Etter noen dager på Camp Mølla kom troppssjefen og spurte om noen hadde lyst på et litt annerledes oppdrag. All bagasjen til gjengen som hadde tjenestegjort før oss, skulle fraktes til Makedonia for deretter å bli fraktet med fly hjem til Norge. På denne tiden var det fortsatt store uroligheter mellom makedoniske regjeringsstyrker og albansk gerilja, så lastebilsjåføren var nødt til å få bistand i form av væpnet sikring. Jeg var gira på en historie jeg kunne fortelle når jeg ble gammel, og meldte meg frivillig.
De fleste kjenner til Stian Thorbjørnsen, bedre kjent som Staysman, siden han har vært mye i media de siste årene.Selv ser han på seg selv som musiker, men jeg "kjenner" ham best som realitydeltager, for har ikke hørt så mye av musikken da det ikke er min type musikk. Jeg foretrekker svart metal og mørkere toner. Men ser en del realityprogrammer da det er det som produseres mest av nå om dagen, og har sett ham i mange av disse programmene. De aller fleste kjenner ham som Paradise - Stian siden han slo gjennom som Paridise Hotel deltager for noen år siden, og fra da av har han vært med på det meste. Senest var han med i Farmen kjendis, og han bruker rammen av Farmen som bakgrunn i begynnelsen for sin selvbiografi. Starten av boka er han på vei til gården med de andre kjendisene, og i boka forteller han fra sin ungdom og nåtiden, noe han forteller med humor og alvor.
Burde det ha vært aldersgrense på å gi ut selvbiografi?
Det virker som om de fleste gir ut selvbiografier for tiden, spesielt bloggere og youtubere, og de fleste er ikke gamle, knapt nok i tyveårene. Er man "gammel" nok til å skrive selvbiografi da? Med sevlbiografier tenker jeg på de i sytti-åttiårene siden de har levd en stund. Hva har de yngre å bidra med i selvbiografier? Stian Thorbjørnsen er riktig nok eldre enn fleste bloggere og youtubere, men synes fremdeles han er for ung til å skrive en slik bok. Han er i trettiårene, og har gjort mye, men er det "nok" å skrive bok om? Å skrive selvbiografier virker for lett nå til dags, men det er bare min mening.
Staysman er mest kjent for sin humor og en som gjør litt drøye til. Han er ikke redd for å by på seg selv i enhver situasjon, og man er den man er. Men som alle andre har han også en alvorligere og dypere side, selv om det ikke alltid vises så godt de gangene vi ser ham på Tv.
I begynnelsen forteller han sin elsk til musikk og Metallica. Han havner også i en konflikt med en guttegjeng etter å ha laget en låt om dem, som skaper konflikten. Men det hindrer ham ikke fra å lage og skrive musikk både på egen hånd og sammen med andre. I voksen alder har han fremdeles lidenskap for musikk, og sammen med en kompis prøver de å slå gjennom så godt de kan til tross for mange nederlag. De er med i en Se og Hør konkurranse som går ut på å laste opp en låt, og de får så vidt foten inn i plateselskapet Sony, men ting blir ikke lettere av den grunn. Å leve som artist er på lånt tid, virker det som. Men likevel gir de ikke opp, fordi det er musikk de vil drive med uansett hva de nærmeste prøver å fortelle dem, både når det gjelder angående deres alder og fremtid.
Depresjon og alkoholmisbruk
Stian Thorbjørnsen forteller også åpent om deperesjonen som rammet ham i 2011. Hvor han bare drakk hos en kompis, og han stilte spørsmål angående sin egen fremtid og diverse, men det er alltid musikken som har holdt ham gående. I en lang periode var han også i Forsvaret hvor han ble sendt til forskjellige utsatte land. Husker han fortalte så vidt om den perioden i programmet Dama til, hvor Live Nelvik er programleder. Der hun er dama til diverse kjendiser for en periode for å få et innblikk i livene deres. Det var første gang jeg så en alvorlig side av ham.
