JUVDAL NATT TIL TIRSDAG 8. AUGUST 2017
EN LANG STUND er det stille. Helt stille.
Så hører jeg de prøvende skrittene. Gummisåler mot tregulv. Forsiktige steg.
De vet ikke hva som venter. Kanskje de ser for seg at jeg står inne på et av soverommene, bak en lukket dør, jeg står bredbeint og ruvende, med skuddklar hagle, med skjeftet presset hardt in i skuldergropen for å dempe rekylen, med pekefingeren krummet rundt avtrekkeren.
De aner ikke at jeg står nede i den iskalde jordkjelleren, skjelvende, livredd som en guttunge som er alene hjemme.
Lasaruseffekten er en varm, interessant og humoristisk thriller
med temaet om sjelen. Lever den videre etter
vår død? Vent litt. Jeg må bare sjekke om jeg har sjel først ...Nei da, jeg bare tuller ... eller gjør jeg det? Siden Tom Egeland kom ut med ny bok tidligere i høst, ville jeg lese hans forrige bok først, nemlig Lasaruseffekten. Jeg er ikke så pertentlig nøye på å lese bøker i kronologisk rekkefølge hele tiden, men siden jeg allerede hadde Lasaruseffekten liggende, var det en grei løsning å lese den først.
Lekende "lett"
Lasaruseffekten virker som en tung bok, ikke bare på grunn av sideantall, men også temaet. Overraskende nok var det ikke det. Egeland skriver lett og flytende. Man blir godt kjent med Bjørn Beltø. En usikker mann med masse selvironi som er lett å like. Han vet om sine sterke sider, også sine svakheter. Han får et oppdrag om å finne De dødes bok. Mange andre har vært på jakt etter manuskriptet før ham, og hvorfor vil oppdragsgiveren holdes utenfor offentligheten? Underveis i oppdraget får Bjørn tilsendt anonyme avisartikler om savnede barn. Hvem er de barna? Har de noe til felles? Hva er det den anonyme senderen prøver å fortelle ham? Flere ting oppstår. Blant annet kommer han kontakt med en mystisk kvinne som er veldig gåtefull, som han blir meget betatt av. Hun har en datter, Winona som er et spesielt barn. Bjørn blir informert om et medisinsk institutt hvor de forsker på hva som skjer når man dør, og om man vil huske tidligere liv. Finnes det et gen i kroppen vår som gjør til at noen av oss kan huske våre tidligere liv? Forskningsskremmeriet kaller de Lasaruseffekten. Vil Bjørn Beltø tro dem, på hans mystiske kvinne, eller er alt bare humbug og kanari? Og vil Bjørn Beltø gjøre alt for å redde den mystiske kvinnen og den like mystiske datteren hennes?
Har man lest bøker av Tom Egeland før, vet man omtrent hva man får, men det gjør ikke noe da de fleste av bøkene hans er underholdende, og det var denne også. Plottet er drivende god, karakterene er spennende å lese om, og det er umulig å ikke bli glad i Bjørn Beltø. Enkelte partier er forutsigbart, og man synes ikke boka er et stort mysterium sånn egentlig, men det er skrevet med intensitet. Man må bare lese noen sider likevel for å se om man har rett. Det er en slik type bok.
Tung, men interessant filosofering
Boka er delt opp i flere deler, og det var den tredje delen jeg slet mest med. Det er for filosofisk for min del. Jeg liker å filosofere om alt og intenting selv, men å lese om det kan bli noe tørt i lengden, så slet akkurat litt med den delen. Tror man på et liv etter døden selv? Lever sjelen og tankene videre selv om kroppen råtner opp og forsvinner? Jeg er både døpt og konfirmert, men er jeg religiøs? Ikke i det hele tatt. Jeg konfirmerte meg på grunn av tradisjon og ikke noe annet. Føler meg mer som ateist enn kristen, hvis jeg skal være ærlig. Selv om man ikke tror på dette "sprøytet", så er det interessant lesing, selv om det er noe småtørt og hinsides. Men det setter i gang en tankeprosess, og filosofering om alt og ingenting er av og til gøy, for man vet ikke hvor filosoferingen fører til. Det er bare morsomt å teste seg selv å tenke på både dype og latterlige ting. Ikke alt trenger å være så alvorlig hele tiden. Det er det man har spenningsbøker til. For å underholdes, filosofere og la seg rive med enten man tror på temaene man leser om, eller ikke.
