La meg ikke huske av Lisbeth Pettersen - det lønner seg å vite hva man driver med ...

---

    "Men hva pokker, Nina, har du blitt paranoid?" Ole Arne stikker det tynne ansiktet inn i sprekken og gliser stygt. Naboen fra tredje. Jeg blir glad. Dytter trynet hans ut, smeller igjen døren og åpner den på vid gap.
    "Må du skremme vettet av meg, Ole Arne. Kan du ikke ringe først, sånn som normale folk gjør."
    "Ringe deg? Du tar jo ikke telefonen lenger. Jeg trodde du hadde flytta, eller strøket med, men så hørte jeg at det smalte i døra di."
    Jeg er varm og ør. Det kjennes godt å være nær et vennlig og totalt ufarlig menneske. Ole Arne forstiller seg aldri. Han er seg selv, åpen og direkte. Uten skjult agenda, og han er til og med engasjert. Det er akkurat det jeg trenger nå. En venn jeg kan betro meg til.

---

Det er lenge siden en thriller har sjokkert og overrasket meg. Det gjør heller ikke denne.

Det er altfor lenge siden en thriller har sjokkert meg med sine avslutninger. Det er et savn, og jeg leter fremdeles etter en slik type avslutning. La meg ikke huske var ikke en sjokkerende thriller for min del. Avslutningen ble for forutsigbar, men en stødig, engasjerende og humoristisk thriller var det.

Hva eller hvem er fellesnevneren?
Tre mekige menn er fanget inne et ukjent sted og de ankommer ikke dit samtidig. De vet ikke hvorfor de er der, hvem eller hvordan de har havnet der, og må leve av lite mat. Det går ut over fysikken, og også psyken. Noen av dem går ikke overens, og det er begrenset med plass. De forsøker å gå overens, og lister seg nesten på tå rundt hverandre. Hvor lenge kommer de til å være der? Kommer de til å være innestengte til de dør, og hvem står bak?

Samtidig strever en kvinne i begynnelsen av førtiårene med hukommelsestap. Hun husker ikke noe fra den siste tiden fordi hun nettopp har vært i en alvorlig trafikkulykke. Denne kvinnen heter Nina Berger og er klimaforsker. De andre vil at hun skal ta det med ro og la hukommelsen komme tilbake på en naturlig måte, men Nina har ikke tid. Det er noe som uroer henne. En av grunnene er at hun kommer hjem til en rotete leilighet. Var det et tilfeldig eller et planlagt innbrudd? Og hvorfor er politiet så ivrig etter å snakke med henne? Er det på grunn av innbruddet, eller er det noe annet?

Fascinerende persongalleri
La meg ikke huske er svært engasjerende lesestoff, selv om det var noe forutsigbar for min del. Følte ikke det gjorde noe da karakterene i seg selv var spennende å lese om. Er heller ikke spesielt glad i kvinnelige hovedroller av en eller annen grunn, men synes Nina var litt vittig. Hun er også en sterk karakter som ikke gir seg så lett. Hun er ikke den som overtales av andre. Syntes det var mest spennende å lese om de innestengte mannfolka, som gradvis blir rarere og rarere, og rådville av hele situasjonen. Man bare venter på at en av dem skal klikke, eller at noe forferdelig skal skje. Det er nesten som å liste seg på tå sammen med dem, og føle på den klaustrofobien.

Boka har en god og lett flyt. Det veksles som nevnt mellom Nina Berger, og de innestengte karene. Mennene får etter hvert en mystisk film som de setter på. Det gir dem en slags pekepinn på at de må bli flinkere til å sette seg inn i jobbene deres, og vite hvem og hva de jobber for, og vite om eventuelle konsekvenser. Disse mennene består også av sterke personligheter, og det kan bli trangt på de få kvadratmeterne de er innestengt i. Man bare venter på hvem som knekker sammen først av dem.

Som sagt, La meg ikke huske er hverken sjokkerende eller original, men underholdende. En thriller med viktig tema og tempo.

---

Bakpå:


KLIMAFORSKER NINA BERGER, 41 år, våkner på Ullevål sykehus med hukommelsestap etter en kollisjon. Når hun kommer hjem, finner hun leiligheten endevendt, men ingenting er stjålet.

Tre menn er bedøvet, kidnappet og våkner opp innestengt i en kjeller. Christian Falchner og Georg Moen er finanstopper, Bjørn Gran er sjef for oljeselskapet Noroil.

Vil Nina få hukommelsen tilbake, slik at hun kan stp opp mot det som truer henne? Vil de tre mennene i kjelleren bli reddet?

LA MEG IKKE HUSKE ER EN THRILLER MED HØYT spenningsnivå, en sterk kvinne og en truet maktelite. Denne thrilleren vil overraske deg.

---

Originaltittel: La meg ikke huske
Forfatter(e): Lisbeth Pettersen
Sjanger: thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 331
Forlag: Juritzen
Utgitt: 2018
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 14.10. - 20.10. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Småkreativt, engasjerende, men ikke sjokkerende eller overraskende.
Tittel: 5 Man blir jo nysgjerrig på hva den personen ikke vil huske.
Omslag: 4 Litt oppbrukt med øyet, men stemningsfullt. Likte baksiden mye bedre. Synes det var kulere.
Baksidetekst: 3 Høres litt ut som andre thrillere jeg har lest, men velger å gi den en sjanse likevel.
Skrivemåte: 4 Engasjerende, og liker vekslingen mellom hovedpersonen og de innestengte mennene.
Favorittkarakter: Mange gode karakterer, men ingen favoritt, dessverre.
Slutten: 3 Som forventet og overrasket ikke meg. Savner thrillere som overrasker, men følte ikke at det ødela noe for resten av leseopplevelsen.
Høydepunkt: Veldig lettlest thriller som tar opp et viktig tema, og vittig hovedperson.
Lavpunkt: Noe forutsigbart for min del, men som sagt gjør det ikke noe da thrilleren hadde et fint og flytende tempo. Savnet også mer bakgrunnshistorie av mange av karakterene for noen av dem blir noe diffuse. 
Terningkast: 4

---