Det som irriterete meg mest angående denne selvbiografien er ordet typ som dagens ungdom bruker istedet for å si omtrent. Jeg er gammeldags og synes ikke at typ er ett ord, og det blir gjentatt opptil flere ganger. Synes det ordet er like feil som å si dems istedet for deres, bare for å bruke et eksempel. Følte også at selvbiografien var noe hastverkaktig i enkelte partier. Kunne ha tenkt meg å lese mer om perioden han drakk for mye alkohol og hvordan han kom seg ut av den sirkelen. Det står noe om det, men hadde vært fint om han hadde vært enda mer åpen om det for å bli bedre kjent med ham, også i vonde tider. Syntes han skrev veldig lite om depresjonen og drikkingen i forhold til alt det andre.
Alt i alt, likte jeg selvbiografien noen hakk bedre enn jeg hadde trodd med tanke på at jeg ikke er noen fan, men som bare har sett ham i diverse realityprogrammer, siden det produseres så mange realityshow nå til dags. Kampen for tilværelsen er både varm, jovial og jeg liker også hans motto. Ikke det å være moro hele tiden og slikt, men selv om man ikke har talent for det ene og det andre, er det viktig å ha ambisjoner. Noe jeg er veldig enig i.
Bakpå:
Paradise Hotell Melodi Grand Prix
Popstjerne Skal vi danse
Robinsonekspedisjonen
VG-LISTA FARMEN
Stian "Staysman" Thorbjørnsen er kjent fra de største realityprogrammene på TV. Han har kledd seg naken, hisset på seg anmeldere, vært utrp, tatt skrytetatoveringer og vært full på jobb.
Men han har også sett en barnemorder i øynene, solgt til platina ni ganger, grått da alle trodde han lo,m og sjarmert bestemødre på parketten. Nå skal han i FARMEN vise alle at han kan drive en bondegård.
Hvordan gikk Stian "Staysman" Thorbjørnsen fra å vøre "tullingen" som rølpet i bar overkropp, til å bli gutten alle liker? Dette er sannheten om hans kamp for tilværelsen.
Originaltittel: Kampen for tilværelsen
Forfatter(e): Stian Thorbjørnsen
Sjanger: selvbiografi
Målgruppe: voksen
Antall sider: 223
Forlag: Juritzen forlag
Utgitt: 2018
Min utgave: 2018 (Pocket)
Lest: 07.09. - 12.09. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 2 Morsomt og småalvorlig.
Tittel: 4 Kreativt at han bruker Farmen som en slags ramme for boka.
Omslag: 2 Kanskje litt stygt å si, men det virker litt harry, noe som muligens også er meningen?
Baksidetekst: 3 Beskriver boka veldig godt, og litt morsomt at nesten alle staver Paradise Hotel feil.
Skrivemåte: 3 Enkelt og greit. Litt dybde, men ordet typ blir gjentatt veldig mange ganger.
Favorittkarakter: Kan ikke dømmes i en slik bok.
Slutten: 3 Klar tale og liker mottoet hans.
Høydepunkt: Veldig lettlest og man blir kjent med nye sider av ham, både de morsomme og alvorlige. Også spennende å lese om hans tid i Forsvaret.
Lavpunkt: Visste mye fra før gjennom realityprogrammer han har vært med på før, og noen partier er veldig repetive. Bakgrunnshistorie for alle tatoveringene er heller ikke like fascinerende.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 øker i løpet av 2018
Spanande, denne sjølvbiografien har gått meg hus forbi. Eg kjenner han og som reality-deltakar, men ein veldig sympatisk ein. Har høyrt han touche innom det militære livet, og då har det kome fram ein heilt annan Staysman. Skulle gjerne lese eller høyrt meir om dette og dei tinga han har slitt med for å få nyansert biletet, men han har kanskje mest lyst til å vera hurragutt. Samd i det du seier om eventuell nedre aldersgrense for å gi ut sjølvbiografi, vonleg har ein fleire år å utretta store og små ting på.
SvarSlettJa, man er ikke vant til å se hans alvorlige side, men den får man se mer av i boka. Så den er fin å lese på den måten, fordi man ser da en annen Staysman. Biografien er ikke den beste boka jeg har lest, men den er underholdende og alvorlig. =)
Slett