Hva man tror på eller ikke ... fascinerende thriller er det uansett.
Bakpå:
EN MYSTISK TEKST KALT
DE DØDES BOK
Arkeolog Bjørn Beltø leter etter en flere tusen år gammel tekst kalt De dødes bok. Men han er ikke den eneste som jakter på det mystiske manuskriptet fra oldtiden. En hemmelig og farlig munkeorden er villig til å gå langt for å stanse ham.
ET FORSNINSPROSJEKT KALT
LASARUSEFFEKTEN
I USA er medisinske forskere i ferd med å avdekke hva som skjer med oss etter døden. Forskningsprosjektet har fått kodenavnet Lasaruseffekten, etter Bibelens Lasarus som ble vekket opp fra de døde etter fire dager i graven. Beltø avdekker snart en skremmende sammenheng mellom De dødes bok og Lasaruseffekten.
TOM EGELAND HAR SOLGT OVER
1,5 MILLIONER BØKER PÅ 25 SPRÅK
Originaltittel: Lasaruseffekten
Forfatter(e): Tom Egeland
Sjanger: thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 548
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2017
Min utgave: 2017 (Innbundet)
Lest: 16.09. - 26.98. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Interessant og får en til å filosofere litt over det man leser.
Tittel: 5 Spennende og veldig mystisk.
Omslag: 5 Like spennende og mystisk som tittelen, og liker fargekombinasjonene godt.
Baksidetekst: 4 Vekker nysgjerrigheten i stor grad.
Skrivemåte: 4 Godt driv, veldig engasjerende og det er liv i karakterene.
Favorittkarakter: Bjørn. En vittigper og har god selvinnsikt.
Slutten: 3 Fin avslutning, men ikke helt min type slutt.
Høydepunkt: Stor bok, men veldig lettlest. Fascinerende tema selv om man tror på det eller ikke, og fin humor. Likte også at han har med fakta og ordforklaringer. Det er spennende å få med seg.
Lavpunkt: Noen tunge partier her og der og forutsigbar handling, men det gjorde ikke noe.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 øker i løpet av 2018
Flott innlegg om boken synes jeg. Inspirerer meg til å lese flere bøker med Bjørn Beltø i hovedrollen Sirkelens Ende husker jeg som veldig god. Paktens voktere var god, men jeg synes den ble for lang. Det er det som har gjort at jeg ikke har fortsatt å lese bøker av Egeland. At det er så mange sider. Men de fenger jo. Særlig pga Bjørn Beltø. Jeg er nok mer en som må lese bøkene i rekkefølge. Ihvertfall de som står i bokhylla mi. Jeg har to bøker til i serien, Lucifers Evangelium og Nostradamus Testamente. Jeg må bare jobbe med meg selv om at det er mange sider, men mye bra i bøkene til Egeland.
SvarSlettTakk og hyggelig å se deg her igjen. Jeg har ikke lest så mange bøker fra Beltø serien. Bare den 13. disippel og siden jeg fikk den nyeste boka Codex, ga det meg en ypperlig sjanse til å få med Lasaruseffekten, noe jeg ikke angrer på. Beltø bøkene er gode, men liker Egelands andre bøker noen hakk bedre som Åndebrettet, Ragnarok og Skyggelandet. De tilhører som sagt ikke Beltø serien, men verdt å sjekke ut. Etter å ha lest Lasaruseffekten fikk jeg litt lyst til å få med meg flere bøker fra Beltøserien for liker humoren til Beltø godt og alt trenger ikke å være realistisk. =)
SlettHehe, er litt motsatt av deg når det gjelder størrelse på bøkene. Jeg foretrekker store bøker fremfor de små og selv om Lasaruseffekten er stor, var den veldig lettlest. Det føltes ikke uoverkommelig. Kos deg. =)