at man kommer nært nok. Må føles litt bortkastet. Poenget bør jo være å komme bort fra - imponerende kvinne - til - kvinne - . Har uansett tenkt å lese denne på sikt, kun for å ha lest den. Vet ikke om jeg egentlig har så lyst.
SvarSlettDer beskrev du det jeg tenkte, " likevel ikke føle at man kommer nært nok".
SlettBoka er ikke bortkastet selv om man ikke blir så veldig godt kjent med henne, så det er bare å lese. Var interessant å lese om kampanjearbeid og få en liten dose amerikansk politikk. Selv om jeg ikke ble heftig og begeistret over boka, så er den verdt det. Spent på din mening hvis du bestemmer deg for å lese den. =) Har ikke sett så mange andre lese den.
Fin omtale. Leser denne nå. Og som deg og Michelle Obama er jeg et januarbarn:). Er ikke kommet lenger enn til da hun begynte på Princeton. Er spent på hva jeg synes etter å ha lest den ferdig. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til selvbiografier jf at da kan forfatteren fremstille seg selv og andre de har et nært forhold til i et for fordelaktig lys. Jeg valgte å kjøpe og lese den jf at jeg er nysgjerrig på henne. Hva er det med henne som gjør at hun er så populær utover å være kona til Barack Obama. Håper jeg får svar på det ved å lese boka.
SvarSlettHei, og fint med flere janauarbarn. =) Spent på flere meninger om denne boka, for det virker ikke som om det er mange som leser den. Er skeptisk til selvbiografier jeg også. Ofte er de svært tørre, men syntes ikke denne var det. Og du har rett. I selvbiografier er det kanskje lett å fremstille seg bedre og deres nærmeste enn de egentlig er? For da styrer man som regel innholdet av boka selv. Gleder meg til din omtale. =)
Slett